Publisert 1. november 2024
74 100 personer er registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak hos Nav ved utgangen av oktober. Det utgjør 2,5 prosent av arbeidsstyrken.
Justert for normale sesongvariasjoner var det ingen endring i antallet helt ledige og arbeidssøkere på tiltak i oktober.
– Ledigheten er uendret den siste måneden, men med noen geografiske forskjeller. Det siste året har ledigheten økt over hele landet, og dette skyldes i stor grad at flere ukrainere har registrert seg som ledige, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Bruttoledigheten, det vil si summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, består av 58 100 helt ledige (1,9 % av arbeidsstyrken) og 16 000 arbeidssøkere på tiltak (0,5 % av arbeidsstyrken).
I tillegg er 22 100 personer delvis ledige (0,7 % av arbeidsstyrken).
Totalt er det dermed 96 200 registrerte arbeidssøkere hos Nav ved utgangen av oktober, noe som utgjør 3,2 prosent av arbeidsstyrken.
Figur 1 Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall.
Færre nye arbeidssøkere
I løpet av oktober ble det registrert 19 500 nye arbeidssøkere. Det tilsvarer 790 nye arbeidssøkere per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Det er litt færre enn i august og september, men på nivå med gjennomsnittet i 2024.
Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør 29 prosent av de nye arbeidssøkerne. Videre oppgir 12 prosent at de har sagt opp eller kommer til å si opp.
Fortsatt mange arbeidssøkere fra Ukraina
Over halvparten av de som er registrert som helt ledige og arbeidssøkere på tiltak hos Nav ved utgangen av oktober, har innvandrerbakgrunn. Sammenlignet med oktober i fjor, har det blitt 7 000 flere med innvandrerbakgrunn, mens antallet uten har økt med 2 100 personer.
Ukrainere (8 100 personer) utgjør nå den største gruppen med innvandrerbakgrunn av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etterfulgt av personer fra Polen (4 700 personer) og Syria (2 700 personer).
– Det er fremdeles mange fra Ukraina som trenger hjelp fra Nav for å komme seg i jobb, og vi tror at denne gruppen vil utgjøre en stor andel av arbeidssøkerne fremover også, sier Holte.
Høyest ledighet innen reiseliv og transport
Ved utgangen av oktober er bruttoledigheten høyest blant personer med bakgrunn innen reiseliv og transport, med 3,6 prosent av arbeidsstyrken. Bruttoledigheten er lavest innen akademiske yrker og undervisning, med henholdsvis 0,9 prosent av arbeidsstyrken.
I løpet av oktober økte bruttoledigheten blant fem yrkesgrupper. Økningen var størst blant personer med bakgrunn innen bygg- og anlegg og industriarbeid (begge med 100 flere personer).
Høyest ledighet i Østfold
Summen av helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak har økt i alle fylker det siste året. Den relative økningen er størst i Trøndelag og Innlandet med 21 prosent.
I oktober var bruttoledigheten høyest i Østfold. Der var det 5 100 arbeidsledige personer, noe som utgjør 3,4 prosent av arbeidsstyrken. Troms har den laveste ledigheten, med 1,6 prosent av arbeidsstyrken.
Fortsatt høy etterspørsel etter arbeidskraft
I løpet av oktober ble det registrert 41 900 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 2 000 nye stillinger per virkedag, og er 6 prosent flere enn i oktober i fjor. Justert for normale sesongvariasjoner har antallet stillinger holdt seg omtrent på dette nivået siden april.
– Det er godt nytt for arbeidssøkere at det fortsatt er stor etterspørsel etter arbeidskraft. Dermed ligger forholdene godt til rette for at enda flere av de som står utenfor arbeidsmarkedet kommer inn i jobb. Arbeid er en viktig arena hvor den enkelte får brukt sine ressurser og kompetanse, og bidrar til sosial inkludering, sier Holte.
Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg (9 300), samt butikk og salgsarbeid (4 200).
Hovedtall om arbeidsmarkedet- oversiktsside.
