Oppdragsprosjekter

• Helseaksen: Kunnskapsbasert tjenesteutvikling for brukere med helseutfordringer, NTNU Samfunnsforskning (2023–2024) 

Nav utvikler en tjeneste for brukere med helseutfordringer og mål om å beholde arbeid, med utgangspunkt i den enkeltes behov. Koordinert oppfølging fra Nav, arbeidsgiver og fastlege skal bidra til raskere tilbakeføring til arbeid og redusert frafall fra arbeidslivet. Dette forskningsoppdraget skal bidra til at tjenesteutviklingen er kunnskapsbasert. Prosjektet skal blant annet belyse temaer med antatt størst påvirkning på tjenestereisen for brukere med helseutfordringer i dag: 

• Navs samarbeid internt og eksternt
• Behovsretting
• Kontinuitet og fremdrift i oppfølgingen
• Organisering av Nav-kontor 

Prosjektet omfatter også en vurdering av hvorvidt tjenestereise-metodikk er et egnet rammeverk for utviklingsarbeid i Nav.  

Forskerne ønsker å intervjue Nav-ansatte, arbeidstakere på sykepenger eller AAP, ansatte fra arbeidsgiversiden som jobber med sykefraværsoppfølging og fastleger, og søker nå etter deltakere fra disse målgruppene. 

Les mer om deltakelse i prosjektet på NTNUs nettsider

• Ny evaluering av tilskudd til ekspertbistand, Oxford Research (2023-2024)

Ordningen med tilskudd til ekspertbistand har vært evaluert tidligere, men denne nye evalueringen skal i større grad dokumentere og vurdere måloppnåelse. Formålet er undersøke om virkemiddelet fungerer etter intensjonen, og hvordan det eventuelt kan forbedres. Oppdraget omfatter også en bred kartlegging av hvordan ordningen forvaltes og brukes, og av resultater. Evalueringen blir et viktig bidrag inn i eventuelle reforhandlinger av IA-avtalen, i tillegg til at den kan brukes til tjenesteutvikling i Nav. 

• Ny evaluering av utprøving av økt bruk av kompetansetiltaket, Oslo Economics (2023-2024)

Som en del av IA-avtalen har Nav satt i gang et prosjekt med utprøving av kompetansetiltak for sykmeldte i fem fylker i perioden 2021-2024. Målet med utprøvingen er å få flere langtidssykemeldte raskt tilbake i arbeid. Prosjektet er allerede evaluert én gang. Denne evalueringen skal bygge videre på den første, og samtidig belyse nye problemstillinger. Evalueringen blir et viktig bidrag inn i eventuelle reforhandlinger av IA-avtalen, og kan også brukes til tjenesteutvikling i Nav. 

• Litteraturgjennomgang av IA-relevant kunnskapsproduksjon, NORCE (2023-2024)

I inneværende IA-periode (2019-2024) har det foregått en betydelig kunnskapsproduksjon, og det er behov for en oppsummering, systematisering og vurdering av kunnskapen som foreligger. Resultatene fra oppdraget er tenkt benyttet inn i arbeidet i IA-Faggruppen. Videre kan resultatene være relevante for eventuelle reforhandlinger om IA-avtalen, og arbeidet med virkemidlene under IA-avtalen.

• Følgeevaluering av pilotprosjekt: Arbeidsfokus på fastlegekontorene i Øst-Viken, Oxford Research (2022-2023)

Formålet med oppdraget er å dokumentere etableringen og utprøvingen av samarbeidet mellom Nav og noen fastlegekontor gjennom fastlegeprosjektet, og peke på muligheter for å videreutvikle modellen.

• Kvantitativ analyse basert på registerdata om sykefravær og frafall fra arbeidslivet, NORCE (2022-2023)

Formålet med prosjektet er å få mer kunnskap om de store sammenhengene mellom sykefravær og frafall fra arbeidslivet, ved hjelp av analyser av et omfattende datasett. 

 

Bidragsfinansierte prosjekter

• Effekten av turnusordninger på sykefravær (endret fra sykehus til omsorgstjenesten), Frischsenteret (2021-2023)

  Turnusarbeid er forbundet med økt risiko for helseproblemer og sykefravær. Selv om en rekke alternative turnusordninger er prøvd ut på ulike arbeidsplasser i helsevesenet de siste årene, er det fortsatt begrenset med kunnskap om hvordan turnusordninger påvirker sykefraværet. I dette prosjektet vil forskerne kartlegge turnusordninger ved sykehjem over hele landet over tid, og samle inn data for å studere årsakssammenhenger mellom endring i turnusordninger, sykefravær og frafall. Prosjektet omfatter også et randomisert eksperiment hvor forskerne i samarbeid med flere sykehjem vil undersøke om endringer i turnus kan redusere sykefraværet. Utgangspunktet er en alternativ turnusordning som har vist lovende resultater.

