Det viser foreldrepengeundersøkelsen Nav gjennomførte i fjor. Undersøkelsen viser at 48 prosent av mødrene tok ulønnet permisjon. Det er over 50 prosent flere enn i 2017, da andelen som tok ut ulønnet permisjon var 30 prosent. I 2008 var andelen bare 18 prosent.

Mødre som tar ulønnet permisjon tar i gjennomsnitt nesten fire måneder

Foreldrepengeundersøkelsen 2021 viser også at den gjennomsnittlige varigheten på den ulønnede permisjonen var 16,4 uker for mødre.

Fedre tar i langt mindre grad ulønnet permisjon, men sammenlignet med 2017 har andelen mer enn doblet seg: fra 5 prosent i 2017 til 11 prosent i 2021. I 2008 var andelen 6 prosent. Varigheten på den ulønnede permisjonen fedre tok i 2021 var i gjennomsnitt 11 uker.

Fedre tar ut fedrekvoten – mødrene tar resten

Tidligere forskning i Nav har vist at fedre i all hovedsak tar ut kvoten sin og overlater resten til mor.  Det stemmer også overens med svarene i årets foreldrepengeundersøkelse: Mødrene tar i snitt ut 2/3 av foreldrepengeperioden, som i praksis betyr at hun tar ut hele fellesperioden.

På spørsmål om årsaken til at de tar ulønnet permisjon, svarer de fleste at det er fordi de ønsker at barnet skal være lenger hjemme. Nest flest svarer at det er for at mor skal kunne fortsette å amme barnet, og nummer tre på listen er at barnet ikke fikk barnehageplass på det ønskede tidspunkt.

Usikkert hva som er grunnen til økningen i ulønnet permisjon

Ettersom spørsmålet om årsaken til at foreldre tar ulønnet permisjon er nytt i år, er det usikkert hva som er årsaken til den kraftige økningen i varighet på permisjonen, forklarer Frøydis Bakken i Navs analyseseksjon.

– Det kan tenkes at det er fordi mors andel av foreldrepengeperioden er kortere enn før, og at det handler om at hun vil ha mer tid med barnet for å kunne amme lenger. Men fars bruk av ulønnet permisjon har også økt. Det kan derfor også hende at det handler om andre forhold som økonomi, verdivalg eller arbeidsgivers forventninger, sier Bakken.

Mor ønsker kortere fedrekvote, far synes den bør være som i dag

På spørsmål om hva foreldrene synes om inndelingen av foreldrepengeperioden, er det klare forskjeller. De fleste mødre svarer at fedrekvoten bør være 11 uker og mors kvote bør være 33 uker. Fedrene, derimot, er fornøyd med dagens fedrekvote og synes den bør fortsette å være 15 uker, men at mødrekvoten kan økes til 29 uker. 13 prosent av mødrene og 8 prosent av fedrene mener at det ikke bør være en fedrekvote i det hele tatt. Enkelte mødre og fedre mener at det ikke bør være noen kvoter i det hele tatt.

– Det kan være at de som er imot kvotene ønsker valgfriheten til å bestemme fordelingen selv, slik ordningen fungerte før fedrekvoten ble innført, sier Bakken.

Å velge 100 prosent foreldrepenger kan være ugunstig

Foreldre kan velge om de vil ha 49 uker med 100 prosent foreldrepenger, eller 59 uker med 80 prosent foreldrepenger. Tall fra Nav viser at de aller fleste velger 100 prosent.

– Riktignok lønner det økonomisk å velge 100 prosent og heller ta noen uker ulønnet permisjon, men foreldre som er i ulønnet permisjon, mister både noen arbeidstakerrettigheter, pensjonsopptjening og ansiennitet og de kan også miste retten til sykepenger, sier Bakken.

Ulønnet permisjon er mest vanlig ved kvinnedominerte arbeidsplasser, både blant menn og kvinner.

Bakken mener at bruken av ulønnet permisjon trekker i motsatt retning av hensikten med å ha like kvoter til fedre og mødre, nemlig mer likestilling hjemme og i arbeidslivet:

– Det er stor kjønnsmessig skjevhet i hvem som tar ulønnet permisjon. Den høyeste andelen finner vi blant mødre som arbeider i typiske kvinneyrker og -næringer.

Les hele artikkelen i Arbeid og velferd nr. 1 2022