Hensiktsmessighet i folketrygdloven § 12-5
Delrapport 1 – Det juridiske perspektiv
Denne delrapporten er den første av tre i forskningsprosjektet «Hensiktsmessighet i folketrygdloven § 12-5 i et Nav-perspektiv», også kalt HENSIKT-prosjektet. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av skjønnsutøvelse i Nav.
Den vanligste begrunnelsen for avslag på uføretrygd er at hensiktsmessig behandling ikke er gjennomgått, eller at hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak ikke er gjennomført. Delrapporten redegjør for hvordan begrepet «hensiktsmessighet» er å forstå i et juridisk perspektiv, og hvordan denne forståelsen har utviklet seg over tid.
Analysen er basert på relevante rettskilder som lovforarbeider, Høyesterettspraksis, lagmannsrettpraksis, avgjørelser fra Trygderetten, juridisk teori og rundskriv. I tillegg har forfatterne lest kjennelser fra Trygderetten, og vurdert Trygderettens krav til om behandlinger og tiltak er hensiktsmessige, hva som må til for at vilkårene er oppfylt og om det er gjort juridiske helhetsvurderinger etter § 12-5. Gjennomgangen er en empirisk fundert oversikt etter gjeldende norsk juridisk metode.
Ifølge rapporten er det overordnede inntrykket fra praksis i Trygderetten at kravene til «hensiktsmessig» behandling og «hensiktsmessige» tiltak praktiseres strengt. Dette er i tråd med føringer i lovens ordlyd, forarbeider og rettspraksis.
Les hele delrapporten Hensiktsmessighet i folketrygdloven § 12-5 - Det juridiske perspektiv
Fakta
- HENSIKT-prosjektet er et samarbeid mellom NTNU Samfunnsforskning A/S og Universitetet i Innlandet (INN).
- Formålet er å bidra til økt forståelse av skjønnsutøvelsen i Nav.
- Prosjektet fikk tildelt FoU-midler fra Nav etter en åpen utlysning under det prioriterte området Pålitelig forvaltning i 2022, og pågår ut 2025.