1. Administrative opplysninger

Statistikkregisteret for foreldrepenger dannes månedlig. I tillegg dannes aktuelle filer bl.a. ut fra statistikk-behov, basert på bestemte perioder. Fra og med statistikk-publisering for 1.halvår 2012 er et nytt foreldrepengeregister tatt i bruk, jf. punkt 5.2.
Foreldrepengestatistikken publiseres tre ganger årlig,

• tall for 1. halvår
• tall for 1. - 3. kvartal
• tall for hele kalenderåret

Det publiseres ikke tall for perioder under et halvt år, da det er fort kort tid til å gi et godt bilde av foreldres bruk av foreldrepengedager. Fleksibelt og/eller gradert uttak av foreldrepenger medfører at en og samme person vil kunne ha utbetaling av foreldrepenger i flere statistikkperioder.

2. Bakgrunn og formål

2.1. Formål

Statistikken har som formål å gi en oversikt over foreldres bruk av foreldrepengeordningen, og brukes blant annet som bakgrunnsmateriale i rapporter til Barne- og familiedepartementet, og som grunnlag for foreldrepengekapitlet i statsbudsjettet. Registerdata oversendes i tillegg til Statistisk sentralbyrå som også lager statistikk på området.

2.2. Om stønadsområdet

Foreldrepenger 

Foreldrepenger skal sikre inntekt for foreldre i forbindelse med fødsel. Foreldrepenger gis dersom mottaker har hatt en pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste måneder før stønadsperioden begynner, og den pensjonsgivende inntekt på årsbasis har tilsvart minst ½ grunnbeløp (G).

Engangsstønad

Engangsstønad ved fødsel kan gis dersom en person ikke har rett til foreldrepenger, eller dersom foreldrepengene utgjør mindre enn størrelsen på engangsstønaden.

Svangerskapspenger

Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret. Det er et krav at det ikke er mulig med omplassering eller tilrettelegging til annet arbeid.

Les her for mer informasjon om foreldrepenger

3. Om produksjonen av statistikken, datakilder

Kilde: Navs foreldrepengeregister og tidligere statistikkregister for sykepenger/foreldrepenger fra Infotrygd.

Statistikken omfatter personer som har mottatt foreldrepenger i løpet av statistikkperioden, uavhengig av når barnet er født.

Ordningen med fleksibelt/gradert uttak gir anledning til uttak av foreldrepenger fram til og med barnet fyller tre år. Det betyr at statistikken ikke gir et fullstendig bilde av hver enkelt persons uttak av foreldrepenger/antall dager, fordi personene vil befinne seg i flere statistikkperioder.

Det er veldig sjeldent at hele uttaket for en person faller innenfor den statistikkperioden som blir publisert. Antall fedre som har tatt ut hele fedrekvoten i løpet av statistikkperioden vil derfor være lavere enn det antall fedre som faktisk tar ut hele fedrekvoteperioden i løpet av permisjonstiden (inntil barnet fyller tre år). 

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjoner av sentrale begreper

Fedrekvote: De antall uker av stønadsperioden som er forbeholdt far. Fedrekvoten ble innført i 1993.

Fedrekvoten har hatt følgende utvikling over tid:

*Fedrekvotens lengde var tidligere uavhengig av dekningsgrad. Fra og med 1. januar 2019 ble fedrekvotens lengde ved 80 prosent dekningsgrad økt til 19 uker. Det er barnets fødselstidspunkt som avgjør hvilket regelverk foreldrene blir omfattet av.

Mødrekvote: De antall uker av stønadsperioden som er forbeholdt mor. Mødrekvoten ble innført fra og med 1. juli 2013 og er per 1.juli 2018 på 15 uker/75 dager. 3 uker før termin er også forbeholdt mor.

Fellesperioden: De antall uker av stønadsperioden som er igjen etter at tre uker før termindato, og antall uker fedrekvote + antall uker mødrekvote er trukket fra.

Dekningsgrad: Stønadsmottakerne kan velge 80 prosent dekningsgrad (regnet av grunnlaget for foreldrepenger) eller 100 prosent dekningsgrad ved uttak av foreldrepenger. 100 prosent dekningsgrad er 100 prosent lønn, begrenset til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Valg av dekningsgrad må gjøres før uttaket starter, og begge foreldre må ha samme dekningsgrad. Dekningsgraden kan ikke endres i løpet av foreldrepengeperioden.

Graderte foreldrepenger: En kombinasjon av delvis arbeid med delvis uttak av foreldrepenger. Foreldrepengeperioden strekkes da over lengre tid, maksimalt inntil barnet fyller tre år.

4.2. Målevariable

• Antall menn som har mottatt foreldrepenger
• Antall kvinner som har mottatt foreldrepenger
• Antall personer med engangsstønad
• Antall personer med svangerskapspenger

5. Historikk og sammenlignbarhet over tid

5.1. Historikk

Syketrygdloven av 1956 hadde en bestemmelse om barselpenger. Da syketrygdloven ble opphevet, og sykepengerettighetene plassert i folketrygdloven, ble også bestemmelsene om barselpenger tatt inn i folketrygdloven. Kap. 14 i folketrygdloven omfatter nå ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon.

Det er publisert en del statistikk på foreldrepengeområdet fra 1984, jf. Trygdestatistisk årbok.

5.2. Brudd i statistikken

Utviklingen i antall menn og kvinner som mottar foreldrepenger i statistikkperioden påvirkes av flere ting, blant annet antall fødsler, gjeldende regelverk og over hvor lang tid foreldrepengeuttaket strekker seg. Regelverkets bestemmelser for antall uker fedrekvote, mødrekvote og fellesperiode viser seg å legge sterke føringer for hvordan foreldrene velger å fordele permisjonstiden. Fra innføring av fedrekvoten i 1993 og fram til i dag har fedres uttak av foreldrepenger i stor grad endret seg med hvilket regelverk de er omfattet av.

Statistikken som viser antall dager som menn tar ut foreldrepenger er dermed påvirket av, og endres i forhold til antall fedrekvoteuker, og enkelte tidsintervaller i statistikken vil derfor ikke være sammenlignbare over tid.

Ordningen med fleksibelt uttak på inntil tre år vil påvirke statistikken, da periodene det gis statistikk for er kortere (1/2 år, 1. -3. kvartal, helt kalenderår). Det gjelder spesielt statistikk over antall dager med uttak. Utviklingen over tid vil imidlertid bli sammenlignbar.

Fra og med 2020 publiseres enkelte tabeller med fordeling om fars dager fordelt på dekningsgrad. Dette gjøres fordi fedrekvotens lengde fra og med 1.januar 2019 ble ulik avhengig av hvilken dekningsgrad foreldrene har, og dette vil følgelig gjøre at disse to gruppene har ulikt uttak av antall dager med foreldrepenger. Tabellene går helt tilbake til 2012, men endringen gjør seg først synlig fra og med 2020. 

5.2.1 Fylkes- og kommunereformer

I perioden 2018-2024 gjennomgikk Norge tre kommune- og fylkesreformer. Først ble Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag slått sammen til Trøndelag i 2018. Deretter kom det en større fylkesreform der de resterende 17 fylkene ble redusert til 10. Denne reformen ble delvis reversert i 2024 tilbake til 15 fylker. Nav velger i sin statistikk å publisere historisk statistikk på nåværende fylkesstruktur. Det innebærer at vi publiserer statistikk tilbake i tid på fylker som ikke eksisterte på daværende tidspunkt. Dette for å sikre god sammenligning over tid.