Publisert 15. januar 2025
— Økningen i andelen på arbeidsavklaringspenger (AAP) må sees i sammenheng med det høye sykefraværet. Spesielt langtidssykefraværet har økt betydelig, og flere av disse vil derfor gå over til å motta AAP. Målet med arbeidsavklaring er å undersøke muligheter for å komme tilbake i arbeid, og på den måten forhindre at de blir en del av uførestatistikken, sier direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen.
Ved utgangen av 4. kvartal 2024 var det 13 583 mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) i Rogaland. Dette tilsvarer 4,3 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Snittet for landet var på 4,5 prosent. Fra samme tid i 2023 har andelen i Rogaland økt med 3,4 prosent, eller med 476 personer.
— Selv om andelen AAP-mottakere i Rogaland er noe lavere enn gjennomsnittet i Norge, er det viktig at vi jobber for at flest mulig kommer tilbake i arbeid. Vi ser at mange kan lykkes ved å skaffe seg ny kompetanse, eller bruke sin kompetanse i andre typer jobber, sier Haftorsen.
For de under 30 år økte antallet med 95 personer, eller 3,4 prosent fra 4 kvartal 2023, og utgjør nå 2 891 personer. Det tilsvarer en andel på 3,9 prosent av befolkningen. Andelen AAP-mottakere under 30 år i Rogaland er noe høyere enn snittet for landet som er på 3,7 prosent.
Flest har psykiske lidelser
Psykiske lidelser utgjør den største diagnosegruppen med 44,1 prosent av mottakerne. Til sammenligning var andelen i fjor på 43,3 prosent. Det er lettere psykiske lidelser som i størst grad driver økningen. Dette er samme trenden som vi ser for legemeldt sykefravær.
For AAP-mottakere mellom 18-29 år var andelen med psykiske lidelser på 72,5 prosent.
— Det er viktig at unge kommer tilbake i arbeid, og ikke faller utenfor arbeidslivet lengre enn nødvendig, sier Haftorsen.
Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt den nest største diagnosegruppen på 27,6 prosent, etterfulgt av mindre grupper som allment og uspesifisert med 7,5 prosent.
— Det er for tiden stor etterspørsel etter arbeidskraft, noe som også gir muligheter for AAP-mottakere til å finne ny jobb. Jeg oppfordrer derfor arbeidsgivere til å være åpen for kandidater med hull i CV-en, sier Haftorsen.
Høyest andel i Haugesund
Haugesund hadde høyest andel AAP-mottakere med 5,1 prosent, etterfulgt av Sandnes og Kvitsøy med 4,9 prosent, og Klepp og Karmøy med 4,8 prosent. Lavest andel hadde Utsira, Hjelmeland og Vindafjord, med henholdsvis 1,5 prosent, 2,0 prosent og 3,0 prosent. Av de mest befolkningsrike kommunene hadde Sola lavest andel med 3,5 prosent. Stavanger hadde 3,7 prosent.
— Alderssammensetning, næringsstruktur og utdanningsnivå er faktorer som kan forklare noe av forskjellene mellom kommunene, sier Haftorsen.
Fakta
Om arbeidsavklaringspenger
AAP sikrer inntekten i perioder en person har behov for hjelp fra Nav på grunn av sykdom eller skade.
Målet er at den enkelte sammen med Nav avklarer mulighetene for å beholde eller komme i arbeid. Personen bidrar til å nå det målet ved å for eksempel prøve ut ulike behandlinger, jobbsituasjoner eller tilegne seg ny kompetanse.
Som hovedregel må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent til alle typer arbeid for å ha rett på arbeidsavklaringspenger. Les mer om arbeidsavklaringspenger (AAP)
Les mer: Hva er arbeidsavklaringspenger (AAP)?
Kontaktperson: Susanna Mathea Arsky (47 90 04 20, susanna.mathea.arsky@nav.no)