FoU-programmet under IA-avtalen
FoU-programmet under IA-avtalen har bestilt flere FoU-oppdrag, og tildelt støtte til fem forskerinitierte prosjekter. Her finner du en oversikt over alle pågående prosjekter.
Oppdragsprosjekter
- Kartlegging og analyse av verneombud i norsk arbeidsliv, Fafo (2024–2025)
Fafo har fått i oppdrag å fremskaffe bred og representativ kunnskap om verneombud i norsk arbeidsliv, som skal gi et bedre kunnskapsgrunnlag om ordningen. Oppdraget skal synliggjøre variasjonen i norsk arbeidsliv og belyse ulike aspekter ved verneombud, herunder: rolleforståelse, praksis og resultater, verneombudets relasjon til IA-avtalen, og dialogen med arbeidsgiver.
- Utprøving av metode for behovsbasert oppfølging av sykmeldte, Oxford Research (2024–2025)
Oxford Research med flere skal evaluere utprøvingen av en ny metode innen sykefraværsoppfølging. Behovsbasert oppfølging går ut på å kartlegge bistandsbehov og tilpasse oppfølgingen deretter, og skal prøves ut i Nav Vest-Viken og Øst-Viken. Evalueringen skal gi svar på om dette er et hensiktsmessig grep i sykefraværsoppfølgingen. Resultatene vil bli brukt til å videreutvikle modellene og justere kursen underveis.
- Dialog mellom Nav og sykmelder, Oxford Research (2025)
Oxford Research har fått i oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet å undersøke Navs innsats for å øke sykmelders kompetanse i sykmeldingsarbeidet og sykefraværsoppfølgingen. Undersøkelsen skal også avdekke hvilken kompetanse Nav og den rådgivende legetjenesten må ha for å støtte sykmelder i dette arbeidet. Kunnskapen fra dette forskningsoppdraget skal inngå i videreutvikling av kvaliteten på informasjonsutvekslingen mellom sykmelder og Nav. Prosjektet skal vektlegge dialogen mellom aktørene, samt aktørenes rolleforståelse og utøvelse av rollen.
Bidragsfinansierte prosjekter
Effekten av turnusordninger på sykefravær (endret fra sykehus til omsorgstjenesten), Frischsenteret (2021-2024)
Turnusarbeid er forbundet med økt risiko for helseproblemer og sykefravær. Selv om en rekke alternative turnusordninger er prøvd ut på ulike arbeidsplasser i helsevesenet de siste årene, er det fortsatt begrenset med kunnskap om hvordan turnusordninger påvirker sykefraværet. I dette prosjektet vil forskerne kartlegge turnusordninger ved sykehjem over hele landet over tid, og samle inn data for å studere årsakssammenhenger mellom endring i turnusordninger, sykefravær og frafall. Prosjektet omfatter også et randomisert eksperiment hvor forskerne i samarbeid med flere sykehjem vil undersøke om endringer i turnus kan redusere sykefraværet. Utgangspunktet er en alternativ turnusordning som har vist lovende resultater.Risikostratifiserte forebyggende arbeidsmiljøintervensjoner på kvinnedominerte arbeidsplasser i offentlig sektor (RISKOFF), SINTEF (2021-2025)
Prosjektet skal undersøke om ulike arbeidsmiljøtiltak som er utviklet i samarbeid mellom partene på arbeidsplassen (ledere, tillitsvalgte, verneombud) og de ansatte, kan forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer og belastninger. For å undersøke om tiltakene har effekt på de ansattes helse, vil forskerne måle både objektive helseutfall (endringer i søvn og fysisk belastning) og selvrapportert fysisk og psykisk helse før og etter intervensjonen. Prosjektet har en tverrfaglig tilnærming, og bygger på både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige metoder. SINTEF har gjennom mange år opparbeidet seg kompetanse på å forbedre HMS-arbeid og partssamarbeid i offentlig sektor, der særlig kvinnedominerte yrker i liten grad har tilgang på godt utviklede praksiser for forebyggings- og forbedringsarbeid. Sykefraværet og avgangen fra arbeidslivet er aller høyest i de kommunale tjenestene, med barnehager og pleie- og velferdstjenester helt i toppen. Dermed har forskerne valgt å starte arbeidet i denne delen av offentlig sektor, i tett samarbeid med Trondheim kommune. Kunnskapen fra prosjektet skal bidra til utvikling av tydeligere krav, retningslinjer og standarder for risikobelastning gjennom systematisk HMS-arbeid i offentlig sektor.Effekt av digitalt ekspertteam på retur til arbeid (Expert@Work), St. Olavs hospital (2021-2025)
Helsetjenestene og arbeids- og velferdstjenestene er ofte for dårlig koordinert, med sekvensiell innsats og parallelle forløp. Formålet med dette prosjektet er å teste effekten av et digitalt ekspertteam som skreddersyr individuelle og integrerte pasientforløp. Intervensjonen er utviklet gjennom prosjektet SAMSNAKK (finansiert av Navs FoU-midler), og bruker kompetansen ved HelseIArbeid sentrene i digital samhandling med flere deler av Nav og helsetjenesten. Forskerne vil undersøke effekten på retur til arbeid i en randomisert kontrollert studie, hvor skreddersydd oppfølging av et digitalt ekspertteam sammenlignes med vanlig oppfølging. Målgruppen er personer som er sykmeldt på grunn av vanlige psykiske lidelser eller muskel- og skjelettplager. Det digitale ekspertteamet utarbeider et skreddersydd individuelt forløp som sendes den sykmeldte, fastlege og Nav-veileder. Hovedutfallsmålet er retur til arbeid. Prosjektet omfatter også en prosessevaluering.Helse i Arbeid: Effektforskning, profilering, digitalisering og samhandling mellom arbeid og helse, Nordlandssykehuset (2021-2026)
Helse i Arbeid (HiA) ble innført i 2018, som en videreføring av tiltaket Raskere tilbake (RT, 2007-2017). Disse to tiltakene er de mest kostbare budsjetterte enkelttiltakene for redusert sykefravær i IA-avtalen. Formålet med begge er å redusere sykefravær, øke sysselsetting og å unngå langvarige trygdeforløp. Virkemidlet er å levere helsetjenester spesielt utviklet for å nå dette målet. Ingen av tiltakene er effektevaluert. De fem HiA-klinikkene i Nord-Norge har derfor tatt initiativ til en multisenter-RCT for effektevaluering av HiA. Denne forskningen er finansiert av Helse Nord RHF. Det er betydelig optimisme i fagfeltet for at HiA faktisk bidrar til IA-målene. HiA-RCTen vil avklare hvorvidt HiA faktisk øker sysselsettingsgraden og reduserer trygdeavhengighet for målgruppen og i samfunnet generelt. Dette prosjektet er en utvidelse av det randomiserte forsøket, og skal belyse problemstillinger som hvordan HiA fungerer, hvilke komponenter av HiA som gir effekt, og hvem HiA virker best for. Kunnskapen vil muliggjøre forbedring av HiA og målretting for IA-formålene.
Ved spørsmål, ta kontakt med ia-fou@nav.no