Mottakere av dagpenger vil få dagpengene redusert dersom de jobber ved siden av, uavhengig av om arbeidet er lønnet eller ikke.

Dagpengene avkortes med et fast beløp per time man jobber. Dette beløpet avhenger av tidligere inntekt og hvor mye man jobbet før man ble arbeidsledig.

I en ny analyse har Nav sett på alle som mottok dagpenger i løpet av 2019. Om lag 26 prosent av disse vil trekkes mer enn 200 kroner i dagpenger per time de jobber.

– Det betyr at 1 av 4 dagpengemottakere faktisk kan tape økonomisk på å jobbe én dag som for eksempel servitør eller i butikk, hvor en vanlig timelønn er på rundt 200 kroner, sier seniorrådgiver og forfatter av analysen, Johannes Sørbø.

Halvparten av de som trekkes mer enn 200 kroner per time de jobber, gjør det fordi de har jobbet i en deltidsstilling eller lignende.

– Dagens regelverk ser altså ut til å slå særlig uheldig ut for de som har jobbet relativt lite før de fikk dagpenger, sier Sørbø.

Kan gå med tap selv med høyere timelønn

I tillegg er regelverket utformet slik at man maksimalt kan jobbe 50 prosent av vanlig arbeidstid før man mister dagpengene. Vanlig arbeidstid beregnes ut fra hvor mye man jobbet før man ble arbeidsledig.

La oss for eksempel si at en arbeidsledig har vanlig arbeidstid på 10 timer i uken, og får utbetalt 2 007 kroner i dagpenger per uke. Da vil dagpengene avkortes med 201 kroner per time vedkommende jobber.

Så får vedkommende et tilbud om å jobbe 7 timer i uken, med en timelønn på 250 kroner. Det utgjør 1 750 kroner i lønn per uke. Siden arbeidstiden er mer enn 50 prosent av tidligere arbeidstid vil dagpengene falle bort.

– Dette betyr at personen i dette eksempelet vil sitte igjen med mindre penger dersom de takker ja til jobbtilbudet. Det er en uheldig effekt av regelverket, sier Sørbø.

Forskning har vist at det å ta deltidsjobber som arbeidssøker øker muligheten for fulltidsjobb senere.

Én av tre dagpengemottakere jobber

En tredjedel av dagpengemottakerne i 2019 jobbet mens de mottok dagpenger. Det tilsvarer omtrent 14 000 personer i gjennomsnitt hver måned. Litt over halvparten av disse jobbet mer enn 50 prosent av vanlig arbeidstid, slik at de mistet dagpengene de ukene de jobbet. I samme periode  var det om lag 6 000 personer per måned som jobbet mindre enn 50 prosent, og fikk dagpengene redusert.

Det er litt færre som jobber blant de som får dagpengene avkortet med over 200 kroner per time, og de som har høyest avkortning jobber også færre timer i gjennomsnitt per uke enn de som har lavere avkortning.

– Det ser ut til at dagens regelverk påvirker hvor mye dagpengemottakere velger å jobbe. Det gjelder særlig når avkortningen blir godt over 200 kroner per time, sier Sørbø.

Mulige regelverksendringer

Dagens regelverk gjør at det for en del arbeidsledige kan straffe seg økonomisk å takke ja til små arbeidsoppdrag. Hovedgrunnen til dette er måten vanlig arbeidstid beregnes på.

– Vi ser at mye vil være løst om regelverket endres slik at arbeidstiden settes til fulltid for alle. I tillegg bør det vurderes å heve terskelen slik at man kan jobbe mer enn 50 prosent av tidligere arbeidstid, sier Sørbø.

Et annet alternativ er å avkorte mot faktisk inntekt, men da må Nav ha tilgang til gode nok inntektsdata.

Les analysen Lønner det seg alltid å jobbe for dagpengemottakere?

Se flere analyser i Arbeid og velferd nr. 3 2023