Arkiv - Uføretrygd per 31. desember 2007-2016
Statistikknotat
Mottakere av uføretrygd
- Kjønn og alder. 2007-2016
- Fylke og kjønn. 2007-2016
- Fylke og alder. 2016
- Fylke og uføregrad. 2007-2016
- Uføregrad og kjønn. 2007-2016
- Uføregrad og alder. 2016
- Utbetalingsgrad og alder. 2016
- Uføregrad og utbetalingsgrad. 2016
- Uføregrad og utbetalingsgrad. Uføregrad forskjellig fra utbetalingsgrad. 2016
- Andel av befolkningen. Kjønn og alder. 2007-2016
- Andel av befolkningen. Kjønn og fylke. 2007-2016
- Andel av befolkningen. Fylke og alder, 18-29 år. 2016 (xls)
- Andel av befolkningen. Fylke. Aldersstandardiserte tall. 2007-2016
- Ytelse og kjønn. 2007-2016
- Ytelse og kjønn. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 2007-2016
- Med beregnet pensjon som ”ung ufør”. Kjønn og alder. 2007-2016
Kommunetabell med bydeler
Nye mottakere av uføretrygd
- Kjønn og alder. 2007-2016
- Fylke og kjønn. 2007-2016
- Fylke og alder. 2016
- Fylke og uføregrad. 2007-2016
- Uføregrad og kjønn. 2007-2016
- Uføregrad og alder. 2016
- Andel av den ikke-uføre befolkningen. Kjønn og alder. 2007-2016
- Andel av den ikke-uføre befolkningen. Kjønn og fylke. 2007-2016
- Andel av den ikke-uføre befolkningen. Kjønn og fylke. Aldersstandardiserte tall. 2007-2016
- Næring og kjønn. 2015-2016
- Næring og alder. 2015-2016
Avgang fra uføretrygd
Utviklingen blant mottakere av uføretrygd
Antall
Ved utgangen av desember 2016 mottok om lag 318 200 personer uføretrygd, mot 314 800 personer ved utgangen av desember 2015, en økning på 1,1 prosent. Sammenlignet med september 2016 var det økning på ca. 500 personer til desember 2016. Antall mottakere av uføretrygd sett i forhold til befolkningen var 9,5 prosent per 31. desember, det samme som i september, mens det er en økning på 0,1 prosentpoeng sammenlignet med for ett år siden.
Nye mottakere
I løpet av hele 2016 fikk 29 400 nye personer uføretrygd, mot 30 100 personer i 2015. Dette utgjør 9,6 per tusen sett i forhold til den ikke-uføre befolkningen i 2016. I 2015 var andelen 9,9 per tusen.
Avgang fra uføretrygd
For hele året 2016 var det 25 900 personer som gikk ut av ordningen, noe færre enn for samme periode i 2015, da var det 27 300 personer (ca. 1 400 flere) som hadde avgang fra uføreordningen.
Blant alle med avgang i 2016 utgjorde andelen 67-åringer 73,6 prosent, mens andelen for samme periode i 2015 og 2014 var hhv. 73,2 og 80,6 prosent. Omlegging og endring i uføreordningen fra 1.1.2015 slår spesielt ut i de første månedene av 2015, med flere yngre personer i avgangen.
Pensjonsgivende inntekt i 2014 og i 2015
Pensjonsgivende inntekt omfatter brutto arbeidsinntekt for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Enkelte ytelser fra folketrygden regnes også som pensjonsgivende inntekt: Sykepenger, omsorgs- og pleiepenger, foreldrepenger, adopsjonspenger og dagpenger ved arbeidsledighet. Pensjonsgivende inntekt registreres fra og med det året man fyller 13 år til og med det året man fyller 75 år.
