Diagnoser uføretrygd

Statistikk per desember 2023

Pressemelding

Statistikknotat

Tabeller 18-29 år

De vanligste diagnosene blant unge uføretrygdede

Ved utgangen av 2023 var det 21 800 uføre i alderen 18-29 år. Det tilsvarer 2,6 prosent av alle i denne aldersgruppen. I overkant av 40 prosent av uføretrygdede har enten utviklingsforstyrrelse eller psykisk utviklingshemming. De fleste har medfødte sykdommer.

De største diagnosegruppene blant de unge uføre i 2023 var følgende:

  • 27 prosent, eller nesten 6 000 unge uføre, har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
  • 16 prosent, tilsvarende omtrent 3 600 personer, har en psykisk utviklingshemming
  • 11 prosent, tilsvarende 2 500 personer, har en sykdom i nervesystemet
  • 11 prosent, tilsvarende 2 400 personer, har Downs syndrom, andre kromosomavvik eller medfødte misdannelsessyndromer
  • 7,5 prosent, tilsvarende omtrent 1 700 personer, har det som i kodeverket heter  «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser». Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen

For å få innvilget uføretrygd fra Nav, må du ha sykdom eller skade som medfører nedsatt arbeids- og inntektsevne. Uføre kan ha sammensatte utfordringer og flere diagnoser, og blir i Navs statistikkregister registrert med én hoved- og bidiagnose som årsak til uføretrygd.  

De mest brukte enkeltdiagnosene

Kodeverket for uførediagnoser består av svært mange ulike og detaljerte enkeltdiagnoser. Det er derfor vanlig å gruppere diagnosene, slik som i oversikten over. Men vi kan også hente ut tall på enkeltdiagnoser.

De 21 800 unge uføretrygdede i 2023 hadde til sammen rundt 1 400 ulike diagnoser.

Her er de 10 diagnosene som flest unge uføre har: 

  1. Lett psykisk utviklingshemming 10,1 prosent
  2. Aspergers syndrom 9,8 prosent
  3. Barneautisme 5,3 prosent
  4. Hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD) 4,5 prosent
  5. Downs syndrom 4,2 prosent
  6. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 4,0 prosent
  7. Atypisk autisme 3,9 prosent
  8. Postviralt utmattelsessyndrom (ME) 3,9 prosent
  9. Blandet utviklingsforstyrrelse i spesifikke ferdigheter 2,2 prosent
  10. Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse 2,1 prosent 

De unge uføre, som har en av disse diagnosene, utgjør til sammen i underkant av halvparten av alle de unge uføre. Resten fordeler seg på et bredt spekter av spesifikke, andre diagnoser.  

Psykiske lidelser: Stor og sammensatt gruppe

Ser vi på «Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser» som diagnosegruppe under ett, har 69 prosent unge uføre en diagnose som sorterer under denne gruppen. Psykiske lidelser er ikke bare angst og depresjon – snarer tvert imot. Diagnosegruppen inkluderer et svært bredt spekter av sykdommer i diagnosekodeverket. Det fordeler seg slik (de tre øverste er like som i oversikten øverst i saken):

  • 27 prosent har utviklingsforstyrrelser. Det inkluderer blant annet diagnoser som autisme og aspergers syndrom
  • 16 prosent har en psykisk utviklingshemming
  • 7,5 prosent har «Nevrotiske, belastningsrelaterte og somatoforme lidelser».  Angstlidelser, tvangslidelser og reaksjoner på alvorlig belastning, som PTSD, hører til i denne gruppen
  • 6 prosent av de uføre har atferdsforstyrrelser som vanligvis oppstår i barneårene. Det inkluderer blant annet hyperkinetisk atferdsforstyrrelse (ADHD) og Tourettes syndrom
  • 5 prosent har en diagnose i gruppen «personlighets- eller atferdsforstyrrelser hos voksne»
  • 4 prosent har en diagnose i gruppen «schizofreni, shizotyp lidelse eller andre paranoide lidelser»
  • 2 prosent har «affektive lidelser», som inkluderer blant annet bipolar lidelse og depresjonslidelser
  • 2 prosent har andre psykiske lidelser

Mange unge uføre med medfødte sykdommer

Nav har ikke oppdatert statistikk på diagnoser for uføretrygdede over 30 år. De siste tilgjengelige tallene for diagnoser blant alle uføre er fra 2017.

For alle uføre (18-67 år) var det i underkant av 40 prosent som hadde psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Selv om det kan ha vært noe utvikling i tallene, er det fortsatt rimelig å anta at psykiske lidelser er langt mer vanlig blant unge uføre enn blant de eldre aldersgruppene av uføre.

En viktig grunn til det, er at det blant unge uføre er mange som har psykiske sykdommer som i stor grad er medfødt eller oppstår tidlig i barneårene, som psykisk utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser.

Diagnosebildet vil se annerledes ut for eldre aldersgrupper av uføre, fordi det da vil ha kommet mange inn i uføreordningen som har blitt uføre senere i livet grunnet sykdom eller skade.  Blant de som blir uføretrygdet i godt voksen alder, er det muskel- og skjelettsykdommer som dominerer.

Her er oppslagsverk for diagnosekodeverket: finnkode.helsedirektoratet.no

Den øvrige statistikken for uføretrygdede, som er oppdatert med 2024-tall, finner du her. 

Fakta

Fra og med 2018-årgangen er det kun blitt kodet diagnoser for unge uføretrygdede mellom 18 og 29 år. Diagnoser for uføretrygdede over 30 år kodes ikke inntil videre.

Om koding av uførediagnoser

Uførediagnoser blir kodet på basis av innsendte legeerklæringer. Arbeidet blir utført av en egen kodeenhet. Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 (International Classification of Diseases). Diagnosekoding gjøres manuelt og det er derfor flere års etterslep i diagnosestatistikken.

Det er primærdiagnoser som omtales i statistikknotatet, det vil si den medisinske årsaken til at uføretrygd blir innvilget. I 2012 ble grupperingen av enkeltdiagnoser noe endret (se diagnosenotat for 2013).

Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 ICD-9 ble benyttet i perioden 1.4.1987-31.12.1997. Noen år har det vært mangelfull innsending av legeerklæringer, og dette medfører høyere andel med ”Diagnose mangler”. Det påvirker i størst grad diagnosefordelingen blant nye uføretrygdede.