Arkiv - Foreldrepenger, engangsstønad og svangerskapspenger september 2022

Statistikk pr. 30. september 2022

Tabeller

Menn med foreldrepenger i løpet av 1. - 3. kvartal

Kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. - 3. kvartal

Menn/kvinner med foreldrepenger i løpet av 1. - 3. kvartal

Personer med graderte foreldrepenger i løpet av 1. - 3. kvartal

Personer med engangsstønad ved fødsel i løpet av 1. - 3. kvartal

Kvinner med svangerskapspenger i løpet av 1. - 3. kvartal

 

Flere som mottok foreldrepenger

I perioden 1. - 3. kvartal 2022 var det 122 600 personer som mottok foreldrepenger. Det er 1 300 flere enn ved samme periode i 2021, og det er fedrene som står for hele økningen. Antallet fedre med foreldrepenger har økt med 4,3 prosent, til 54 265 personer. For mødre har antallet gått ned med 1,4 prosent, til 68 225.

Andelen som velger 100 prosent dekningsgrad fortsetter å øke. I 1. - 3. kvartal 2022 var det 79,6 prosent av foreldrene som hadde full dekningsgrad, en økning fra 78,7 prosent. Andelen med 80 prosent har med det falt til 20,4 prosent. 

Flere fedre som tar ut fedrekvoten eller mer

Det er flere fedre som tar ut fedrekvoten eller mer i 1. - 3. kvartal 2022 enn tidligere. Dette gjelder både blant fedre med 100 og 80 prosent dekningsgrad. Blant de med 100 prosent dekningsgrad var det 29,5 prosent som tok ut nøyaktig fedrekvoten, og 10,9 prosent som tok ut mer enn fedrekvoten. Dette er en økning på henholdsvis 1,5 og 0,7 prosentpoeng sammenlignet med samme periode i 2021. Blant fedre med 80 prosent dekningsgrad var det 21,3 prosent som tok ut nøyaktig fedrekvoten og 8,5 prosent som tok ut mer enn fedrekvoten. Dette er en økning på 0,4 og 1,1 prosentpoeng fra 2021.

For fedre med 100 prosent dekningsgrad har andelen som tar ut under 50 dager gått ned fra 44,6 prosent i 2021 til 42,7 prosent i 2022. For fedre med 80 prosent dekningsgrad er det en nedgang i andelen som tar ut under 75 dager. Der har andelen blitt redusert med 1,5 prosentpoeng, fra 60,1 til 58,6 prosent.

Stabile regionale forskjeller – høyt uttak blant fedre i Oslo og lavt i Agder

Målt i antall dager er det fedrene i Oslo og Viken som har høyest uttak av foreldrepenger, mens det er fedrene i Agder som har lavest uttak. De som i størst grad tok ut nøyaktig fedrekvotens lengde blant de med 80 prosent dekningsgrad var fedrene i Viken (23,5 %), og blant de med 100 prosent dekningsgrad var det fedrene i Oslo (33,5 %).

Fedrene i Oslo er også de som i størst grad tar ut fedrekvotens lengde eller mer, både blant de med 80 og 100 prosent dekningsgrad. Av de med 80 prosent dekningsgrad var det 33,7 prosent som tok ut fedrekvoten eller mer, mens blant de med 100 prosent dekningsgrad var det 47,7 prosent som tok ut fedrekvoten eller mer.

Det laveste uttaket finner vi blant fedrene i Agder. Dette gjelder både de med 100 og 80 prosent dekningsgrad. 19,2 prosent av de med 100 prosent dekningsgrad og 12 prosent av de med 80 prosent dekningsgrad tok ut nøyaktig fedrekvotens lengde. Over halvparten (54,6 %) av fedrene i Agder tok ut under 50 dager med foreldrepenger i løpet av 1. – 3. kvartal 2022, mot 42,6 prosent i landet ellers.

Uendret gjennomsnittlig antall dager

Gjennomsnittlig antall dager med foreldrepenger tatt ut i perioden 1. - 3. kvartal 2022 var på 142 dager. Dette er uendret sammenlignet med 2021. For mødre har gjennomsnittlig antall dager gått ned fra 87 til 86 dager, mens det for fedre har økt fra 55 til 56 dager. For de med 80 prosent dekningsgrad var gjennomsnittlig antall dager for mødre 94 dager, mens det for fedre var 61 dager. For de med 100 prosent dekningsgrad var gjennomsnittlig antall dager for mødre 84 dager, mens det for fedre var 54 dager. 

