6.1 Historikk

Ordningen med arbeidsavklaringspenger ble innført 1.3.2010, og avløste på samme tidspunkt ordningene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

6.2 Sammenliknbarhet over tid

Tidligere var det mulig å motta mer enn en av ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad i samme måned, derfor er ikke summen av personer som mottok hver av disse ytelsene direkte sammenliknbare med antall mottakere av arbeidsavklaringspenger.

Fra og med 2020 er personer som utelukkende mottar etterbetaling fjernet fra definisjonen av stønadsmottakere. Det kan påvirke deler av statistikken tilbake i tid, spesielt tilgang og avgang vil være noe redusert (se eget avsnitt om «feilkilder og svakheter i statistikken»).

6.3 Sammenheng men annen statistikk

De fleste av de som mottar arbeidsavklaringspenger er registrert med nedsatt arbeidsevne, og mange av de som er registrert med nedsatt arbeidsevne mottar arbeidsavklaringspenger. Likevel er det alltid noen som mottar arbeidsavklaringspenger uten å ha nedsatt arbeidsevne, og en god del personer som har nedsatt arbeidsevne uten at de mottar arbeidsavklaringspenger. Blant personer med nedsatt arbeidsevne er det om lag 65 % som mottar arbeidsavklaringspenger.

I enkelte tilfeller vil det være personer som over tid mottar både uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Disse er inkludert i statistikker for hhv. uføretrygd og arbeidsavklaringspenger.

Personer som ved sykdom kan ha rett på både AAP og sykepenger, skal som hovedregel innvilges AAP dersom dette gir høyere utbetaling. Dette gjelder spesielt personer som har et inntektsgrunnlag som resulterer i en utbetaling under minsteytelsen for AAP på 2 ganger grunnbeløpet.