• Risikostratifiserte forebyggende arbeidsmiljøintervensjoner på kvinnedominerte arbeidsplasser i offentlig sektor (RISKOFF), SINTEF (2021-2023)

  Prosjektet skal undersøke om ulike arbeidsmiljøtiltak som er utviklet i samarbeid mellom partene på arbeidsplassen (ledere, tillitsvalgte, verneombud) og de ansatte, kan forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer og belastninger. For å undersøke om tiltakene har effekt på de ansattes helse, vil forskerne måle både objektive helseutfall (endringer i søvn og fysisk belastning) og selvrapportert fysisk og psykisk helse før og etter intervensjonen. Prosjektet har en tverrfaglig tilnærming, og bygger på både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige metoder. SINTEF har gjennom mange år opparbeidet seg kompetanse på å forbedre HMS-arbeid og partssamarbeid i offentlig sektor, der særlig kvinnedominerte yrker i liten grad har tilgang på godt utviklede praksiser for forebyggings- og forbedringsarbeid. Sykefraværet og avgangen fra arbeidslivet er aller høyest i de kommunale tjenestene, med barnehager og pleie- og velferdstjenester helt i toppen. Dermed har forskerne valgt å starte arbeidet i denne delen av offentlig sektor, i tett samarbeid med Trondheim kommune. Kunnskapen fra prosjektet skal bidra til utvikling av tydeligere krav, retningslinjer og standarder for risikobelastning gjennom systematisk HMS-arbeid i offentlig sektor. 

• Effekt av digitalt ekspertteam på retur til arbeid (Expert@Work), St. Olavs hospital (2021-2023)

  Helsetjenestene og arbeids- og velferdstjenestene er ofte for dårlig koordinert, med sekvensiell innsats og parallelle forløp. Formålet med dette prosjektet er å teste effekten av et digitalt ekspertteam som skreddersyr individuelle og integrerte pasientforløp. Intervensjonen er utviklet gjennom prosjektet SAMSNAKK (finansiert av Navs FoU-midler), og bruker kompetansen ved HelseIArbeid sentrene i digital samhandling med flere deler av Nav og helsetjenesten. Forskerne vil undersøke effekten på retur til arbeid i en randomisert kontrollert studie, hvor skreddersydd oppfølging av et digitalt ekspertteam sammenlignes med vanlig oppfølging. Målgruppen er personer som er sykmeldt på grunn av vanlige psykiske lidelser eller muskel- og skjelettplager. Det digitale ekspertteamet utarbeider et skreddersydd individuelt forløp som sendes den sykmeldte, fastlege og Nav-veileder. Hovedutfallsmålet er retur til arbeid. Prosjektet omfatter også en prosessevaluering.

• Kan arbeidsdagen i hjemmetjenesten organiseres slik at den blir helsefremmende for ansatte (GoldiCare), NTNU (2021-2023)

  Hjemmetjenesten er en viktig leverandør av helsetjenester og sosial omsorg. Antall personer med behov for hjemmetjenester forventes å øke i fremtiden, uten en tilsvarende økning i tilgangen på arbeidskraft og kompetanse. Ansatte i hjemmetjenesten opplever arbeidet som fysisk krevende, stressende og utmattende, og har høyt sykefravær som ofte tilskrives muskel- og skjelettplager (MSP). For at denne sektoren skal være i stand til å yte gode tjenester til befolkningen i fremtiden, er det nødvendig å få på plass effektive organisatoriske tiltak for å redusere dårlig helse, sykefravær og uføretrygding blant ansatte. Dette prosjektet vil bidra til dette, gjennom en cluster-randomisert, kontrollert studie hvor forskerne skal implementere og evaluere effekten av et helsefremmende arbeidsmiljøtiltak basert på Gullhår-prinsippet. Tiltaket er utviklet av hjemmetjenesten og forskningsgruppen i fellesskap.

• Helse i Arbeid: Effektforskning, profilering, digitalisering og samhandling mellom arbeid og helse, Nordlandssykehuset (2021-2023)

  Helse i Arbeid (HiA) ble innført i 2018, som en videreføring av tiltaket Raskere tilbake (RT, 2007-2017). Disse to tiltakene er de mest kostbare budsjetterte enkelttiltakene for redusert sykefravær i IA-avtalen. Formålet med begge er å redusere sykefravær, øke sysselsetting og å unngå langvarige trygdeforløp. Virkemidlet er å levere helsetjenester spesielt utviklet for å nå dette målet. Ingen av tiltakene er effektevaluert. De fem HiA-klinikkene i Nord-Norge har derfor tatt initiativ til en multisenter-RCT for effektevaluering av HiA. Denne forskningen er finansiert av Helse Nord RHF. Det er betydelig optimisme i fagfeltet for at HiA faktisk bidrar til IA-målene. HiA-RCTen vil avklare hvorvidt HiA faktisk øker sysselsettingsgraden og reduserer trygdeavhengighet for målgruppen og i samfunnet generelt. Dette prosjektet er en utvidelse av det randomiserte forsøket, og skal belyse problemstillinger som hvordan HiA fungerer, hvilke komponenter av HiA som gir effekt, og hvem HiA virker best for. Kunnskapen vil muliggjøre forbedring av HiA og målretting for IA-formålene. 

Ved spørsmål, ta kontakt med ia-fou@nav.no