Publisert 31. mai 2024 | Oppdatert 31. mai 2024
71 600 personer nå registrert som helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak hos NAV. Det er 2500 flere enn i april, justert normale sesongvariasjoner, og tilsvarer 2,4 prosent av arbeidsstyrken.
– Arbeidsmarkedet er fortsatt godt, og etterspørselen etter arbeidskraft er høy. Hvis vi ser bort fra de to siste årene må vi tilbake til 2008 for å finne lavere ledighet. Økningen denne måneden, kommer etter en måned med ingen økning. Siden nyttår har ledigheten økt svakt og det er forventet at den svake økningen vil fortsette i andre halvår, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Bruttoledigheten, det vil si summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, består av 56 300 helt ledige (1,9 % av arbeidsstyrken) og 15 300 arbeidssøkere på tiltak (0,5 % av arbeidsstyrken). I tillegg var 23 400 personer delvis ledige (0,8 % av arbeidsstyrken).
Totalt var det dermed 95 000 registrerte arbeidssøkere hos NAV ved utgangen av mai, noe som utgjør 3,2 prosent av arbeidsstyrken.
Figur 1 Utvikling i antall helt ledige, delvis ledige, summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, samt antall arbeidssøkere i alt per måned. Sesong- og bruddjusterte tall.
Flere nye arbeidssøkere
I løpet av mai ble det registrert 11 500 nye arbeidssøkere. Det tilsvarer 810 nye arbeidssøkere per virkedag, justert for normale sesongvariasjoner. Dette er det høyeste antallet nye arbeidssøkere per virkedag siden januar 2022.
Personer som oppgir å ha mistet eller at de kommer til å miste jobben utgjør 30 prosent av de nye arbeidssøkerne. Videre oppgir 12 prosent at de er usikre på egen jobbsituasjon og 11 prosent at de er permittert eller kommer til å bli permittert.
Mange ukrainske arbeidssøkere
Over halvparten (53 %) av de som er registrert som helt ledige og arbeidssøkere på tiltak hos NAV ved utgangen av mai, har innvandrerbakgrunn.
Sammenlignet med mai i fjor har det blitt 9 400 flere (32 %) med innvandrerbakgrunn, mens antallet uten innvandrerbakgrunn har økt med 3 000 personer (10 %). Ukrainere (7 100 personer) utgjør nå den største gruppen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, etterfulgt av personer fra Polen (5 000).
Økt ledighet innen bygg og anlegg samt reiseliv og transport
Bruttoledigheten øker for de fleste yrkesgruppene. Målt i antall personer økte den mest for de med bakgrunn fra bygg og anlegg samt reiseliv og transport, med 400 flere ledige i løpet av mai.
Ved utgangen av mai var bruttoledigheten høyest blant personer med yrkesbakgrunn innen reiseliv og transport (3,5 %), samt bygg og anlegg (3,4 %).
Flere ledige i de fleste aldersgrupper
Antallet helt ledige eller arbeidssøkere på tiltak økte i de fleste aldersgrupper mellom april og mai, justert for normale sesongvariasjoner. Økningen var størst blant de mellom 30 og 39 år (800 flere), og de i 40-årene (600 flere). Ledigheten var uendret for de under 20 år.
Ved utgangen av mai var bruttoledigheten som andel av arbeidsstyrken høyest blant personer i alderen 30 til 39 år (3,3 %), og blant de mellom 20 og 24 år (3,2 %). Den laveste ledigheten var blant personer som er 60 år og eldre, med 1,3 prosent av arbeidsstyrken.
Høyest arbeidsledighet i Østfold
Summen av helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak økte i alle fylker fra april til mai. Den største økningen fant sted i Trøndelag, der det, justert for normale sesongvariasjoner, ble det 6 prosent flere ledige, mens det i Møre og Romsdal, Buskerud og Innlandet ble 5 prosent flere.
Bruttoledigheten var høyest i Østfold, med 3,3 prosent av arbeidsstyrken. Troms har den laveste ledigheten, med 1,7 prosent av arbeidsstyrken.
Etterspørselen etter arbeidskraft holder seg høy
I løpet av mai ble det registrert 37 800 nye ledige stillinger på arbeidsplassen.no. Det tilsvarer 2 400 nye stillinger per virkedag, og er 8 prosent flere enn i mai i fjor. Justert for normale sesongvariasjoner har antallet falt noe så langt i år, men er fremdeles høyere enn gjennomsnittet for i fjor.
Det er flest ledige stillinger innen helse, pleie og omsorg (8 500), butikk og salgsarbeid (3 900) samt serviceyrker og annet arbeid (3 600).
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144 eller presse@nav.no
Fakta
Feil med registrering av yrkesbakgrunn
NAV har hatt feil i sine IT-systemer for registrering av nye arbeidssøkere i perioden 19.12.2023 til 11.01.2024. Dette har medført at nye arbeidssøkere ble registrert med ukjent yrke, som påvirker statistikken slik at andel arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn blir for høy og medfører til en feilaktig reduksjon for andre yrkesgrupper. For å kunne gi ut noe informasjon om yrkesbakgrunn for perioden, har NAV korrigert tallene for nye arbeidssøkere med ukjent yrkesbakgrunn i tidsperioden 19. desember-29. januar, opp mot yrkesbakgrunnen rapportert inn av eventuell tidligere arbeidsgiver i Arbeidsgiver-arbeidstakerregisteret. Som følge av denne korreksjonen vil disse tallene ha noe redusert sammenlignbarhet med tidligere publiserte tall om yrkesbakgrunn. Oversikten finnes i Excel- og PDF-fil under navnet «Helt ledige. Yrke korrigert for feil januar 2024. Tidsserie måned». Da dette er en manuell korrigering, blir annen statistikk fordelt på yrkesbakgrunn ikke korrigert for perioden i publisert statistikk.
Fra og med april 2024 opptar vi publisering av disse tallene, da andelen med ukjent yrke er tilbake på sammenlignbart nivå med før hendelsen. Hendelsen er hensyntatt i sesongjusteringen, men det er de ukorrigerte tallene som ligger til grunn for de sesongjusterte tallene. Det betyr at man fremdeles må tolke de sesongjusterte yrkestallene med varsomhet.
Delvis ledige
En gjennomgang av data fra meldekortene de arbeidsledige sender inn til NAV, viser at om lag 16 prosent av de delvis ledige har arbeidet mer enn 35 timer i gjennomsnitt de siste to ukene. Andelen i april 2024 er om lag på samme nivå som i mai 2023. Dette vil både være personer som har skiftende arbeidstid og personer som er tilbake i arbeid, men som fremdeles sender inn meldekort. Antallet delvis ledige kan dermed være noe for høyt i statistikken til NAV. For nærmere forklaring om øvrige endringer, se Om statistikken.
Sesongjusterte tall
Arbeidsledigheten følger gjerne et fast mønster gjennom året, såkalte sesongvariasjoner. For eksempel øker alltid arbeidsledigheten fra desember til januar, på grunn av at mange kontrakter går ut ved nyttår. Den øker også om sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet. For å korrigere for disse faste svingningene og finne den underliggende trenden på arbeidsmarkedet brukes sesongjusterte tall. For mer om metoden som brukes, se Om sesongjusteringsmetode.