1. Administrative opplysninger

Statistikkregisteret for kontantstøtte dannes månedlig. Statistikken publiseres kvartalsvis på www.nav.no og viser antall mottakere og barn med kontantstøtte. Statistikkproduksjonen skiller mellom stønadsstatistikk og eksportstatistikk. Statistikken gir fordelinger etter kjønn, alder, fylke og statsborgerskap (kun eksport). Det publiseres også statistikk over antall barn pr. fylke og kommune.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål

Statistikken skal belyse utviklingen av kontantstøttemottakere totalt sett og de ulike kjennetegnene over tid. Videre kan statistikken blant annet danne grunnlag for å budsjettere på kort og lang sikt og evaluere effekter av politiske tiltak for stønadsområdet.

2.2. Om stønadsområdet

Formålet med kontantstøtten når den ble innført var å bidra til at familiene fikk mer tid til selv å ta omsorgen for egne barn, at familiene ble gitt reell valgfrihet når det gjaldt omsorgsform for barn, og at det ble mer likhet i overføringene den enkelte familie mottok til barneomsorg fra staten, uavhengig av hvordan tilsynet ordnes. Se St.prp. nr. 53 (1997-98) og Kontantstøtteloven, 1998, §1

Hovedtrekk i regelverket

Ordningen med kontantstøtte ble innført for ett-åringer fra 1. august 1998 og for to-åringer fra 1. januar 1999. Perioden kontantstøtten skulle gjelde for ble redusert fra 24 til 23 måneder fra 1. januar 2006.

Fra 1. august 2012 ble kontantstøtte avviklet for to-åringer, mens satsene for de yngste ett-åringene ble økt. Fra 1. august 2014 ble det foretatt ytterligere endringer. Satsene ble økt, og de alders-differensierte satsene ble avviklet. 

Det er et krav at mottakeren av kontantstøtte må ha vært medlem av folketrygden i minst fem år. Når begge foreldrene bor sammen med barnet må begge ha vært medlem av folketrygden i fem år. Disse kravene ble tilføyd fra 1. juli 2017. Satsene ble økt fra 1. august 2017.

Fra 1. august 2018 ble det innført gradert kontantstøtte, slik at den kan gis med enten 100, 80, 60, 40 eller 20 prosent. Ved avtalt oppholdstid i barnehage på mer enn 33 timer pr.uke blir det ikke gitt kontantstøtte.

Etter dagens regler kan kontantstøtte gis for barn mellom ett og to år og for adoptivbarn som ikke har begynt på skolen. Støtten gis maksimalt i 11 måneder, og barnet må ikke ha heltidsplass i barnehage med offentlig driftstilskudd.

For adopterte barn kan det altså ytes kontantstøtte frem til skolealder, men også for disse barna er perioden med kontantstøtte begrenset til 11 måneder.

2.2.1 Ordningen med eksport av kontantstøtte

Personer med rett på kontantstøtte under eksport – reglene som følge av EØS-avtalen, er:

• Personer som arbeider i Norge og er medlem av den norske folketrygden og hvor barnet samtidig bor i ett annet EØS-land enn Norge. Dersom den andre forelderen er i arbeid eller mottar ytelse fra hjemlandet, utbetales differansen mellom kontantstøtte og ytelsen fra hjemlandet.
• Personer som arbeider på norsk kontinentalsokkel eller norsk skip og er medlem av den norske folketrygden, men hvor barnet og oftest medlemmet selv bor i et annet EØS-land enn Norge. 
• Personer som arbeider som utsendt arbeidstaker fra Norge og er medlem av folketrygden, og hvor barnet og arbeidstakeren bor i et annet EØS-land enn Norge. Her er det noen unntak, se fagsidene.
• Personer som mottar pensjon fra Norge, og er medlem av trygdeordning i Norge, og personen og barnet bor i et annet EØS-land enn Norge.

 

Historikk

Den norske regjeringen besluttet i februar 2003 at kontantstøtte skulle kunne utbetales til EØS-området i henhold til EØS-avtalens regelverk. De første utbetalingene av kontantstøtte til barn bosatt i EØS-området ble foretatt september 2003.

Eksport av kontantstøtte innebærer at EØS-borgere med arbeidsforhold i Norge og medlemskap i den norske folketrygden kan motta kontantstøtte for egne barn bosatt i EØS-området når de øvrige betingelsene for kontantstøtte er oppfylt. Ordningen gjelder også EØS-borgere som arbeider på norsk kontinentalsokkel og på norskregistrerte skip.

Etter hovedregelen er alle bosatt i Norge pliktige medlemmer i folketrygden. Personer som ikke er bosatt i Norge, blir også pliktige medlemmer i folketrygden dersom de er arbeidstakere i landet eller på den norske kontinentalsokkelen eller norskregistrert skip. Medlemskapet er som hovedregel ikke knyttet til statsborgerskapet.

