Per juni 2024 var det registrert 369 800 mottakere av uføretrygd. Det var en økning på 1 000 personer (0,3 %) siden utgangen av forrige kvartal. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor var det en økning på 3 500 personer (0,9 %).

Figur 1 viser antall personer med uføretrygd  og som andel av befolkningen i perioden juni 1996 – juni 2024. Antallet mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen mellom 18 og 67 år, var på 10,5 prosent per juni 2024. Uføreandelen økte med 0,1 prosentpoeng sammenlignet med forrige kvartal, mens sammenlignet med samme tidspunkt for ett år siden var andelen lik. Andelen uføretrygdede kvinner var ved utgangen av desember på 12,5 prosent. For menn var andelen stabil på 8,5 prosent. 

Figur 1. Mottakere av uføretrygd i antall (venstre akse) og som andel av befolkningen 18-67 år* (høyre akse). Kjønn. Per kvartal 30.06.1996-30.06.2024.

Kilde: Nav

* Antall uføretrygdede og antall personer i befolkningen 18-67 år: Vi teller 11/12 av 18-åringene og 1/12 av 67-åringene. Dette skyldes at en person ikke kan bli uføretrygdet før måneden etter fylte 18 år, og blir alderspensjonist senest måneden etter fylte 67 år. Nedre aldersgrense for uføretrygd ble hevet fra 16 til 18 år fra 1.1.1998.
Kilde: Nav

Alder og andeler

Sammenlignet med for ett år siden økte uføreandelen for 30-39-åringene, mens det var en nedgang de uføre i aldersgruppene 45-67 år. For de andre aldersgruppene var det ingen endring i uføreandelen.

Utviklingen i uføreandelen henger sammen med at det er flere eldre enn unge uføretrygdede og at det har blitt færre eldre uføretrygdede over tid. Siden 1996 har andelen gått ned for de uføretrygdede over 55 år, mens det har vært en økning for de andre aldersgruppene. For aldersgruppa 65-67 år har andelen gått ned med hele 13,7 prosentpoeng siden 1996.

Denne nedgangen henger sammen med at befolkingen får bedre helse og et høyere utdanningsnivå. I løpet av de siste årene har også sysselsettingen blant de eldre økt

Figur 2. Uføreandel av befolkningen etter aldersgrupper (18-67 år). Per 30.06.1996 – 30.06.2024

Kilde: Nav

Unge uføretrygdede

Vi definerer unge uføretrygdede som mottakere i alderen 18 til 29 år. Ved utgangen av juni 2024 var det om lag 22 100 personer i denne aldersgruppen. På ett år har det blitt 335 flere unge uføretrygdede i denne aldersgruppen (1,5 %).

Andelen unge uføretrygdede i prosent av befolkningen i samme aldersgruppe var på 2,7 prosent per juni 2024 (2,5 % blant kvinner og 2,8 % blant menn) og andelen unge uføretrygdede holder seg på et høyt nivå. Utviklingen det siste året viser at den samlede andelen økte med 0,02 prosentpoeng. Sammenligner vi med for 10 år siden, har andelen unge uføretrygdede økt med 1,2 prosentpoeng (9 800 personer).

Figur 3. Unge uføre som andel av befolkningen (18-29 år). Per 30.06.1996 – 30.06.2024. Prosent*

Kilde: Nav

*Befolkningsnevneren: Vi teller 11/12 av 18-åringene, da man kan få uføretrygd måneden etter man fyller 18 år.
Kilde: Nav

Fylkesvise forskjeller i alt

I figur 4 viser vi antall uføre i prosent av befolkningen etter fylke, samt hvilken uføreandel fylket ville hatt dersom befolkningen i fylket hadde samme aldersfordeling som landsgjennomsnittet (aldersstandardiserte tall ) per juni 2024. Det var flest uføretrygdede i prosent av befolkningen i fylkene Innlandet (14,4 %), Agder (14,2 %) og Telemark (14,0 %), mens det var færrest i Oslo (6,3 %).

Figur 4. Andelen uføretrygdede (18-67 år) i fylket per 30.06.2024. Andel og aldersstandardisert andel*. Synkende sortert etter andelen i fylket. Prosent

Kilde: Nav

* Aldersstandardisering. Det er den direkte metode for aldersstandardisering som benyttes etter 1-årig alder, og viser fordelingen (andelen) i det enkelte fylke om aldersfordelingen var som for landet. Figuren viser da en høyere eller lavere (evt. uendret) andel enn tallserien med «Andel av befolkningen».

