Forskere fra Uni Research Rokkansenteret har gjennomført en kartleggingsundersøkelse av kvalifiseringstiltak i sju kommuner: Elverum, Gloppen, Karmøy, Skien, Sør-Varanger, Trondheim og Ålesund. Undersøkelsen er basert på casestudier og semistrukturerte kartleggingsintervjuer med nøkkelpersoner i de ulike kommunene.

Felles for tiltakene er at de kombinerer arbeidspraksis og opplæring på vanlige arbeidsplasser innen helse- og omsorgssektoren. Samtidig finner forskerne en del variasjoner i hvilken rolle arbeidspraksisen har i opplæringen, i rekruttering til tiltaket, deltakerstatus og hvilke kvalifikasjoner deltakerne skal komme ut med.

Tiltakene har ikke pågått lenge nok til at undersøkelsen kan gi svar på hvorvidt deltakerne består fagprøver eller oppnår varig arbeidslivstilknytning. Rapporten gir derimot kunnskap om lokale erfaringer om hva som virker og hvordan det kan være hensiktsmessig å utforme slike tiltak i fremtiden.

Forskerne konkluderer med at bruk av vanlige arbeidsplasser som opplæringsarena fremstår som en ressurs i arbeidsrettet integrering av flyktninger og innvandrere. Arbeidspraksis spiller en viktig rolle i opplæringen både når det gjelder yrkesfaglig kompetanse, språkferdigheter og kunnskap om normer og forventninger i norsk arbeidsliv.

Prosjektrapporten deler tiltakene inn i tre ulike kategorier av tiltak: Kortere kompetansekurs, lærlingeløp og tiltak som kombinerer arbeidspraksis og utdanning med bruk av praksiskandidatordningen. Kortvarige kompetansekurs kan dekke behov i det lokale arbeidsmarkedet og gi deltakerne en fot innenfor, men rollen som ufaglært assistent gir ikke nødvendigvis noen stabil tilknytning til arbeidslivet. Lokale helseinstitusjoner har begrenset behov for ufaglært arbeidskraft, og kvalifiseringstiltakene bør gi deltakere kompetanse som er etterspurt i helse- og omsorgssektoren også andre steder i landet.

Les hele rapporten Integrering i praksis. Helse- og omsorgssektoren som opplærings og kvalifiseringsarena for flyktninger og innvandrere (pdf)