Forskere fra Fafo har gjennomført et FoU-oppdrag om det norske matutdelingstilbudet. Rapporten fra prosjektet belyser omfang, organisering og innretning av matutdelingstilbud, hvem som benytter seg av tilbudene og hvordan etterspørselen har endret seg de siste årene. I tillegg beskriver rapporten årsaker til at folk henter mat, og til at noen eventuelt ikke vil oppsøke Nav for å få hjelp i stedet. Samspillet mellom det offentlige tjenesteapparatet og matutdelingene blir også belyst.

Undersøkelsen bygger på flere datakilder: En digital spørreundersøkelse til alle matutdelinger, en kartlegging av de som benytter seg av matutdelingene, og en casestudie av matutdelinger i åtte kommuner. Casestudien omfatter feltarbeid på matutdelinger, intervjuer med ansatte og frivillige, samt noen av de som henter mat. Forskerne har også intervjuet ansatte i kommunen og Nav. 

Les hele rapporten Mathjelp på dugnad

Noen hovedfunn fra undersøkelsen:

• Det er flere hundre matutdelinger i Norge. Utdelingene er lokalisert i hele landet, men det er flest i de store byene. Aktørene som er involvert, spenner fra store, ideelle landsdekkende organisasjoner, til lokale tiltak og initiativer.
• De fleste matutdelingene merker et økende behov for mathjelp, og de som deler ut mat, setter den økte etterspørselen i sammenheng med inflasjon og økte kostnader. Mer enn halvparten av matutdelingene har registrert en endring i hvem som henter mat de siste årene. Det blir ofte framhevet at det er flere barnefamilier enn før, og at det er flere flyktninger, fra Ukraina og andre land. Økningen i etterspørsel medfører at matutdelingene strever med å imøtekomme behovet for mathjelp.
• De som henter matposer, opplever ulik grad av matusikkerhet. Noen har ikke nok å spise, noen har ikke råd til et ernæringsmessig forsvarlig kosthold, og noen må spare inn på matbudsjettet for å frigjøre penger til andre ting.
• Det er flere årsaker til at ikke alle som henter mat også ber om (mer) hjelp fra Nav. Noen ønsker å klare seg selv på den inntekten eller ytelsen de mottar. Noen har sparepenger for krisesituasjoner eller verdier som de er redd for å bli bedt om å benytte før de får hjelp. Noen ønsker ikke å bli registrert i hjelpesystemet eller å måtte dokumentere egen økonomi. Noen har bedt om hjelp tidligere og fått vite at de ikke kvalifiserer til å motta økonomisk bistand.
• Mange mottar ulike stønader og tilbud fra Nav, og matutdelingene er et supplement til dette.

Ifølge rapporten blir to utfordringer for velferdsstaten tydeliggjort i studien: Den ene er faren for at matkøene svekker tilliten til den offentlige velferdspolitikken, ikke bare blant vanskeligstilte, men også i den øvrige befolkningen. Den andre er at en del mottakere av offentlige ytelser lever med svært lave inntekter over lang tid, og en del av dem i vedvarende fattigdom. Det er særlig alvorlig at barn vokser opp i familier som er avhengig av å hente mat for å få husholdningsbudsjettet til å gå rundt.