Publisert 28. juni 2024
70 200 personer er registrert som helt ledig eller på tiltak hos Nav i juni. Det er 800 flere enn forrige måned, og utgjør 2,4 prosent av arbeidsstyrken. Over halvparten av dem er innvandrere.
– Siden nyttår har det blitt over 5 000 flere helt ledige og arbeidssøkere på tiltak. Mye av økningen skyldes at flere ukrainere kontakter Nav for å få hjelp til å finne jobb. En av ti ledige kommer nå fra Ukraina, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Bruttoledigheten, det vil si summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, består av 57 000 helt ledige (1,9 % av arbeidsstyrken) og 13 300 arbeidssøkere på tiltak (0,4 % av arbeidsstyrken).
I tillegg er 23 600 personer delvis ledige (0,8 % av arbeidsstyrken).
Totalt var det dermed 93 800 registrerte arbeidssøkere hos Nav ved utgangen av juni, noe som utgjør 3,1 prosent av arbeidsstyrken.
Figur 1 Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall.
Flere nye arbeidssøkere
I løpet av juni ble det registrert 14 800 nye arbeidssøkere. Det tilsvarer 800 nye arbeidssøkere per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner.
Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør 29 prosent av de nye arbeidssøkerne. Videre oppgir 12 prosent at de er usikre på egen jobbsituasjon. 11 prosent har sagt opp eller kommer til å si opp, mens ytterligere 11 prosent har aldri vært i jobb.
Mange ukrainske arbeidssøkere
Over halvparten (53 %) av de som er registrert som helt ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav ved utgangen av juni, har innvandrerbakgrunn.
Sammenlignet med juni i fjor har det blitt 8 900 flere (31 %) med innvandrerbakgrunn, mens antallet uten innvandrerbakgrunn har økt med 2 700 personer (9 %).
Ukrainere (7 400 personer) utgjør den største gruppen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etterfulgt av personer fra Polen (4 600).
Økt ledighet innen bygg og anlegg
Bruttoledigheten holdt seg stabil eller økte for de fleste yrkesgruppene i juni. Målt i antall personer økte den mest for de med bakgrunn fra bygg og anlegg (200 flere), samt serviceyrker og annet arbeid og butikk- og salgsarbeid (100 flere hver).
Ved utgangen av juni var bruttoledigheten høyest blant personer med yrkesbakgrunn innen reiseliv og transport (3,3 %), samt serviceyrker og annet arbeid og bygg og anlegg (3,1 % hver).
Flere ledige i de fleste aldersgrupper
Antallet helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak økte i de fleste aldersgrupper i juni, justert for normale sesongvariasjoner. Økningen var størst blant de mellom 30 og 39 år (300 flere), og de i 40-årene (200 flere).
Ved utgangen av juni var bruttoledigheten som andel av arbeidsstyrken høyest blant personer i alderen 30 til 39 år og blant de mellom 20 og 24 år (3,2 % hver).
Den laveste ledigheten var blant personer som er 60 år og eldre, med 1,2 prosent av arbeidsstyrken.
Høyest arbeidsledighet i Østfold
Summen av helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak økte i de fleste fylker fra mai til juni, justert for normale sesongvariasjoner. Den største økningen fant sted i Nordland og Telemark, med 3 prosent flere ledige hver. I Vestfold og Buskerud sank bruttoledigheten med 1 prosent hver.
Bruttoledigheten var høyest i Østfold, med 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Troms hadde den laveste ledigheten, med 1,7 prosent av arbeidsstyrken.
Etterspørselen etter arbeidskraft holder seg høy
I løpet av juni ble det registrert 39 600 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 2 000 nye stillinger per virkedag, og er 14 prosent flere enn i juni i fjor.
Justert for normale sesongvariasjoner har antallet falt noe så langt i 2024, men er fremdeles høyere enn gjennomsnittet for 2023.
Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg (8 500), butikk og salgsarbeid (6 900) samt reiseliv og transport (3 300).
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på telefon 400 03 144 eller presse@nav.no
Fakta
Feil med registrering av yrkesbakgrunn
Nav har hatt feil i sine IT-systemer for registrering av nye arbeidssøkere i perioden 19.12.2023 til 11.01.2024. Dette har medført at nye arbeidssøkere ble registrert med ukjent yrke, som påvirker statistikken slik at andel arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn blir for høy og medfører til en feilaktig reduksjon for andre yrkesgrupper. For å kunne gi ut noe informasjon om yrkesbakgrunn for perioden, har Nav korrigert tallene for nye arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn i tidsperioden 19. desember-29. januar, opp mot yrkesbakgrunnen rapportert inn av eventuell tidligere arbeidsgiver i Arbeidsgiver-arbeidstakerregisteret. Som følge av denne korreksjonen vil disse tallene ha noe redusert sammenlignbarhet med tidligere publiserte tall om yrkesbakgrunn. Oversikten finnes i Excel- og PDF-fil under navnet «Helt ledige. Yrke korrigert for feil januar 2024. Tidsserie måned». Da dette er en manuell korrigering, blir annen statistikk fordelt på yrkesbakgrunn ikke korrigert for perioden i publisert statistikk.
Fra og med april 2024 opptar vi publisering av disse tallene, da andelen med ukjent yrke er tilbake på sammenlignbart nivå med før hendelsen. Hendelsen er hensyntatt i sesongjusteringen, men det er de ukorrigerte tallene som ligger til grunn for de sesongjusterte tallene. Det betyr at man fremdeles må tolke de sesongjusterte yrkestallene med varsomhet.
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til Nav, viser at om lag 13 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i juni 2024 er om lag på samme nivå som i juni 2023. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til Nav. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode