Rapporten er skrevet i samarbeid mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet og viser utgiftsutviklingen i folketrygden i perioden 2010–2018 og fremskrivinger til 2030.

Selv om utgiftsutviklingen blir sterkt påvirket av den demografiske utviklingen, finner vi at også regelendringer har en betydelig effekt. Mens tidligere regelverksendringer har bidratt til å forsterke utgiftsveksten frem mot 2018, anslås de kostnadsbesparende elementene av pensjonsreformen å bidra til at veksten i utgifter til alderspensjon frem mot 2030 vil bli betydelig lavere enn den ellers ville vært.

Målt i realverdi i 2020-kroner har utgiftene til folketrygden økt med 65 milliarder kroner fra 2010 til 2018, til 488 milliarder kroner. Fra 2018 til 2030 venter vi at utgiftene vil øke med ytterligere 94 milliarder kroner til 581 milliarder kroner. Som andel av fastlands-BNP tilsvarer det en økning fra 15,3 prosent i 2010, til 15,8 prosent i 2018 og videre til 16,7 prosent i 2030.

Statsbudsjettet har også vokst betydelig de siste årene. Som andel av statsbudsjettet har derfor folketrygdens utgifter gått ned, fra 36,4 prosent i 2010 til 35,4 prosent i 2018. Økte utgifter til alderspensjon har vært og vil være den viktigste driveren bak utgiftsveksten. 

• Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030 (pdf)