AAP-mottakeres brukerløp i helsetjenester og NAV
En analyse av tilbud til tre grupper AAP-mottakere, og deres arbeidstilpasning.
Forskere fra Proba samfunnsanalyse har undersøkt hvilken bistand tre ulike grupper som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) får av NAV og spesialisthelsetjenesten. De tre gruppene er AAP-mottakere med depresjon, unge AAP-mottakere med samtidig rus- og psykisk lidelse, og AAP-mottakere med postviralt utmattelsessyndrom (CFS/ME). De tre gruppene representerer stor variasjon i bistandsbehov og tjenestetilbud, både fra NAV og helsetjenesten.
Prosjektet er i hovedsak eksplorativt, og rapporten består av tre selvstendige deler som hver tar for seg en gruppe og deres brukerløp i NAV og helsevesenet. Forskerne har undersøkt hvilke tilbud som finnes for de ulike gruppene, og de har sett på sammenhengen mellom brukerløp og tilbakeføring til/deltakelse i arbeid. Rapporten inneholder også en vurdering av samarbeidsformer og i hvilken grad ulike typer bistand fremstår som hensiktsmessig, samt en diskusjon av hvordan behandlingstjenestene kan bidra til mer arbeidsrettede brukerløp.
Tre ulike typer datakilder er benyttet: Litteratur og dokumenter, intervjuer med sentrale aktører og registerdata fra NAV og Norsk pasientregister (NPR). Ettersom NPR kun innholder informasjon om behandling i spesialisthelsetjenesten, kan ikke prosjektet si noe om hvilket tilbud AAP-mottakerne har fått i primærhelsetjenestene. Det finnes også andre begrensninger i registerdataene, som er nærmere beskrevet i rapportens metodekapittel.
AAP-mottakere med depresjon
AAP-mottakere med depresjon er en svært stor gruppe, og depresjon er en lidelse hvor det er stor enighet om at arbeid og aktivitet er hensiktsmessig og viktig. Forskerne finner en positiv utvikling når det gjelder samarbeid og kombinasjonen av bistand fra helse og arbeid for AAP-mottakere med depresjon, men ser fortsatt behov for styrking av samarbeidet.
Unge AAP-mottakere med samtidig rus- og psykiske lidelser (ROP)
Denne gruppen har et komplisert og sammensatt sykdoms- og utfordringsbilde, og det tar ofte lang tid før det stilles en ROP-diagnose. Vanlig behandling i helsevesenet er både psykisk helsevern og tverrfaglig, spesialisert rusbehandling. En ganske høy andel er i arbeidsrettede tiltak i løpet av perioden de mottar AAP, mange også samtidig som de mottar helsehjelp. Likevel kommer en lav andel i jobb. Forskerne anbefaler at en legger enda større vekt på samarbeidet mellom NAV og helsetjenestene over lang tid i oppfølgingen, og at samarbeidet bør være tett, tverrfaglig og fleksibelt.
AAP-mottakere med CFS/ME
CFS/ME er en kompleks sykdom hvor pasientene kan ha en rekke ulike plager, som vedvarende utmattelse, sykdomsfølelse, søvnforstyrrelser og smerter. Det er heller ikke uvanlig med kognitive utfordringer og andre plager. Det kan være vanskelig å skille CFS/ME fra andre sykdommer, og det tar ofte lang tid før diagnosen blir stilt.
Forskerne finner at denne gruppen får helsehjelp innenfor flere ulike fagområder enn andre AAP-mottakere, noe som kan forklares gjennom mangfoldet av symptomer. Det er ikke mulig å trekke noen slutninger om hva som er hensiktsmessig oppfølging i NAV og helsetjenesten. Aktivitetsplikt og NAVs krav til dokumentasjon av gjennomgått behandling og tiltak er en utfordring når det gjelder denne gruppen. Ifølge rapporten er det behov for mer individuelt tilpasset oppfølging av CFS/ME-syke, og for økt tillit i forholdet mellom NAV, helsetjenesten og brukeren.
Fakta
- Prosjektet er finansiert at NAV FoU, og fikk tildelt støtte etter en åpen utlysning av forskningsmidler under det tematiske satsingsområdet Arbeid og helse i 2018.
- Prosjektet er gjennomført i perioden 2018-2021, etter noe forsinkelser grunnet dataleveranser og koronapandemien.
- Forskerne har benyttet flere metoder: gjennomgang av litteratur og dokumenter, kvalitative intervjuer og analyser av registerdata. Se rapporten for en detaljert beskrivelse av metoder og datamaterialet.
