I møte med foreldre har Nav et lovfestet ansvar for å ivareta sårbare barn, og sørge for at deres behov blir tilstrekkelig ivaretatt. 

– For å oppfylle dette ansvaret, er det nødvendig med mer kunnskap om hvilke situasjoner og hendelser som kan gjøre barn sårbare, sier Lamija Delalic, en av forskerne bak analysen. 

– Nav-kontoret møter mange i vanskelige livssituasjoner. Analysen viser at noen foreldre er i situasjoner som er så vanskelige at det kan påvirke barn, og på sikt øke deres behov for helserelaterte ytelser som voksne, forsetter Delalic.

Risiko for utenforskap

I en registerstudie studerer forskerne i underkant av 600 000 barn født mellom 1977 og 1987, og kobler dette med informasjon om deres foreldre. Hensikten med studien er å undersøke om alvorlige hendelser i barndommen, slik som det å miste en forelder, kan øke risikoen for senere utenforskap. 

– Av de ti fødselskohortene vi studerer, opplever omtrent 3 prosent å miste en forelder før de fyller 18 år. Blant barn av foreldre med lavere utdanning, det vil si uten bachelorgrad eller tilsvarende utdanning, er andelen 4 prosent. Vi ser at foreldrenes utdanningsnivå også har betydning for hvilke sykdommer og årsaker som fører til dødsfallet. Det er av stor betydning for våre resultater, sier forskeren. 

Ulike typer dødsårsak og familiesituasjon

Dødsårsak sier ikke bare noe om hvorfor en person dør, men kan også gi innsikt i familiens helhetlige situasjon. Noen dødsårsaker skyldes arvelige sykdommer, som kan øke risikoen for at barna får dårlig helse og mottar AAP senere i livet, uavhengig av tidlig foreldredød. Dødsfall som skyldes rus, selvmord eller selvskade, er oftere knyttet til psykisk sykdom, svak arbeidslivstilknytning og dårlig økonomi. Slike dødsårsaker er derfor mindre egnet til å vurdere konsekvensen tidlig foreldredød kan ha på senere AAP-mottak.

– I tillegg til at vi finner at en høyere andel barn av foreldre med lavere utdanning opplever tidlig foreldredød, dør foreldre med lavere utdanning av andre årsaker enn foreldre med høyere utdanning. Mens kreft rammer jevnt på tvers av utdanning, dør personer med lavere utdanning oftere av avhengighet, selvmord og selvskade, og skade eller forgiftning forteller Delalic.

– Vi prøver å isolere effekten av tidlig foreldredød ved å se på barn som mister en forelder til kreft. Vi viser at kreft rammer likt på tvers av foreldres utdanningsnivå, noe som er en indikasjon på at kreftdødsfall (i tidlig alder) rammer tilfeldig på tvers av sosioøkonomiske forhold. Tidlig foreldredød som følge av kreft, årsaken som best belyser effekten av selve dødsfallet, har minst effekt på AAP, selv om også dette er forbundet med høyere mottak av AAP som voksen, legger hun til. 

Lav utdanning og avhengighet påvirker

Det å miste en forelder som følge av avhengighet eller selvmord, har en betydelig sterkere sammenheng med senere AAP-mottak. Den sterkeste sammenhengen ser forskerne blant barn av foreldre med lavere utdanning som har mistet en forelder til avhengighetsproblemer. 

-Slike dødsfall kan være mer traumatisk for barnet, men som vi viser, rammer de ikke tilfeldig. Det reflekterer at det er andre forhold enn selve dødsfallet som øker sannsynligheten for å motta AAP, ifølge Delalic. 

 

Forskeren sier videre at barn av foreldre som har avhengighetsproblemer eller sterke psykiske lidelser, kan ha hatt en oppvekst preget av vanskelige opplevelser. 

-Dette kan uavhengig av selve dødsfallet, påvirke behovet for helserelaterte ytelser som voksen. 

I tillegg til å skille mellom ulike dødsårsaker, skiller forskerne mellom foreldrenes utdanningsnivå. De viser at det å miste en forelder har større påvirkning på barn av foreldre med lavere utdanning, uansett dødsårsak. Det skyldes delvis at de med lavere utdanning dør av årsaker som kan ha påvirket barna forut for dødsfallet, men også at de i snitt har dårligere helse. Siden dårlig helse gjerne går i arv, kan resultatene også speile at barna kan ha arvet sykdom som gjør at de har behov for helserelaterte ytelser i voksen alder. 

Analysens funn viser at foreldres død i barndommen har relativt liten påvirkning på barns senere AAP-mottak. Samtidig viser funnene at Nav-kontoret sannsynligvis møter flere foreldre med barn som av ulike årsaker lever i sårbare familier, og at dette også kan gi økt risiko for å motta helserelaterte ytelser som voksen.