Per mars 2024 var det 13 275 mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) i Rogaland. Det tilsvarer 4,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Andelen på landsbasis var på 4,3 prosent. På samme tid i fjor var andelen 4,1 prosent. Antallet har økt med 616 personer det siste året. 

Over 60 prosent av AAP-mottakerne var kvinner. 2 904 personer, tilsvarende 22 prosent har innvandrerbakgrunn. 2 852 av mottakerne var under 30 år. Det tilsvarer 3,8 prosent av befolkningen mellom 18 og 29 år, opp fra 3,7 prosent i fjor. Dette er noe høyere enn andelen på landsbasis som er 3,6 prosent. 

—Vi vet at denne gruppen har verdifull kompetanse, som kan nyttiggjøres i et arbeidsmarked som for tiden har mange ledige stillinger, sier Merethe P. Haftorsen. 

Flest mottar AAP for psykiske lidelser 

Av de store diagnosegruppene utgjorde psykiske lidelser den største gruppen med 43,7 prosent. Psykiske lidelser økte med 6,6 prosent – størst økning så man i lettere psykiske lidelser. Muskel- og skjelettlidelser utgjorde 28,2 prosent. Sammenliknet med i fjor er det størst prosentvis endring innen allment og uspesifisert og sykdommer i luftveiene. Nesten hele økningen innen allment og uspesifisert er slapphet/tretthet. 

Blant de unge under 30 år, økte antallet personer med psykiske lidelser til 73,1 prosent av mottakerne. Gruppen unge på AAP skiller seg fra de andre mottaksgruppene ved at den nest største diagnosegruppen er allment og uspesifisert med 8,0 prosent. Muskel – og skjelettlidelser utgjorde 7,3 prosent hos de unge. 

— Det er urovekkende at andelen unge med psykiske lidelser stadig øker. Vi vet at det er helsefremmende å være i arbeid, og det er avgjørende for samfunnet at flest mulig inkluderes i arbeidslivet, sier Haftorsen. 

Psykiske lidelser for de unge har siden i fjor økt med 5,8 prosent, mens allment og uspesifisert har økt med 18,7 prosent. 

Haugesund og Karmøy hadde høyest andel på AAP 

Høyest andel av AAP-mottakere hadde Haugesund og Karmøy (begge med 4,9 prosent), Sandnes og Gjesdal (begge 4,8) og Strand (4,7). Kommunene med lavest andel var Utsira (0,7), Hjelmeland (2,4), Vindafjord (3,4) og Sola (3,5). Stavanger hadde også en andel som var lavere enn fylkessnittet (3,6). 

— Forskjellene mellom kommunene kan blant annet forklares ved å se på faktorer som alderssammensetning, utdanningsnivå, og næringsstruktur, sier Haftorsen.