Du kan lese hele rapporten her. 

Piloten ble initiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet, og har testet ut en teambasert og strukturert modell der ulike Nav-enheter jobber tverrfaglig for å levere helhetlige og koordinerte tjenester til arbeidsgivere.

Samhandlingsmodellen er organisert med team på to nivåer: Fylkesteam og arbeidsgiverteam. Fylkesteamet har en overordnet, koordinerende funksjon og skal opprette og støtte de arbeidsgiverteamene. Arbeidsgiverteamene har det operative ansvaret for å bistå virksomhetene. Modellen er testet i fire fylker og inkluderer Nav-kontor, Nav Arbeidslivssenter samt Nav Hjelpemidler og tilrettelegging.

Funnene fra evalueringen viser at samhandlingsmodellen bidrar til et systematisk tverrfaglig samarbeid om IA-oppdraget i Nav. Ledelsesforankring, med team på to nivåer, er viktig for å få dette til. Det er også mye som tyder på at måloppnåelsen i de ulike arbeidsgiverteamene har sammenheng med graden av systematikk og struktur. Datamaterialet viser at team som har fulgt stegene i IA-veilederen jobber mer systematisk og oftere lykkes med tverrfaglig samarbeid. Videre er det nå flere tegn til at arbeidsgiverteamene i økende grad også jobber koordinerende og rådgivende internt, i tillegg til det operative arbeidet med utadrettede tjenester til arbeidsgivere.

En viktig effekt har vært økt kjennskap og bruk av tjenestene til Nav hjelpemidler og tilrettelegging. Et noe uventet resultat var økt intern jobbtilfredshet. Jobben opplevdes mer meningsfull ved at samarbeidet medførte et større fagmiljø og opplevelsen av å kunne levere mer helhetlig tjenester til arbeidsgiver (fremstå som ett Nav).

Etter forskernes vurdering tyder mye på at samhandlingsmodellen fører til at arbeidsgivere mottar mer helhetlige og koordinerte tjenester. Deres oppfatning av måloppnåelsen er imidlertid primært basert på Nav-ansattes opplevelse og kvalitative intervjuer med et utvalg arbeidsgivere. Når det gjelder tjenestenes direkte eller indirekte påvirkning av arbeidsmiljø og sykefravær, har de ikke grunnlag for å konkludere. Det skyldes først og fremst studiens formål og design. Samtidig er det verd å merke seg at flere intervjudeltakere forteller om nedgang i antall dialogmøter og tendenser til nedgang i sykefravær.