Det var ca. 280 300 uføretrygdede som var uføre hele året 2014 (desember 2013 og desember 2014) og 95 700 uføre hadde pensjonsgivende inntekt i året 2014 (34 %). For de med full uføretrygd var andelen 22 prosent, mens for de med gradert ytelse var det 91 prosent som hadde inntekt.
I 2015 var det ca. 286 300 personer som var uføretrygdet hele året og 94 900 personer hadde inntekt (33 %). Blant de uføre med full ytelse var det 22 prosent som hadde inntekt, mens andelen for de med gradert ytelse var på 90 prosent.
Uføregrad og utbetalingsgrad
Uføregrad fastsettes når en person innvilges uføretrygd. Den fastsettes ved å sammenligne bruker sin inntektsevne før og etter uførhet. Uføregraden endres ikke selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt.
Utbetalingsgrad er en betegnelse på hvor stor andel av uføretrygden som utbetales. Når en uføretrygdet har inntekt over inntektsgrensen settes uføretrygden ned.
De fleste uføretrygdede har lik uføregrad og utbetalingsgrad. For de uføretrygdede som også har pensjonsgivende inntekt er det størrelsen på inntekten som avgjør om utbetalingsgraden blir lavere enn uføregraden. Per desember 2016 var det ca. 10 000 uføre som hadde en utbetalingsgrad som var lavere enn uføregraden.
Saksstatistikk
I løpet av perioden januar-desember 2016 ble det fattet vedtak i omlag 33 200 nye uføresaker. Det var 28 800 saker som ble innvilget eller delvis innvilget, mens 4 300 saker ble avslått. Dette gir en avslagsprosent i 2016 på 12,9 prosent.
Det ble fattet vedtak i ca. 35 800 nye uføresaker i løpet av 2015. 29 900 saker ble innvilget eller delvis innvilget, mens 5 600 saker ble avslått. Dette gir en avslagsprosent på 15,7 prosent.
Kombinasjon alderspensjon og uføretrygd
Fra 1. januar 2011 trådte den nye ordningen for alderspensjon i kraft, og det ble mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Per desember 2016 var det ca. 91 200 personer i alderen 62-66 år som hadde alderspensjon, og 88 800 personer ved utgangen av desember 2015.
Det var om lag 2 700 pensjonister som hadde en kombinasjon av alderspensjon og uføretrygd pr. 31. desember 2015 og 31. desember 2016.
Tidsbegrenset uførestønad og arbeidsavklaringspenger
Ordningen med tidsbegrenset uførestønad (TU) ble innført 1.januar 2004 og avviklet 1. mars 2010 og den påvirker nivået på antall og nye mottakere av uføretrygd over tid. Over 50 000 mottakere med TU ble overført til Arbeidsavklaringspenger (AAP) 1. mars 2010.
Kontaktinfo statistikk
Andre henvendelser
Kontakt pressevakten i Arbeids- og velferdsdirektoratet på telefon 4000 3144 (mottar ikke SMS). Telefonen er betjent til kl. 21 hverdager, kl. 12-19 lørdager og kl. 12-21 søndager.
- Du kan også sende e-post til presse@nav.no
Fakta
Overgang fra uførepensjon til uføretrygd
Fra 1. januar 2015 ble det innført nytt uføreregelverk. Personer som hadde uførepensjon 31. desember 2014 fikk omregnet pensjonen og ble overført til uføretrygd fra 1. januar 2015.
Fylkes-, kommune, og bydelstall
Tallene for årene 2009-2016 er rekjørt for å få riktig geografisk fordeling og det er foretatt noen feilrettinger. Det er små endringer i hovedtallene, og forskjellene er størst i 2015. Når det gjelder geografi er det få personer med ukjent bydel etter rekjøring. Marka og Sentrum er ikke lenger skilt ut som egne bydeler i Oslo. For de aller fleste kommuner er det små endringer i antall og i andelen uføre, mens antall med ukjent fylke har gått noe opp etter rekjøring, men kan nå fordeles på ukjent og bosatt i utlandet.