Rapporten er en analyse av hvilke faktorer som har påvirket utgiftene i folketrygden i perioden 2010–2020 og i framskrivinger til 2030. Utgiftsutviklingen blir sterkt påvirket av den demografiske utviklingen, men også regelendringer har en betydelig effekt.

Målt i realverdi i 2022-kroner har utgiftene til folketrygden økt med 73 milliarder kroner fra 2010 til 2019, til 518 milliarder kroner. Fra 2019 til 2030 venter vi at utgiftene vil øke med ytterligere 88 milliarder kroner til 606 milliarder kroner. Som andel av fastlands-BNP tilsvarer det en økning fra 15,3 prosent i 2010 til 15,5 prosent i 2019. I 2030 ventes andelen å utgjøre 15,9 prosent. Som følge av koronapandemien økte andelen brått i 2020 til 17,4 prosent, men den ventes allerede i 2022 å ha falt til 16,0 prosent.

Statsbudsjettet har også vokst betydelig de siste årene. Som andel av statsbudsjettet har derfor folketrygdens utgifter gått ned, fra 36,4 prosent i 2010 til 34,7 prosent i 2021. I 2022 anslås andelen å øke igjen til 35,4 prosent.

Koronapandemien preger utviklingen i 2020 og vil gi ettervirkninger i flere år framover. Vi anslår at pandemien har gitt 67 milliarder kroner i merutgifter så langt, hvorav 39 milliarder kroner i 2020 og 28 milliarder kroner i 2021. 60 prosent av disse merutgiftene skyldes midlertidige særregler i forbindelse med pandemien.

Utviklingstrekk i folketrygden 2010–2030, 2021-utgaven (pdf)