Publisert 9. februar 2024
1 881 personer under 30 år er uføre i Rogaland. Det er en nedgang på over 2 prosent det siste året, viser ferske tall fra Nav.
Ved utgangen av 2023 mottok 28 125 personer uføretrygd i Rogaland. Dette tilsvarer 8,9 prosent av befolkningen i alderen 18 til 67 år. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor, har antallet økt med 264 personer, noe som utgjør en økning på 0,9 prosent. Andelen holder seg uendret i forhold til forrige kvartal. På landsbasis mottar 10,4 prosent av befolkningen uføretrygd. Kun Oslo og Akershus har lavere andel med henholdsvis 6,3 prosent og 7,6 prosent. Vestland har samme andel som Rogaland.
Blant mottakerne av uføretrygd er kvinner i flertall, og utgjør 59 prosent av totalen. Imidlertid er situasjonen annerledes for de under 30 år: 56 prosent er menn.
– Årsakene til uføretrygd er komplekse, og varierer mellom aldersgruppene. De vanligste årsakene til uføretrygd er psykiske lidelser og muskel- og skjelettsykdom. Dette gjelder for både Rogaland og resten av landet, sier Merethe P Haftorsen, direktør i Nav Rogaland.
1 881 av mottakerne er under 30 år. Det er en nedgang på 40 personer, eller 2,1 prosent fra året før. Sammenlignet med forrige kvartal, er nedgangen på 10 personer. Antallet unge mottakere tilsvarer en andel på 2,6 prosent av befolkningen mellom 18 og 29 år, og er på samme nivå som snittet for landet.
– Vi gleder oss over at vi det siste året har sett en svak reduksjon i antallet unge uføre. Konsekvensene er store både for den enkelte og for samfunnet når unge faller utenfor arbeidslivet, sier Haftorsen.
Dalane-regionen har størst andel uføretrygdmottakere
Tre kommuner fra Dalane-regionen har høyest andel uføretrygdmottakere i fylket. Lund har 15,3 prosent, Sokndal 13,8 prosent og Eigersund 12.3. Blant de mest befolkningsrike kommunene har Sola den laveste andelen med 6,6 prosent og Stavanger med 7,4 prosent. Sandnes har 8,4 prosent. I motsatt ende finner vi Karmøy med 12,2 prosent og Haugesund med 10,9 prosent.
– Det er ulike forklaringer på hvorfor det er så stor forskjell mellom kommunene, men vi vet at alderssammensetning, utdanningsnivå og næringsstruktur har innvirkning på uføreandelene, sier Haftorsen.