4.1 Definisjon av de viktigste arbeidssøkerbegrepene

Arbeidssøkere er personer som søker arbeid ved Nav og som er tilgjengelige for det arbeidet som søkes. Hovedregelen er at man anses som arbeidssøker hos Nav hvis man har meldt seg eller fornyet meldingen i løpet av de to siste ukene. Arbeidssøkere er betegnelsen på summen av helt ledige, delvis ledige, arbeidssøkere på tiltak og andre arbeidssøkere. 
 
Helt ledige arbeidssøkere er personer som har vært uten arbeid de siste to ukene. Omtales ofte som «Helt ledige» i statistikken.
 
Delvis ledige arbeidssøkere er personer som har hatt arbeid i løpet av de to siste ukene, men som har arbeidet mindre enn normal arbeidstid og som søker arbeid. Omtales ofte som «Delvis ledige» i statistikken.
 
Permitterte arbeidssøkere er personer som er helt permitterte og delvis permitterte (med innskrenket arbeidstid). Helt permitterte er inkludert i statistikken over helt ledige, mens delvis permitterte er med i statistikken over delvis ledige. Omtales ofte som «Permitterte» i statistikken.
 
Arbeidssøkere på tiltak er alle personer som ved opptellingstidspunktet deltar på arbeidsrettede tiltak. Disse er ikke en del av «Helt ledige arbeidssøkere».
 
Andre arbeidssøkere er personer som er i arbeid og som søker ny jobb ved å registrere seg hos Nav, eller skoleelever/studenter som søker jobb i forbindelse med ferie fra eller samtidig med skolegang/studier, men som har skolegang/studier som hovedaktivitet samt egenetablerere med dagpenger som er under etablering av egen virksomhet. Omtales ofte som «Andre» i statistikken.

4.2 Definisjoner av fordelingsvariabler og grupperinger

Livsoppholdsytelser/stønader til arbeidssøkere

Det finnes ulike livsoppholdsytelser arbeidssøkere kan motta fra Nav:

•   Dagpenger kan mottas av helt ledige og delvis ledige arbeidssøkere. Dagpenger kan også ytes når en arbeidssøker er på tiltak.

•   Tiltakspenger ytes til arbeidssøkere som deltar på arbeidsrettede tiltak, og som ikke mottar dagpenger eller arbeidsavklaringspenger. Overtallige statsansatte som blir oppsagt, og som ikke får nytt fast arbeid før fratreden, kan søke om ventelønn.

Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak 

For å telles som deltaker på arbeidsmarkedstiltak så må personen være registrert i det relevante fagsystemet som aktiv på et eller flere arbeidsmarkedstiltak ved opptellingstidspunktet. Dersom personen står som aktiv på mer enn ett arbeidsmarkedstiltak så telles det viktigste i henhold til faglig vurdering eller det som startet sist.

Varighet og langtidsledige

Varighet som arbeidssøker eller med nedsatt arbeidsevne regnes fra det tidspunktet en person første gang melder seg som arbeidssøker eller når personen melder seg som arbeidssøker etter avbrudd på minst 4 ukers varighet. Personer med tidligere nedsatt arbeidsevne teller med i varigheten. Avbrudd er perioder hvor personen ikke er arbeidssøker, for eksempel som følge av arbeid.
 
Varighet som helt ledig er et sentralt begrep i statistikken. Varigheten regnes fra det tidspunkt en person første gang melder seg som helt arbeidsledig eller når personen melder seg som helt arbeidsledig etter avbrudd av minst to ukers varighet. Avbrudd omfatter: Deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, heltidsarbeid, deltidsarbeid og perioder hvor personen ikke er arbeidssøker. Varigheten er definert som en sammenhengende ledighetsperiode der de nevnte brudd ikke har forekommet.
 
"Definisjon av ledighetens varighet ble endret fra og med mai 2001. For endringstall er det benyttet sammenlignbare tall fra og med mai 2001. Den beregnede konsekvensen av endringen er en fiktiv nedgang i antall langtidsledige på ca. 2 prosent fra april til mai 2001."
 
Langtidsledige i statistikken omfatter helt ledige som har hatt en sammenhengende ledighetsperiode på minst 26 uker.

Alder

Alder er regnet i fylte år på tidspunkt for oppdatering av statistikken.