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på telefon 400 03 144 eller presse@nav.no
Fakta
Økt antall stillinger i tilknytning til jobbmesser i oktober
I situasjoner hvor arbeidsgiver har et konkret rekrutteringsbehov (ledige stillinger det skal rekrutteres til) kan Nav tilrettelegge for kontakt mellom arbeidsgiver og arbeidssøker på en jobbmesse. Ved å arrangere jobbmesser gir Nav bistand til arbeidssøkere med å få jobb og bistand til arbeidsgivere med å skaffe arbeidskraft. Under gjennomgang av stillingsstatistikken for oktober så har det blitt funnet at det har blitt registrert betraktelig flere jobbmesser enn tidligere. Disse vil være registrert under registreringskilde «meldt til Nav». Da jobbmesser kan inneholde utlysninger som har blitt registrert på arbeidsplassen.no og det hittil ikke foreligger en god måte å korrigere for eventuell overlapp så er det risiko for dobbeltelling mellom «offentlig utlyste» stillinger og stillinger «meldt til Nav».
Omfanget er om lag 1900 stillinger. 66 % av disse har blitt registrert med ukjent yrke og 40% i Oslo og Møre og Romsdal henholdsvis.
Under den strengeste antagelsen om full dobbeltelling vil da økning i tilgang ledige stillinger per virkedag total redusere fra 6% til 1%. For Oslo fra 33% til 20 % og for Møre og Romsdal fra 35% til -7%. Når det gjelder yrke påvirker dette «Ingen yrkesbakgrunn eller uoppgitt» men konklusjoner på andre yrkeskategorier blir ikke påvirket.
Korrigering av ledige stillinger i juni og juli 2024.
I Navs stillingsstatistikk justeres antall stillinger per annonse slik at annonser med mer enn 100 stillinger reduseres til 100, og annonser uten oppgitt antall settes til 2. Ved gjennomgang av statistikken for ledige stillinger oppdaget vi at en aktør la ut 100 stillingsannonser med 100 stillinger hver i juli 2024. Ved nærmere undersøkelse viste det seg at tekstene i disse annonsene var svært like, og Nav vurderte at det ikke kunne dreie seg om 100 stillinger per annonse. Derfor ble disse annonsene redusert til 1 stilling hver.
Den samme aktøren gjorde noe lignende med rundt 30 annonser i juni 2024. Vi behandlet disse på samme måte, og korrigerte statistikken for juni 2024.
Feil med registrering av yrkesbakgrunn
Nav har hatt feil i sine IT-systemer for registrering av nye arbeidssøkere i perioden 19.12.2023 til 11.01.2024. Dette har medført at nye arbeidssøkere ble registrert med ukjent yrke, som påvirker statistikken slik at andel arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn blir for høy og medfører en feilaktig reduksjon for andre yrkesgrupper. For å kunne gi ut noe informasjon om yrkesbakgrunn for perioden, har Nav korrigert tallene for nye arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn i tidsperioden 19. desember-29. januar, opp mot yrkesbakgrunnen rapportert inn av eventuell tidligere arbeidsgiver i Arbeidsgiver-arbeidstakerregisteret. Som følge av denne korreksjonen vil disse tallene ha noe redusert sammenlignbarhet med tidligere publiserte tall om yrkesbakgrunn. Oversikten finnes i Excel- og PDF-fil under navnet «Helt ledige. Yrke korrigert for feil januar 2024. Tidsserie måned». Da dette er en manuell korrigering, blir annen statistikk fordelt på yrkesbakgrunn ikke korrigert for perioden i publisert statistikk.
Fra og med april 2024 opptar vi publisering av disse tallene, da andelen med ukjent yrke er tilbake på sammenlignbart nivå med før hendelsen. Hendelsen er hensyntatt i sesongjusteringen, men det er de ukorrigerte tallene som ligger til grunn for de sesongjusterte tallene. Det betyr at man fremdeles må tolke de sesongjusterte yrkestallene med varsomhet.
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til Nav, viser at om lag 17 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i oktober 2024 er om lag på samme nivå som i oktober 2023. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til Nav. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken.
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.