Ved utgangen av august var det registrert 4 828 helt ledige i Rogaland, tilsvarende 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Rogaland ligger under landsgjennomsnittet på 2,0 prosent. Sammenliknet med samme måned i fjor økte antall helt ledige med 444 personer. Fra forrige måned gikk antall helt ledige litt ned, også når vi justerer for normale sesongvariasjoner. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, utgjorde i august 5 907 personer, tilsvarende 2,2 prosent av arbeidsstyrken. Dette er en oppgang fra forrige måned, også justert for normale sesongvariasjoner.

— Økningen i bruttoledigheten skyldes at vi har flere på arbeidsrettede tiltak, sier Haftorsen.  

2 703 av de helt ledige hadde innvandrerbakgrunn, noe som tilsvarer 56 prosent av de helt ledige. Denne gruppen har økt med 447 personer fra i fjor, men synker med 110 personer fra juli.

— Vi registrerer også at stadig flere ukrainske fordrevne kommer i jobb. Dette er en positiv utvikling, sier Haftorsen.

Flest helt ledige var det innen industri (501), reiseliv og transport (455), serviceyrker og annet arbeid (446) og butikk- og salgsarbeid (439).

Lav arbeidsledighet i flere kommuner

Av de store kommunene hadde Strand og Sandnes høyest andel helt ledige med henholdsvis 2,4 og 2,1 prosent, etterfulgt av Randaberg, Stavanger og Haugesund med 2,0. Blant de mest befolkningsrike kommunene hadde Karmøy lavest andel med 1,3 prosent.

Nesten 3000 utlyste stillinger

I august ble det utlyst 2 943 ledige stillinger. Antall ledige stillinger ligger på omtrent samme nivå som i fjor når vi korrigerer for antall virkedager. Flest ledige stillinger var det innen helse, pleie og omsorg (705), butikk- og salgsarbeid (352) og ingeniør- og ikt-fag (280). Etter enkeltyrker er det flest utlyste stillinger etter butikkmedarbeidere (255).

— Det er mange ledige stillinger med ulike krav til formell kompetanse. Dette gir gode muligheter for de som står utenfor arbeidslivet, sier Haftorsen.

Sesongjusterte tall

Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.

Se vedlagte oversikter for mer informasjon.