Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (HOLF)
Sluttrapport fra evalueringen av HOLF-forsøket.
Forskere ved OsloMet har på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet evaluert et forsøk med utvidet oppfølging av lavinntektsfamilier som har mottatt sosialhjelp i minst seks måneder. Oppfølgingen, kalt HOLF-modellen, rettet seg mot familiens samlede utfordringer. I prosjektet skulle familiekoordinatorer ved Nav-kontorene sørge for at tjenestene fra Nav og andre offentlige tjenesteytere virket bedre sammen. Målet var å redusere fattigdom og sosiale problemer gjennom helhetlig innsats på fire målområder: arbeid, bolig, økonomi og barnas situasjon. Det langsiktige målet var å forebygge at fattigdom går i arv, og gi barn i lavinntektsfamilier like muligheter som andre barn.
For å undersøke om modellen virket i praksis, ble forsøket satt opp med et randomisert, kontrollert evalueringsdesign med tilhørende prosessevaluering. I alt 29 Nav-kontorer deltok i forsøket, og ble tilfeldig fordelt på en tiltaksgruppe hvor familiekoordinatorene ved kontoret jobbet systematisk etter HOLF-modellen, og en kontrollgruppe hvor familiekoordinatorene ga tettere oppfølging uten nærmere instrukser.
Rapporten kan leses på OsloMet sin nettside.
Forskernes hovedfunn
Hovedkonklusjonen fra effektevalueringen er at HOLF-modellen ikke har hatt de ønskede virkningene på de fire måleområdene. Analysene viser ingen statistisk signifikante forbedringer i arbeidsdeltakelse, inntekt eller boligsituasjon i forsøksperioden. Barnas deltakelse i barnehage, skole, SFO eller fritidsaktiviteter (målt ved spørsmål til foreldre) ser heller ikke ut til å ha økt. Det er for tidlig å måle om HOLF-modellen har påvirket fremtidsutsiktene til barna.
Forskerne finner imidlertid at HOLF-modellen har ført til et mer målrettet oppfølgingsarbeid og noe bedre relasjonelle ferdigheter blant familiekoordinatorene. Intervjuer med familiene viser at de oppfatter familiekoordinatorene som tilgjengelige, lyttende og imøtekommende, at de opplever at deres behov blir tatt på alvor og at de får medvirke i oppfølgingsarbeidet. Rapporten fremhever også at prosjektet har bidratt til å tydeliggjøre barneperspektivet ved Nav-kontorene.
Avpublisering og republisering av rapporten
OsloMet valgte å trekke tilbake rapporten i perioden 30. september-2. desember 2019. Dette fordi det var uenighet innad i forskergruppen om innholdet i det siste oppsummerende kapittelet, der blant annet anbefalingene til Nav fremkommer. Samtidig viste det seg at det hadde vært mangelfull kvalitetssikring av rapporten fra OsloMet sin side.
I forlengelsen av dette valgte Arbeids- og velferdsdirektoratet å se nærmere på andre deler av rapporten som det hersket usikkerhet rundt. Under følger en kort beskrivelse av det direktoratet vurderer som de største utfordringene ved prosjektrapporten slik den nå foreligger.
Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering av usikkerhet ved rapporten
Etter direktoratets vurdering hefter det vesentlig usikkerhet ved kapittel 16, hvor forskerne presenterer en effektevaluering av HOLF-koordinator og andre koordinatorer sammenlignet med ordinær oppfølging i Nav. Dette er et viktig spørsmål, ettersom oppfølgingen i tiltaks- og kontrollgruppen ifølge rapporten ble relativt lik. En grunnleggende svakhet ved denne analysen er imidlertid at evalueringsdesignet ikke var planlagt for å svare på dette spørsmålet. Det var ikke etablert en kontrollgruppe som var upåvirket av tiltaket.
Et annet problem handler om den praktiske gjennomføringen av randomiseringen av familier til tiltak- og kontrollgruppen innad i kontorene. Ved 11 kontorer ble forutsetningene for et eksperimentdesign brutt: tiltaksgruppene innad i kontorene fikk tyngre sosialhjelpshistorikk, uten at denne betydelige svakheten er beskrevet i sluttrapporten.
Det er usikkert i hvor stor grad svakhetene påvirker konklusjonene fra kapittel 16. Trolig er den største utfordringen mangelen på en upåvirket sammenligningsgruppe. Rapporten går ikke detaljert inn på hvordan ordinær oppfølging har blitt påvirket generelt, og dermed er det ikke mulig å vurdere konsekvensene av denne svakheten.
Publiserte artikler i fagfellevurderte artikler
OsloMet har i etterkant av avsluttet prosjekt publiserte flere fagfellevurderte artikler som belyser resultatene ytterligere. De fleste er publisert med åpen-tilgang.
- Malmberg-Heimonen, I., & Tøge, A. (2022). Family Intervention Projects as Poverty-Alleviating Measures: Results from a Norwegian Cluster-Randomised Study. Social Policy and Society, 1-16.
- Bergheim, Berit; Rugkåsa, Marianne (2022). Sosialt arbeid i Nav. Erfaringer fra intervensjonen helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier (Holf prosjektet). Tidsskrift for velferdsforskning . Vol. 25.
- Gyüre, K., Tøge, A. G., & Malmberg-Heimonen, I. (2022). The Effects of Service Coordination on Disadvantaged Parents’ Participation in Activation Programs and Employment: A Randomized Controlled Trial. Research on Social Work Practice, 32(4), 402–414.
- Ira Malmberg-Heimonen, Anne Grete Tøge, Marianne Rugkåsa & Berit Bergheim (2023). The child perspective within family intervention projects: a cluster-randomised study with a mixed methods design, European Journal of Social Work, 26:1, 79-91.
- Krisztina Gyüre, Anne Grete Tøge & Ira Malmberg-Heimonen (2022). Strengthening the working alliance between social workers and parents living in households with low income, European Journal of Social Work, 25:4, 617-629.
- Ira Malmberg-Heimonen, Anne Grete Tøge (2020). Comparing the Effects of Governmental and Local Family Intervention Projects on Social Work Practices in Norway: A Cluster-Randomised Study, The British Journal of Social Work, Volume 50, Issue 5, July 2020, Pages 1475–1494.
- Rugkåsa, Marianne; Bergheim, Berit (2020). Betydningen av barns deltakelse i bekjempelse av fattigdom. Tidsskrift for velferdsforskning . Vol. 23
- Anne Grete Tøge, Ira Malmberg-Heimonen, Tone Liodden, Marianne Rugkåsa, Krisztina Gyüre & Berit Bergheim (2020). Improving follow-up with low-income families in Norway. What is new and what is already regular social work practice?, European Journal of Social Work, 23:5, 729-741.
- Malmberg-Heimonen, Ira; Tøge, Anne Grete; Fossestøl, Knut (2018). Program theory within policy-initiated evaluations: the Norwegian low-income family study. Journal of Evidence-Informed Social Work . Vol. 15.
Fakta
- Forsøket pågikk i perioden 2016-2019.
- Forskerne har tidligere publisert to delrapporter fra HOLF-evalueringen i 2016 og 2018.
- I tillegg utarbeidet Fafo kunnskapsoppsummeringen Helhetlige tiltak mot barnefattigdom på oppdrag fra Nav i 2014.
- Her finner du delrapportene og kunnskapsoppsummeringen.