Nordisk konvensjon innbærer at en ikke-EØS-borger som arbeider i Norge og har et barn bosatt i et annet nordisk land har rett på kontantstøtte såfremt barnet ikke er i barnehage. Dette er ikke å anse som eksport av kontantstøtte som følge av EØS-avtalen, men eksport på annet grunnlag. Det er uhyre få slike tilfeller.

Foreldre med statsborgerskap fra EØS-området som flytter til Norge med sine barn og som planlegger å oppholde seg lenger er enn 12 måneder i Norge, har på lik linje med andre utenlandske statsborgere bosatt her i landet rett på kontantstøtte etter nasjonale regler. Dette er heller ikke å betrakte som eksport som følge av EØS-avtalen. Når det skal vurderes om medlemskaps-vilkårene for statsborgere fra andre EØS-land er oppfylt, regnes periodene personen er dekket av en trygdeordning i et annet EØS-land med i den sammenlagte medlemskaps-perioden.

For mer detaljer om regelverket, kan du lese på fagsidene på www.nav.no

3. Om produksjonen av statistikken, datakilder

Datagrunnlaget trekkes ut fra fagsystemet ved utgangen av hver måned. 

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1 Definisjon av statistikken

Stønadsstatistikken

Statistikken omfatter antall mottakere av kontantstøtte og antall barn den aktuelle måneden.

Eksportstatistikken

Med eksport mener vi utbetalinger av kontantstøtte for barn som ikke bor i Norge. Dette gjelder i hovedsak personer som arbeider i Norge, men hvor barnet og den andre forelderen er bosatt i et annet EØS-land.

Eksportstatistikken omfatter mottakere av kontantstøtte etter reglene for eksport. Statistikken teller hvilke mottakere med barn som mottar løpende kontantstøtte og beløp etter stasborgerskap. Statistikk-utplukket gjøres ved at vi teller antall eksportsaker fra saksbehandlingssystemet i Nav.

Statsborgerskap

Opplysninger om statsborgerskap er hentet fra folkeregisteret.

4.2 Målevariabler

• Antall barn som det er utbetales kontantstøtte til for inneværende måned. Antallet barn som det bare er betalt engangsbeløp for, er ikke med (gjelder kun eksportstatistikken).
• Antall og andel barn med kontantstøtte av antall barn i kontantstøttealder i landet/fylket/kommunen
• Antallet mottakere som enten • har fått engangsbeløp, • har fått engangsbeløp og månedsbeløp, eller • har fått månedsbeløp.

5. Historikk og sammenlignbarhet over tid

5.1. Historikk

Stønadsstatistikken finnes i sin nåværende form tilbake til 2000, eksportstatistikken tilbake til 2004.

2012

Regelendringen i august 2012, hvor kontantstøtte for to-åringer ble avviklet, gir tydelig utslag i statistikken. Fra juni 2012 til juni 2013 ble antall mottakere av kontantstøtte redusert med 35 prosent som følge av endringen.

2017

Nav har ikke publisert statistikk for 2017. Årsaken er at Nav gjennomførte en spesialisering i behandlingen av kontantstøttesaker for å kunne gi mer lik og effektiv saksbehandling. I en overgangsperiode medførte dette lengre saksbehandlingstid og enkelte statistikkutfordringer. Statistikk over mottakere av kontantstøtte i 2017 ville ikke gjenspeilet bruken av ytelsen i perioden, og ble derfor ikke publisert.

2018

Fra og med 1. august 2018 ble satsene for kontantstøtte endret. Fram til 31. juli 2018 var det mulig å søke kontantstøtte ut fra to satser, enten 100 prosent (barnet var ikke i barnehage) eller 50 prosent av full sats (barnet var i barnehage inntil 19 timer). Fra 1. august 2018 ble det mulig å søke kontantstøtte ut fra fem satser, alt etter hvor mange timer barnet er i barnehage, dvs. om barnet har deltidsplass. Hvis barnet ikke går i barnehage med offentlig tilskudd kan man, som tidligere, søke om 100 prosent kontantstøtte. Hvis barnet har deltidsplass, kan man søke om 20, 40, 60 eller 80 prosent kontantstøtte, alt etter hvor mange timer barnet er i barnehage.

2022

Fra og med 1. august 2022 ble regelen endret slik at retten til kontantstøtte opphører fra og med den måneden barnet ikke lenger har rett på kontantstøtte, og ikke fra måneden etter som tidligere var regelen. 

2024

Fra og med 1. august 2024 opphørte retten til kontantstøtte for barn i aldersgruppen 14-23 måneder. Dette medfører at statistikken ikke kan sammenlignes bakover i tid fra dette tidspunktet, da det ikke er den samme gruppen som mottar ytelsen.