Publisert 16. august 2024
— At 9 prosent av Rogalendinger i arbeidsfør alder mottar uføretrygd er bekymringsfullt. Det er bra for folk å ha en jobb og det er viktig for samfunnet. Nav kan hjelpe på mange måter slik at flere kan være i arbeid selv om de har helseplager, sier direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen.
Ved utgangen av 2. kvartal 2024 mottok 28 448 personer uføretrygd i Rogaland. Det tilsvarer 9,0 prosent av befolkningen, og er på samme nivå som ved utgangen av 2. kvartal 2023. Samtidig har antallet økt med 380 personer det siste året. Snittet for landet var på 10,5 prosent, og det var kun fylkene Vestland, Oslo og Akershus som hadde lavere andel enn Rogaland med henholdsvis 8,9 prosent, 6,3 prosent og 7,6 prosent av befolkningen.
Kvinner utgjør den største andelen av mottakerne med 60 prosent. For de under 30 år er bildet motsatt, hvor 56 prosent av mottakerne er menn.
— Selv om det er variasjoner i andelen uføretrygdede menn og kvinner, er det psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser som i størst grad preger begge gruppene, sier Haftorsen.
Blant mottakerne var 1 900 personer under 30 år, en nedgang på 0,6 prosent fra året før. Antallet utgjorde 2,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 29 år, og er på et lavere nivå enn snittet for landet som er på 2,7 prosent. På samme tid i fjor var andelen i Rogaland på 2,6 prosent.
— Nedgangen i antall unge uføre ser vi i sammenheng med lovverksendringene for arbeidsavklaringspenger. Det er altså flere som mottar AAP over lengre tid, noe som utsetter overgangen til uføretrygd. Denne gruppen er også prioritert i arbeidet hos Nav. Vi håper at dette gjør at flere unge kommer ut i arbeid, forklarer direktør Merethe P. Haftorsen.
Forskjeller mellom kommunene
I Rogaland var det de tre Dalane-kommunene Lund, Sokndal og Eigersund som hadde høyest andel uføre. I Lund mottok 15,7 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år uføretrygd, Sokndal 13,9 prosent og Eigersund 12,1 prosent. Lavest andel uføre hadde Sola og Stavanger med henholdsvis 6,6 og 7,4 prosent. Av de store kommunene hadde Karmøy og Haugesund de høyeste andelene med 12,1 prosent og 11,0 prosent av befolkningen.
– At det er forskjeller mellom kommunene har ulike forklaringer, men vi vet at flere faktorer spiller inn på uføreandelene, deriblant alderssammensetning, utdanningsnivå, næringsstruktur og lokalt arbeidsmarked, sier Haftorsen.
