Publisert 15. januar 2025 | Oppdatert 15. januar 2025
Ved slutten av 2024 mottok 158 539 personer arbeidsavklaringspenger (AAP). Det er 9 500 flere mottakere enn det var for ett år siden, noe som tilsvarer en vekst på 6,3 prosent.
– Vi har et høyt sykefravær i Norge. Det er det høyeste siden svineinfluensaen for seksten år siden. Et høyt sykefravær og flere langtidssykmeldte kan føre flere over på andre ytelser, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
4,5 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år mottok arbeidsavklaringspenger ved utgangen av desember 2024. Det er økning på 0,3 prosentpoeng i løpet av de siste 12 månedene.
Figur 1: Antall mottakere av AAP 4. kvartal 2024
Figur 2: Andel mottakere av AAP 4. kvartal 2024
Aldri vært flere som begynner å motta AAP
I løpet av fjerde kvartal 2024 var det rundt 18 700 personer som startet å motta AAP, det høyeste antallet i løpet av et kvartal siden innføringen av ordningen i 2010. Sammenlikner vi med tilsvarende periode i 2023 var det 2 800 flere som begynte på ytelsen i fjerde kvartal 2024. Det tilsvarer en vekst på 17 prosent.
Etter pandemien har vi sett en gradvis økning i antall som slutter å motta AAP. I tredje kvartal 2024 var det til sammen 13 600 som sluttet på ytelsen, en økning på 1 100 personer fra samme periode i 2023. Veksten er størst blant de under 30 år, hvor antallet med avgang fra AAP lå rundt 13 prosent over fjoråret, mot 9 prosent for mottakere i alt.
– Det vi vet, er at i underkant av halvparten av de som slutter å motta AAP, går over til uføretrygd. Bare 20 til 25 prosent er registrert med arbeidsforhold uten å samtidig motta ytelser fra Nav. Derfor er det så viktig at vi prioriterer tidlig innsats for de som trenger oss mest. Det vet vi vil ha stor betydning for å sikre at flere kommer i jobb, sier Holte.
Psykiske og allmenne og uspesifiserte lidelser øker mest
Av de som mottok AAP ved utgangen av 2024 var det 69 400 som var registrert med en psykisk lidelse. Det utgjør 43,7 prosent av alle som mottok AAP. Antallet er 5 300 høyere enn på samme tid året før. Det har samtidig vært en betydelig vekst for diagnosegruppen allment og uspesifisert, hvor antall mottakere var 12 000 i desember, en økning på 1 100 fra året før.
Allmenne og uspesifiserte lidelser innebærer ofte symptomer som er vanskeligere å knytte til en bestemt sykdom, eller flere symptomer og tegn som ofte opptrer sammen. En økning for denne gruppen kan være et tegn på at flere lider av mer uklare sykdomstilstander, eller mer sammensatte helseutfordringer. Denne diagnosegruppen inneholder blant annet ME, Postviralt tretthetssyndrom og uspesifiserte smerter, men også infeksjonssykdommer og akutte skader.
Blant enkeltdiagnosene ser vi en stor øking for slapphet og tretthet, psykiske symptomer, PTSD, migrene og hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD). Disse enkeltdiagnosene står alene for 41 prosent av veksten det siste året. Størst har økningen vært for diagnosene ADHD og slapphet og tretthet, hvor 900 flere mottok AAP for hver av diagnosene, enn på sammen tid året før.
– Det er helt avgjørende at Nav, helse og arbeidsgivere jobber sammen. Det er ingen som klarer å snu denne utviklingen alene. Det er allerede for mange som står utenfor, og det er ingen god følelse for den det gjelder, sier Holte.
Stor vekst blant de med lengst varighet
Antall som har mottatt AAP i over 3 år har økt betydelig det siste året. Av de som mottok AAP i desember 2024 var det noe under 35 900 som hadde mottatt ytelsen i over 3 år. Det er rundt 3 100 flere enn på samme tid i 2023. Det har også vært en betydelig vekst blant de som har kort varighet, noe som skyldes en økning i antall nye mottakere gjennom året. 55 400 personer hadde mottatt AAP i mindre enn ett år i desember 2024, en økning på 4 000 fra fjoråret.
Deler av tidligere Viken og Oslo med størst økning
Det er spesielt Vestfold, Østfold og Akershus, samt Oslo, hvor vi ser en betydelig økning det siste året. For Akershus og Østfold steg antallet AAP-mottakere med nær 10 prosent, mens økningen er noe lavere for Vestfold og Oslo (hhv. 7,6 og 8,7 prosent). Antallet øker i alle fylker, men lavest vekst var det i Finnmark hvor antall mottakere steg med rundt 2,8 prosent.
Se flere nye tall om mottakere av AAP
For mer informasjon, kontakt pressevakta på telefon 400 03 144.
Fakta
Forlengelse av perioden med arbeidsavklaringspenger (AAP)
Reglene om varighet er endret fra 1. juli 2022. For de fleste mottakere som har en stønadsperiode som utløper i perioden fra og med 30. juni 2022 til og med 30. oktober 2022 er det gitt en egen overgangsbestemmelse i folketrygdloven. Det er også gitt en overgangsordning i folketrygdloven for de som ved virkningstidspunktet ved lovendringen har arbeidsavklaringspenger etter unntaksreglene som gjaldt før 1. juli 2022.
Fra og med 1. juli 2022 er det også gjort endringer i «karensbestemmelsen». Endringene innebærer en oppheving av bestemmelsen som har medført at personer i de fleste tilfeller må ha ventet 52 uker før det er mulig å søke arbeidsavklaringspenger på nytt dersom de har gått ut maksimal stønadsperiode.
Les mer om hvem som kan ha rett til AAP