NAV hjelper arbeidssøkende med å finne nytt arbeid. Betyr det noe hvilken veileder en arbeidssøkende møter i NAV? Hvor stor betydning har dette i så fall for hans eller hennes jobbsjanser? Disse problemstillingene var utgangspunktet for forskergruppen bak rapporten.

Undersøkelsen er basert på analyser av registerdata fra NAV. Informasjon om de arbeidssøkende, slik som utdanning, kjønn, når de registrerer seg som arbeidssøkende og når de finner nytt arbeid, ble koblet med informasjon om veilederen de fikk tildelt av NAV. Med disse dataene har forskerne undersøkt hvordan det gikk på arbeidsmarkedet for alle de arbeidssøkende som hver enkelt veileder hadde ansvar for. De regnet så ut gjennomsnittlig utfall, f.eks. hvor lang tid det tok å finne ny jobb, for de arbeidssøkende en veileder hadde ansvar for. Disse gjennomsnittene ble så sammenlignet på tvers av veiledere.

En viktig forutsetning for at funnene skulle representere effekten av hvilken veileder den enkelte arbeidssøker får tildelt, er at arbeidssøkere blir tilfeldig fordelt på veilederne ved et NAV-kontor. Forskerne sendte derfor først ut en spørreundersøkelse til alle NAV-kontor i 2019, for å kartlegge hvordan de organiserte arbeidet med oppfølging av arbeidssøkere. Svarene fra spørreundersøkelsen tydet imidlertid på at fordelingen av arbeidssøkere innenfor et kontor i en periode ikke kan sies å foregå fullt ut tilfeldig. Dermed kan det være vanskelig å identifisere rene veiledereffekter i dataene.

Forskerne bak undersøkelsen har forsøkt å løse eventuelle seleksjonseffekter gjennom blant annet å inkludere en variabel som måler kjennetegn ved arbeidssøker og veileder, samt variabler som fanger opp variasjon i tid og mellom regioner. De har også begrenset seg til å bruke data fra de kontorene som oppgir at de bruker en mekanisk regel for å fordele arbeidssøkere til veiledere.

I analysen undersøker forskerne to utfall for de arbeidssøkende. Det ene utfallet er om de har hatt en jobb de første to årene etter at de meldte seg som arbeidssøkende. Det andre er hvor mange måneder de har vært i jobb de to første årene etter at de meldte seg som arbeidssøkende. For å kvantifisere hvor viktig individuelle veiledere er for søkers utfall, har forskerne estimert hvor mye av variasjonen i disse utfallene som blir forklart dersom de inkluderer gjennomsnittlig utfall til hver enkelt veileder (betinget på andre forklaringsvariabler) i en regresjonsmodell. I analysen legger de gradvis til variabler som kan forklare variasjonen i arbeidssøkers utfall.

Ifølge rapporten ser det ut til at hvilken veileder den enkelte arbeidssøker får tildelt av NAV, har ganske liten effekt på utfallet. Analysene tyder på at kjennetegn ved arbeidssøker selv har større betydning. Det betyr selvsagt ikke at den veiledningstjenesten som veilederne i NAV gir de arbeidssøkende, er av liten betydning. Denne analysen har kun gitt svar på om det er store individuelle forskjeller mellom veiledere. En annen reservasjon man bør ta, er de indikasjoner, både i data og basert på svarene NAV-kontorene ga i spørreundersøkelsen, på at det foregår sortering av arbeidssøkere til veiledere. Det betyr at man må være forsiktig med å tolke disse resultatene kausalt.

Les hele rapporten her.