Effektkontrakter er en finansieringsmodell for sosiale investeringer som vektlegger resultater av intervensjoner framfor innsats og aktivitet. Resultatene utgjør grunnlaget for tilbakebetaling til investorer, og ved manglende resultatoppnåelse vil ikke kommunene bære kostnadene. 

I kartleggingen har Oxford Research sett på ni prosjekter hvor denne finansieringsmodellen er brukt. Kartleggingen bygger på intervjuer med ulike aktører (også fra Sverige og Danmark), dokumentstudier som inkluderer både prosjektinformasjon og relevant forskningslitteratur, samt workshop med noen av prosjektene og andre relevante aktører. Datamaterialet er preget av at prosjektene har kommet ulikt, og at få kommunale aktører har vært involvert i arbeidet med effektkontraktene.

Les hele rapporten

Noen sentrale funn og læringspunkter fra kartleggingen: 

• Effektkontrakter stiller krav til kommunenes kompetanse på ulike fagfelt. Utfordringer ved effektkontrakter som relativt ukjent finansieringsmodell, fører lett til en ubalanse der spørsmål om anskaffelsesregelverk og kontraktsforhold setter kommunens målgruppeforståelse og sosialfaglige kompetanse i bakgrunnen. 
• Leverandører og investorer har i flere tilfeller hatt liten innsikt i kommunenes forvaltning og tjenestetilbud. Manglende forståelse for den institusjonelle logikken som preger kommunens tjenesteprodusentrolle, kan skape unødig stor avstand mellom engasjerte sosiale entreprenører og et offentlig system som skal ivareta likebehandling og forutsigbare tjenesteleveranser. Kunnskap og forståelse for ulike roller og rammebetingelser kjennetegner vellykkede prosesser.  
• Flere prosjekter strever med rekruttering. Rekruttering og målgruppekunnskap må derfor drøftes eksplisitt i oppstarten, og utfordringer og mulige løsninger må diskuteres på tvers av aktørene. Manglende innsikt i målgruppens behov og tjenestereise gjør det vanskeligere å utarbeide relevante måltall og kan også gi økt risiko for brukerne.  
• Metodisk kompetanse om hvordan man utformer målekriterier, er en mangelvare i kommunene. Kommunene er i dag avhengige av ekstern bistand til dette. Selv om bistanden betegnes som god og nødvendig, problematiserer flere at den kun gis av et fåtall aktører.  

Ifølge rapporten er det avstand mellom effektkontrakter som idealmodell og utprøvingene som er kartlagt i denne undersøkelsen, noe som er i tråd med erfaringer fra andre land. Størst avstand er det når det kommer til bruk av ekstern evaluering av resultatoppnåelsen. Mangelen på solid dokumentasjon av effekt rammer selve begrunnelsen for en slik finansieringsform. Aktører som ønsker å gå videre med effektkontrakter, bør derfor sørge for et volum som muliggjør bedre evaluering av måloppnåelse.