Av Nina Lysø, Ivar Lima og Ragnhild Ekelund

Bakgrunn og problemstilling

Formålet med arbeidsavklaringspengeordningen (AAP) er å sikre inntekt til personer som får aktiv behandling, deltar på arbeidsrettede tiltak eller får annen oppfølging med sikte på å skaffe seg eller beholde arbeid (Folketrygdloven kapittel 11, §11-1). Aktivitetsplikten skal sikre at brukeren selv bidrar og er aktiv gjennom hele stønadsløpet. I dette notatet ser vi nærmere på hvordan aktivitetskravet for AAP-mottakere fungerer sett fra veiledernes ståsted. Vi undersøker hvilke erfaringer veilederne har med aktivitetskravet og med håndhevingen av det. 

Bakgrunnen for undersøkelsen er endringene i AAP-regelverket 1. januar 2018 og innføringen av en ny sanksjonsmulighet (heretter kalt «lavterskelsanksjon») ved brudd på aktivitetskravet. Lovendringene skulle bidra til en raskere avklaring av mottakernes arbeidsevne og gi økt overgang til arbeid gjennom «et strammere stønadsløp» og styrkede arbeidsinsentiver (Prop. 74 L (2016–2017), s. 6). En kortere ordinær stønadsperiode, samt strengere vilkår for å motta AAP 
utover denne perioden, har gjort at det har blitt enda viktigere å komme raskt i gang med arbeidsrettet aktivitet. Som en del av oppgavene knyttet til oppfølging og avklaring av brukerne, 
har veilederen ansvaret for å lage aktivitetsplaner sammen med brukeren, følge opp at aktivitetene gjennomføres og eventuelt sanksjonere dersom brukeren ikke bidrar som forventet. 

Datagrunnlaget består av to spørreundersøkelser blant veiledere som jobber med oppfølging av AAP-mottakere, hvor den første ble gjennomført høsten 2017 og den andre i mai/juni 2019. Dette gjør det mulig å sammenlikne enkelte funn med situasjonen før lovendringen. Hovedfokus har likevel vært å undersøke hvordan aktivitetskravet fungerer etter regelverksendringene. 

Veilederne støtter aktivitetskravet – men det krever hensiktsmessige tiltak og god timing 
I spørreundersøkelsen støtter veilederne i stor grad opp om at arbeidsrettet aktivitet er positivt for brukerens helse, og de aller fleste støtter påstanden om at det er viktig at brukeren kommer 
i gang med arbeidsrettet aktivitet mens medisinsk behandling pågår. Et flertall av veilederne er også enige i at aktivitetskravet er et godt virkemiddel for å dreie brukers fokus mot arbeid og 
aktivitet, men her det en noe mindre entydig oppslutning. Veiledere som er mer kritiske begrunner dette blant annet med at aktivitetskravet kan føre til at brukere deltar i lite hensiktsmessige aktiviteter («aktivitet for aktivitetens skyld»).

Veilederes erfaringer med aktivitetskravet  i AAP-ordningen (pdf)