Oslo har en yngre befolkning og dette trekker uføreandelen ned, mens fylkene med høy uføreandel har en tilsvarende eldre befolkning. Likevel gjenstår det altså betydelige fylkesvise forskjeller også når det korrigeres for alder.

Et mer fleksibelt og variert arbeidsmarked i hovedstadsregionen er med på å trekke uføreandelen ned i Oslo-regionen. Andre faktorer som påvirker uføreandelene lokalt, er variasjoner i befolkningens utdanningsnivå og flytting. En analyse av Kalstø og Danielsen (2022) av unge uføre finner bla. at flytting forsterker fylkesforskjellene i andelen unge uføre.

Analysen påpeker at fylker med større studiebyer, med mer varierte arbeidsmarkeder, som Oslo, Vestland, Trøndelag og Troms og Finnmark, ville hatt høyere uføreandeler uten så høy tilflytning av unge ikke-uføre, og videre at fylkene med de høyeste uføreandelene ville hatt lavere uføreandeler, om de unge hadde blitt boende på hjemstedet.

Fylkesvise forskjeller mellom unge uføretrygdede

Figur 5 viser antall unge uføretrygdede i prosent av befolkningen for hver aldersgruppe etter fylke. Fylkene med flest unge uføretrygdede i alt ved utgangen av juni 2024 var Vestfold (3,9 %), Østfold (3,8 %), Buskerud (3,6 %), Innlandet (3,6 %), Telemark (3,5 %) og Agder (3,4 %). Alle med over 3 prosent av befolkningen mellom 18-29 år. Det var desidert færrest i Oslo med 1,4 prosent av befolkningen, deretter Akershus med 2,2 prosent av befolkningen.

Figur 5. Antall unge uføretrygdede 18-29 år i prosent av befolkningen for hver aldersgruppe etter fylke. 30.6.2024. Prosent

Kilde: Nav

Andelen uføretrygdede i jobb

I figur 6 viser vi en månedlig tidsserie på hvor mange uføretrygdede som er registrert med et arbeidsforhold i Aa-registeret. Vi har også inkludert alle uføretrygdede som har et vedtak, slik at vi får to tidsserier med antall uføretrygdede i jobb.

Per mars 2024 var det 373 700 personer med et uførevedtak. Av disse hadde 368 800 en uføretrygd med utbetaling. Av de med et uførevedtak, var andelen registrert med et arbeidsforhold på 18,4 prosent. Dette var en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med for ett år siden. Andelen med en utbetaling var på 17,6 prosent, ned 0,1 prosentpoeng sammenlignet med for ett år siden.

Figur 6. Andelen uføre (18-67 år) registrert med et arbeidsforhold (vedtak og utbetaling). Per måned. 31.3.2008 – 31.3.2024. Prosent

Kilde: Nav

Utviklingen i antall personer med uføretrygd i 2023 og 2024

Vi forventer i vår nye prognose 370 950 mottakere av uføretrygd i desember 2024 og 376 300 mottakere i desember 2025 (figur 7). Det nye anslaget for 2024 innebærer en vekst i antall mottakere på 1,2 prosent fra desember 2023 til desember 2024. Veksten er dermed sterkere enn året før, og skyldes at vi forventer at flere vil gå fra arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd i året som kommer.

Figur 7. Faktisk og forventet utvikling i antall med uføretrygd. 2020-2025. Antall

Kilde: Nav

Etter 2020 har færre gått fra AAP til uføretrygd enn årene før, og i stedet blitt lenger på AAP. Dette skyldes virkningene av pandemien og midlertidige endringer i regelverket. I 2024 vil flere nå maksimal varighet på AAP, noe vi tror vil føre til at flere avklares for uføretrygd. De siste tre månedene ser vi en vekst i antall nye mottakere av uføretrygd som kommer fra AAP. Det er også forholdvis mange som har søkt uføretrygd og venter på å få saken sin behandlet.

Regelendringer fra 1. juli 2022 har gjort det enklere å få forlenget AAP-perioden, noe som gjør prognosene mer usikre, sammenlignet med perioden før pandemien.
 

• Gå til uførestatistikken per juni 2024