Diagnoser uføretrygd
Statistikk per desember 2020
Statistikknotat
Tabeller 18-29 år
- Beholdning. Diagnose. Kjønn. Antall. Andel. 2012-2020 (xlsx)
- Nye mottakere. Diagnose. Kjønn. Antall. Andel. 2012-2020 (xlsx)
Utviklingen
Antall
I desember 2020 var det 20 900 unge uføretrygdede i alderen 18-29 år. 14 300 personer (68,4 %) var uføretrygdet på grunn av psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Det er samme andel som i 2019. Andre større diagnosegrupper var sykdommer i nervesystemet (10,8 %), og medfødte misdannelser og kromosomavvik (10,3 %). Alle andre diagnoser utgjorde om lag 10,5 prosent.
Fra 2000 til 2020 var det en vekst i andelen med psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser på 11,0 prosentpoeng, samtidig gikk andelen ned for de andre diagnosegruppene. Medfødte misdannelser og kromosomavvik sank med 1,9 prosentpoeng i samme periode, og sykdommer i nervesystemet gikk ned med 2,5 prosentpoeng.
De uføretrygdedes diagnosemønster varierer med hensyn til kjønn og alder. Fra 2018 kodes kun diagnoser for uføretrygdede under 30 år. De vanligste diagnosene for uføretrygdede menn og kvinner er psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser (71,9 % for menn og 64,2 % for kvinner).
Det er flest personer innen undergruppene nevroser og atferdsforstyrrelser (37,8 % av alle uføretrygdede), og psykisk utviklingshemming 18,2 prosent.
Nye mottakere
I løpet av 2020 fikk om lag 3 600 nye personer i alderen 18-29 år uføretrygd, som er ca. 1 000 færre enn i 2019 og 800 færre enn i 2018. Det var 2 600 personer (71 % av alle uføre) med diagnoser innen hovedgruppen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Andelen blant menn var om lag 77 prosent, mens blant kvinner var andelen nye uføretrygdede med psykiske lidelser ca. 65 prosent.
10,.9 prosent av de nye uføretrygdede var registrert med nervesykdommer og 6,7 prosent medfødte misdannelser og kromosomavvik. Andre diagnoser utgjør ca. 11 prosent.
Fakta
Fra og med 2018-årgangen er det kun blitt kodet diagnoser for unge uføretrygdede mellom 18 og 29 år. Diagnoser for uføretrygdede over 30 år kodes ikke inntil videre.
Om koding av uførediagnoser
Uførediagnoser blir kodet på basis av innsendte legeerklæringer. Arbeidet blir utført av en egen kodeenhet under ledelse av overlege. Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 (International Classification of Diseases). Diagnosekoding gjøres manuelt og det er derfor flere års etterslep i diagnosestatistikken.
Det er primærdiagnoser som omtales i statistikknotatet, det vil si den medisinske årsaken til at uføretrygd blir innvilget. I 2012 ble grupperingen av enkeltdiagnoser noe endret (se diagnosenotat for 2013).
Fra 1998 blir uførediagnosene kodet etter ICD-10 ICD-9 ble benyttet i perioden 1.4.1987-31.12.1997. Noen år har det vært mangelfull innsending av legeerklæringer, og dette medfører høyere andel med ”Diagnose mangler”. Det påvirker i størst grad diagnosefordelingen blant nye uføretrygdede.