Oppfølgingstiltak i og utenfor Nav - Ulike veier til arbeidsinkludering?
Komparativ analyse av ulike dimensjoner ved seks arbeidsrettede tiltak, basert på både kvantitative og kvalitative metoder.
Forskere fra Proba samfunnsanalyse har sett nærmere på seks ulike arbeidsrettede tiltak som finansieres av Nav, for å undersøke hvilke elementer eller arbeidsmåter som har betydning for resultatene. Tidligere forskning har funnet gode resultater for deltakere på tiltak som drives etter IPS og Supported Employment-metodikk, men har i liten grad sett på betydningen av enkeltmomenter som skår på kvalitetsskala, varighet, saksmengde for jobbspesialister etc. Det er dette forskerne bak prosjektet ønsket å belyse gjennom denne studien, som benytter både kvalitative og kvantitative metoder. Studien bygger på en litteraturstudie, kvalitative intervjuer med tiltaksleverandører, samarbeidspartnere, arbeidsgivere og deltakere, spørreundersøkelse til jobbspesialister og analyser av registerdata fra Nav.
De seks tiltakene i studien er: Oppfølging, forsøk med Supported Employment (SE), forsøk med AAP som lønnstilskudd, forsøk med kjerneoppgaver i Nav (KIN), Snart ansatt og IPS-tiltak (individuell jobbstøtte) finansiert av tilskudd til utprøving av IPS-metodikk fra Helsedirektoratet. Tiltakene ble levert av ulike aktører – KIN, AAP som lønnstilskudd og Snart ansatt av Nav, og Oppfølging og Supported Employment av tiltaksbedrifter. IPS-tiltakene var organisert ulikt fra sted til sted, noen steder i Nav, andre i tiltaksbedrift, og andre igjen i DPS.
Tiltakene benytter i ulik grad elementer fra Supported Employment-metodikk, som innebærer at deltakere skal raskt ut i vanlig jobb og få trening der, fremfor å få opplæring før formidling til arbeid. De skiller seg fra hverandre når det gjelder organisering, arbeidsmåter og virkemidler, og det varierer om og hvordan de har implementert kvalitetsstandarder for Supported Employment-metodikk. Rapporten byr blant annet på nyttig innsikt i hvordan de tiltakene drives, og hvordan ulike aktører opplever rammebetingelser og metodikk.
Forskerne finner at få av de undersøkte kjennetegnene og arbeidsmåtene i tiltakene påvirker resultatene signifikant. Ifølge rapporten kan dette kan skyldes svakheter ved data eller analysestrategi, men også at aspekter som ikke fanges opp i analysen, har betydning for resultatene. Et eksempel er jobbspesialistens personlige egenskaper, som blir tillagt stor vekt i intervjuer med sentrale aktører og brukere.