Publisert 15. oktober 2024
— Flere og flere mottar arbeidsavklaringspenger som følge av psykiske lidelser, og trenden ser ikke ut til å snu. Grunnene til dette er sammensatte, men vi vet at å foreskrive utenforskap til personer som trenger fellesskap kan forverre problemene for mange, sier direktør i Nav Rogaland, Merethe P. Haftorsen.
Ved utgangen av 3. kvartal 2024 var det 13 269 mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) i Rogaland. Dette tilsvarer 4,2 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Snittet for landet var på 4,4 prosent. Fra i fjor har andelen i Rogaland økt med 3,4 prosent, eller 442 personer.
For de under 30 år økte antallet med 3,5 prosent fra i fjor, og utgjør nå 2 869 personer. Det tilsvarer en andel på 3,8 prosent av befolkningen. Andelen AAP-mottakere under 30 år i Rogaland er høyere enn snittet for landet som er på 3,6 prosent.
— Selv om andelen AAP-mottakere i Rogaland er noe lavere enn i landet, er det viktig at vi jobber for å forhindre at man fortsetter videre på uføretrygd. Vi ser at mange nyter godt av å vurdere karriereskifte, eller å fullføre videregående opplæring, sier Haftorsen.
22 prosent av AAP-mottakerne har innvandrerbakgrunn. For de under 30 år, er andelen på 8 prosent.
Aldri har andelen med psykiske lidelser vært høyere
Antall mottakere med psykiske lidelser økte med 6,5 prosent fra i fjor. Psykiske lidelser utgjør den største diagnosegruppen med 44,3 prosent av tilfellene – den høyeste andelen registrert. Til sammenligning var andelen i fjor på 43,0 prosent. Det er lettere psykiske lidelser som i størst grad driver økningen. Dette er samme trenden som vi ser for legemeldt sykefravær.
— Det siste tiåret har vært sterkt preget av at diagnosegruppen psykiske lidelser øker kontinuerlig. Sett opp mot at antallet AAP-mottakere innenfor denne gruppen også stiger, er dette en urovekkende trend, forteller direktøren.
Antallet med muskel- og skjelettlidelser, som er den nest største diagnosegruppen, har en svak nedgang fra i fjor. Andelen utgjør nå 27,6 prosent av alle tilfellene, sammenlignet med 28,8 i fjor. Diagnosegruppen allment og uspesifisert økte med 9 prosent fra i fjor, og er den diagnosegruppen med størst relativ økning. Andelen utgjorde 7,4 prosent, opp fra 7,0 prosent.
— Det er for tiden stor etterspørsel etter arbeidskraft, og derfor gode muligheter for AAP-mottakere til å returnere til arbeidslivet. Jeg oppfordrer derfor arbeidsgivere til å være åpen for kandidater med hull i CV-en, sier Haftorsen.
De tre største enkeltdiagnosene blant AAP-mottakerne er depressiv lidelse, slapphet/tretthet og utbredte muskelsmerter/fibromyalgi, med henholdsvis 1 766, 692 og 625 personer.
Også for de under 30 år økte antallet med psykiske lidelser og allment og uspesifisert, som er de største diagnosegruppene for de unge, med henholdsvis 72,7 og 7,7 prosent av mottakerne.
— Det er viktig at unge kommer tilbake i arbeid, og ikke faller utenfor arbeidslivet lengre enn nødvendig, sier Haftorsen.
Høyest andel i Haugesund
Haugesund hadde høyest andel AAP-mottakere med 4,9 prosent, etterfulgt av Sandnes med 4,8 prosent, og Klepp, Kvitsøy og Karmøy som alle hadde 4,7 prosent. Lavest andel hadde Utsira, Hjelmeland og Vindafjord, med henholdsvis 0,7 prosent, 2,2 prosent og 3,0 prosent. Av de mest befolkningsrike kommunene hadde Sola lavest andel med 3,5 prosent. Stavanger hadde 3,6 prosent.
— Alderssammensetning, næringsstruktur og utdanningsnivå er faktorer som kan forklare noe av forskjellene mellom kommunene, sier Haftorsen.
Fakta
Om arbeidsavklaringspenger
AAP sikrer inntekten i perioder en person har behov for hjelp fra NAV på grunn av sykdom eller skade.
Målet er at den enkelte sammen med NAV avklarer mulighetene for å beholde eller komme i arbeid. Personen bidrar til å nå det målet ved å for eksempel prøve ut ulike behandlinger, jobbsituasjoner eller tilegne seg ny kompetanse.
Som hovedregel må arbeidsevnen være nedsatt med minst 50 prosent til alle typer arbeid for å ha rett på arbeidsavklaringspenger. Les mer om arbeidsavklaringspenger (AAP)