GoldiCare - Kan arbeidsdagen i hjemmetjenesten organiseres slik at den blir helsefremmende for ansatte?

Ansatte i hjemmetjenesten opplever arbeidet som fysisk krevende, stressende og utmattende, og har høyt sykefravær, ofte som følge av muskel- og skjelettplager. Det er derfor nødvendig å få på plass effektive organisatoriske tiltak som forbedrer de ansattes helse, reduserer sykefraværet og hindrer overgang til uføretrygd. I denne studien har forskere fra NTNU evaluert effekten av tiltaket Goldicare, som er utviklet av hjemmetjenesten i Trondheim kommune og forskningsgruppen i fellesskap i tråd med gullhårprinsippet.

Gullhårprinsippet går i dette prosjektet ut på at man skal reorganisere arbeidet slik at man oppnår en akkurat passe fordeling av arbeidsbelastning - dermed fremmer de ansattes helse. Målet er at arbeidet skal være organisert slik at det gir en høy nok fysisk belastning til at helsen forbedres, samtidig som det i perioder er av lav nok fysisk intensitet til at det blir mulig med restitusjon.

Studien er en klyngerandomisert kontrollert studie med to deler. En del hvor ansatte mottar tiltaket GoldiCare, og en annen kontrolldel hvor arbeidet organiseres som vanlig.

Funn

Analysene viste at det varierte betydelig mellom de seks enhetene i hvilken grad GoldiCare-verktøyet ble brukt. Mens tre av seks enheter anvendte verktøyet i over 80 % av ukene i studieperioden, brukte de resterende tre verktøyet mindre enn 50 % av ukene. Videre viste analysene ingen tendens til forbedret balansering av den ukentlige arbeidsbelastningen for noen av enhetene i studien.

Intervjuene i etterkant avdekket at driftskoordinatorer og ansatte syntes at ideen om en jevnere fordeling av brukere var god, og de fleste kommer til å fortsette å bruke tankegangen - men uten å bruke GoldiCare-verktøyet. Intervjuene avdekket også flere barrierer i hjemmetjenesten som hindret driftskoordinatorene i å fordele arbeidsbelastningen jevnere. Hjemmetjenesten er dynamisk og uforutsigbar, blant annet fordi brukere kan få akutt behov for ekstra bistand, og fordi ansatte blir syke. Disse faktorene gjør langtidsplanlegging av helsefremmende ukentlige arbeidsfordelinger utfordrende.

Prosjektet har vist at tiltaket Goldicare, som hadde som målsetting å redusere forskjellene i arbeidsbelastning mellom ansatte, ikke var vellykket. Særlig var dette på grunn av flere organisatoriske barrierer som forhindret en vellykket innføring. Forskerne bak studien kan derfor ikke anbefale en innføring av GoldiCare i hjemmetjenesten uten videre tilpasninger.

Fremtidig forskning bør se på hvordan man kan styrke innføringen i organisasjonen. Et mulig tiltak kan være å integrere et GoldiCare-inspirert verktøy i en teknologisk løsning - som for eksempel Helseplattformen. Dette kan muliggjøre en mer dynamisk fordeling av arbeidsoppgaver ved at driftskoordinator gis innsikt i en bredere rekke av faktorer som påvirker arbeidsbelastningen, og tillate justeringer av arbeidslister i sanntid etter hvert som situasjonen endrer seg.

Les hele rapporten her. Les mer om studien på NTNU sine sider.