Stabil andel med graderte foreldrepenger

I løpet av 1. - 3. kvartal 2022 var det 11,2 prosent av alle med foreldrepenger som hadde gradert uttak. Det er på samme nivå som i 2021. For fedre var andelen 19,6 prosent, en svak nedgang fra 20,4 prosent i fjor, mens for mødre var andelen 4,6 prosent, en svak økning fra 4,4 prosent.

Det er store regionale forskjeller også når det kommer til bruken av graderte foreldrepenger, og det er også her Agder som skiller seg ut. I løpet av 1. - 3. kvartal 2022 var andelen med gradert uttak i Agder nesten dobbelt så høy som i landet ellers. 20,4 prosent av alle med foreldrepenger i Agder hadde gradert uttak. Lavest andel var det i Nordland der 7,5 prosent hadde gradert uttak. 
Agder har høyest bruk av gradert uttak for både mødre (5,8 prosent) og fedre (37,4 prosent), mens det er Nordland som har lavest der 3,4 prosent av mødrene og 12,9 prosent av fedrene hadde gradert uttak. 

Uendret antall med svangerskapspenger

Svangerskapspenger kan gis til friske, gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeid under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er i tillegg et krav om at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.
I løpet av 1. - 3. kvartal 2022 var det 6 200 kvinner som mottok svangerskapspenger. Det er litt høyere enn i samme periode i 2021, og det høyeste antallet mottakere i løpet av en tiårsperiode. I 2020 økte antallet kvinner med svangerskapspenger kraftig og har etter dette stabilisert seg på et høyt nivå.

Engangsstønad

Statistikken over mottakere av engangsstønad viser alle som mottok en utbetaling av ytelsen i perioden, og vil også inneholde de som har fått etterbetalt på grunn av satsøkning. Fra 2014 til 2021 økte ytelsen hvert år, og det var derfor et jevnt antall personer som fikk etterbetalt året etter de opprinnelig fikk ytelsen. I 2022 har det ikke vært satsøkning, og dermed ingen etterbetalinger. Antallet mottakere i statistikken for 2022 er derfor lavere enn de foregående årene, på tross av at det ikke er færre som mottar engangsstønad i forbindelse med fødsel.

Det var 6 130 personer som mottok engangsstønad i løpet av 1. - 3. kvartal 2022. 

Fakta

Statistikken omfatter alle som mottok foreldrepenger i løpet av 1. - 3. kvartal 2022. Ettersom foreldrepenger kan gis inntil barnet fyller tre år, gir ikke statistikken et fullstendig bilde av foreldres totale uttak, fordi en person kan motta foreldrepenger over flere statistikkperioder, for eksempel over flere kalenderår. Personer som har uttak av foreldrepenger i løpet av 1. - 3. kvartal 2022 har barn født i perioden 2019-2022 og kan ha hatt uttak i hele denne treårsperioden.

Dette påvirker særlig statistikken om antall dager fedrene tar ut, fordi veldig mange fedre vil ha uttak over flere statistikkperioder. Det vil si at selv om de aller fleste fedre tar ut fedrekvotens lengde, vil ikke dette vises i denne statistikken dersom de gjør det over flere statistikkperioder. Antall dager vil derfor være lavere i denne statistikken enn det antallet dager fedre faktisk tar ut totalt.

Foreldrene i denne statistikken er omfattet av regelverket som trådte i kraft 1. juli 2018 med 75 dagers fedrekvote, og 1. januar 2019 der fedrekvotens lengde ble avhengig av hvilken dekningsgrad foreldrene har valgt. Fedre med 80 prosent dekningsgrad fikk med det en fedrekvote på 95 dager, mens fedre med 100 prosent dekningsgrad har 75 dager. Den totale stønadsperioden har vært lik i hele denne perioden, det er kun fedrekvotens lengde, og med det fellesperioden, som har endret seg.
 

Statistikknotater

Familiens bruk av foreldrepenger etter fødsel (pr. november 2017)

Noen aktuelle artikler i NAVs tidsskrift Arbeid og velferd

Fedre mer fornøyd enn mødre – syn på og bruk av foreldrepengeordningen (nr. 2-2022)

Ulønnet og lønnet foreldrepermisjon – mødre og fedres bruk og vurderinger (nr. 1-2022)

Medmødre tilpasser seg også fedrekvoten (nr. 3-2018)