Yrkesklassifisering

Arbeidssøkere fordelt på yrker foreligger fra og med 1964 og fremover. Yrkesgrupperingen ble endret i 1966 basert på nordisk yrkesklassifisering (NYK). NYK ble benyttet til og med 2000. Fra og med 2001 gikk man over til Standard Yrkesklassifisering (STYRK) som er basert på ILO-standarden ISCO-88. I januar 2012 byttet Nav til en ny revisjon av Standard for yrkesklassifisering, STYRK–08, som er basert på ILO-standarden ISCO-08. Nav benytter og publiserer en egen hovedinndeling av yrkene.

Høyeste påbegynte utdanningsnivå

Fram til 2022 har Nav fordelt arbeidssøkere på utdanningsnivå som tar utgangspunkt i selvrapportert høyeste påbegynte utdanningsnivå. Serien ble avsluttet og erstattet med Utdanningsnivå se «4.2.6 Utdanning»

Utdanning

Fram til 2022 Nav fordelt arbeidssøkere etter høyest påbegynt utdanningsnivå. Fra 2022 bruker Nav opplysninger mottatt fra SSB til å definere Utdanning. Dermed følgesdefinisjonen SSB bruker på utdanning. Dette etter i henhold til «Nasjonalt program for offisiell statistikk».
Tall for 2021 publisert første gang april 2022.

Innvandrerbakgrunn

Fra 2022 bruker Nav opplysninger mottatt fra SSB til å definere innvandrer i arbeidsmarkedsstatistikken. Dermed følges definisjonen SSB bruker for innvandrere. Dette etter i henhold til «Nasjonalt program for offisiell statistikk». Tall for 2021 publisert første gang april 2022.

Geografi

Bostedsadresse registrert i saksbehandlingssystemet Arena blir benyttet som grunnlag ved fordeling av arbeidssøkere på kommune. Fra og med oktober 2012 er også fordelinger på fylke med grunnlag i nevnte bostedsadresse innført i arbeidssøkerstatistikken. Tidligere ble fylkestilhørighet for arbeidssøkers Nav-kontor benyttet ved publisering av fylkesfordelt statistikk. Begge fordelingsvariable for fylke er tilgjengelige i Nav for uttak av statistikk. Sammenlignbare tidsserier for fylke basert på bostedsadresse er tilgjengelig på nav.no under tidsserier, Årsgjennomsnitt.  

Statistikken som fordeler seg på bostedsadresse registrert i Arena inkluderer kategorien Øvrige områder. I denne kategorien inngår Svalbard og Jan Mayen.

For den enkelte statistikk eller publikasjon er dette forklart nærmere under «5. Historikk og sammenlignbarhet over tid, 5.3 Brudd og endringer, 2012 – Endringer i statistikken fordelt på fylke».

Arbeidsstyrke

Fram til år 2021 ble Navs arbeidsstyrke utarbeidet med utgangspunkt i hovedstørrelser fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU) og brutt ned på detaljert nivå ved hjelp av register. Formålet med å bruke arbeidsstyrken fra AKU på landsnivå var at forskjellen mellom ledighetsprosenten basert på AKU og registerledige skal komme av forskjellene de to kildene gir i tallet på ledige (telleren) og ikke ulike tall på arbeidsstyrken (nevneren). Opplysningene var basert på beregninger av et årlig gjennomsnitt.

Fra 2022 endres definisjonen til å ta utgangspunkt i registerbaserte opplysninger fra SSB for lønnstakere og selvstendig næringsdrivende i tillegg opplysninger fra Navs egne register om helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak. Opplysninger mottas nå en gang i kvartalet til tidligere årlige beregninger. For beregningen kombineres opplysningene fra samme midtmåned i kvartalet. Flere grunner førte til endring i 2022. Heriblant bedre kvalitet på registertall etter innføring av a-ordningen samt usikkerhet knyttet til nedbrytingen av arbeidsstyrken fra AKU på lav nivå.

For statistikk med andel av arbeidsstyrken fordelt på yrke vil denne framover basere seg på sum lønnstakere (definert i SSB tabell 11658) og helt ledige, delvis ledige og arbeidssøkere på tiltak unntatt deltakere på lønnstilskudd.

For å sikre god sammenlignbarhet over tid baserer publisert statistikk seg på siste kvartal til forgående år, noe som er tilnærmet som tidligere. Se denne tabellen for årstall brukt rundet til nærmeste tusen.

Prosent av arbeidsstyrken

Andel av arbeidsstyrken beregnes ved å bruke arbeidsstyrken fra foregående år.