For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det korrigert for sesongvariasjoner som skyldes influensa og bevegelige helligdager.  

Sammenlignet med 4. kvartal i fjor, gikk det sesongjusterte legemeldte sykefraværet ned med 2,3 prosent og er nå på 5,4 prosent. Det egenmeldte sykefraværet er stabilt på 1,0 prosent.

Det totale sykefraværet for kvinner gikk ned fra 8,3 til 8,1 prosent, mens for menn gikk det ned fra 5,0 til 4,9 prosent.

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Det er store sesongvariasjoner i sykefraværet. Tallene under er ikke justerte for dette, isteden sammenligner vi utviklingen med tall fra samme kvartal året før.

Det legemeldte sykefraværet var 5,8 prosent i 1. kvartal 2018. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en økning på 3,2 prosent.

Sykefraværet økte i alle sektorer, men mest i statlig forvaltning, som hadde en økning på 5,1 prosent.

Langvarig influensasesong

– At det legemeldte sykefraværet økte i første kvartal i år, skyldes først og fremst at vi denne vinteren har hatt en langvarig influensasesong med en kraftig økning av antall tilfeller med luftveislidelser, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Sykdommer i luftveiene utgjorde omtrent hvert fjerde sykefraværstilfelle i dette kvartalet og økte med 30 prosent. De utgjør en liten andel av de totale tapte dagsverkene, siden de aller fleste kommer raskt tilbake i arbeid igjen.

Noe av økningen i det registrerte legemeldte sykefraværet er også knyttet til at påsken falt i 1. kvartal i år og i 2. kvartal i fjor.  Sykefraværsprosenten blir som regel noe høyere i et kvartal med påske enn i et kvartal uten.

Færre fikk gradert sykmelding

Andelen sykefraværstilfeller med gradert sykmelding (delvis sykmeldte) gikk ned fra 23,8 prosent til 21,4 prosent sammenlignet med 1. kvartal 2017. Andelen graderte sykmeldinger for menn er nå 16,6 prosent og 24,5 prosent for kvinner. Vi må tilbake til 1. kvartal 2013 for å finne en like lav graderingsandel.

Årsaken til at andelen graderte falt betydelig i dette kvartalet, er at det var mange korte fravær uten gradering. Influensasesongen vinteren 2018 førte til at andelen sykefraværstilfeller knyttet til luftveislidelser økte fra 20,8 til 26,0 prosent. Disse er svært sjelden gradert, og da synker andelen graderte sykefraværstilfeller.

Det er store forskjeller mellom fylkene. Oslo har færrest graderte tilfeller med 18,3 prosent, deretter følger Rogaland med 18,7 prosent og Hordaland med 19,4 prosent. Hedmark har størst andel graderte sykmeldinger med 25,3 prosent, deretter følger Trøndelag med 25,3 prosent og Nordland med 24,7 prosent.

Økt sykefravær blant menn

Sykefraværet økte med 4,4 prosent for menn og 2,3 prosent for kvinner.

– I forrige kvartal var det kvinners fravær som økte mest. Studier av sykefraværet viser at årsakene til fravær er sammensatte, og det er vanskelig å finne de spesifikke årsakene til slike svingninger, sier Vågeng.

Kvinner har fortsatt et vesentlig høyere fravær enn menn. I 1. kvartal 2018 var det legemeldte sykefraværet for kvinner på 7,4 prosent og 4,3 prosent for menn.

Størst nedgang i Finnmark

Sykefraværet gikk mye opp i enkelte fylker, spesielt i Vestfold (+ 8,0 %), Buskerud (+ 7,3 %) og Oppland (+ 6,8 %).

Sykefraværet gikk ned i tre fylker. Nedgangen var desidert størst i Finnmark (- 4,4 %), fulgt av Hordaland (- 1,2 %) og Trøndelag (- 1,1 %).

Oppland og Østfold har det høyeste sykefraværet (6,6 %), fulgt av Nordland, Telemark og Troms (6,4 %). Oslo har det laveste sykefraværet (4,8 %), fulgt av Sogn og Fjordane og Rogaland (5,2 %).

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på telefon 400 03 144.

• Se de nye sykefraværstallene og sykefraværsnotatet.
• For egenmeldt fravær, se SSBs nettsider om sykefravær