Forsker Øystein Hernæs, som er tilknyttet Institutt for samfunnsforskning og Frischsenteret, har gjennomført en analyse av fordelingsvirkninger på lønn og inntekt av vilkår for sosialhjelp. Hensikten har vært å frembringe ny kunnskap om hvorvidt innføring av aktivitetskrav for unge sosialhjelpsmottakere gir flere i arbeid, og om hvordan inntekten til sosialhjelpsmottakerne påvirkes.

Hernæs utnytter variasjon i praksis blant sosialkontorene grunnet innføring av økt bruk av vilkår på forskjellig tidspunkt i kommunene på 1990- og 2000-tallet. Han bruker data fra en undersøkelse Telemarksforskning Bø utførte i 2005, da de fikk i oppdrag å kartlegge sosialkontorenes praksis med å stille krav til sosialhjelpsmottakere, samt registerdata fra SSB. Ved hjelp av avanserte beregningsmodeller har Hernæs sett nærmere på hvordan praksisendringen påvirket sysselsetting, sosialhjelpsmottak og inntekt i aldersgruppen 26-30 år.

Ved å beregne gjennomsnittseffekter på ulike kombinasjoner av utfall, finner forskeren at praksisendringen førte til økt sannsynlighet for å være i jobb uten å motta sosialhjelp blant de unge under 30 år. Han finner at praksisendringen reduserte andelen som mottar sosialhjelp med rundt et halvt prosentpoeng, økte sysselsettingsraten med rundt ett prosentpoeng, hadde store, positive virkninger i den nedre delen av lønnsfordelingen og ingen virkninger i den øvre delen. Virkningen på samlet inntekt er også positiv, noe som betyr at økningen i lønnsinntekt mer enn kompenserte for nedgangen i sosialhjelpsutbetalinger som etterfulgte praksisendringen. Samtidig ble offentlige utgifter redusert som følge av færre utbetalinger og mindre saksmengde, noe som ifølge rapporten gjorde det kostnadseffektivt å stille vilkår til unge sosialhjelpsmottakere.

Les hele rapporten "Virkninger på sysselsetting og inntektsfordeling av økt bruk av vilkår for sosialhjelp"