2,8 millioner personer, som utgjør 50 prosent av befolkningen i Norge, mottok en ytelse fra Nav minst én gang i løpet av 2023. I tillegg var det 105 000 personer bosatt i utlandet som mottok penger fra Nav.

– De aller fleste av oss mottar penger fra Nav en eller flere ganger i løpet av livet, og bare i løpet av ett år har halvparten av befolkningen fått penger inn på konto fra Nav minst én gang. Det sier noe om Navs rolle i samfunnet og i folks liv, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Utbetalingene fra Nav til personer bosatt i Norge økte med 8,9 prosent sammenlignet med året før, som tilsvarer 46,6 milliarder kroner. Veksten er høyere enn justeringen i grunnbeløpet og lønnsveksten.

– Økt sykefravær og flere pensjonister gav økning i utbetalingene til sykepenger og alderspensjon. Det var også en økning i arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, mens et stramt arbeidsmarked gjennom 2023 reduserte utbetalingene på dagpenger sammenlignet med 2022, sier Holte.

Av de totalt 583 milliarder kronene Nav utbetalte til personer i 2023, gikk 10,6 milliarder til personer bosatt i utlandet. Det tilsvarer 1,8 prosent av den totale summen.

Slik var veksten i de største ytelsene

Utbetalingen av alderspensjon til personer bosatt i Norge økte med 9 prosent fra 2022 og utgjorde 293 milliarder kroner i fjor. Dette er fordelt på 1 023 000 personer.

Uføretrygd er den neste største ytelsen med 116 milliarder kroner i 2023 – en økning på 7 prosent fra året før. 389 400 personer mottok uføretrygd i løpet av 2023.

Utbetalingene til sykepenger økte kraftig til 61 milliarder, som er en vekst på 16 prosent sammenlignet med 2022. 628 900 personer mottok sykepenger i 2023.

Utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 10 prosent til 40 milliarder kroner. 191 100 personer mottok AAP i 2023.

Dagpengeutbetalingene falt med 5 prosent til 10 milliarder kroner. 142 100 personer mottok dagpenger i løpet av 2023.

Se grafikken i høyere oppløsning. 

Bedre arbeidsmarked ga nedgang i ytelser til livsopphold

I alt var det nesten 1,3 millioner personer bosatt i Norge som i løpet av 2023 mottok en ytelse til livsopphold, noe som mer enn 1 av 3 (36%) i befolkningen i alderen 18-66 år. Det er imidlertid en nedgang fra året før, da i underkant av 1,4 millioner personer mottok slike ytelser.

Ytelser til livsopphold inkluderer dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd og andre ytelser som er relatert til arbeid eller sykdom.

– Årsaken til nedgangen er blant annet at vi har hatt et stramt arbeidsmarked, som har ført til at flere har kommet i jobb og klart seg på egen inntekt. Det er en positiv utvikling, sier Holte.

Mens 10 prosent av hele befolkningen mottok dagpenger under koronapandemien i 2020, var andelen redusert til 3,4 prosent i fjor. Antallet mottakere var 142 100 personer. Til sammenligning mottok 1 023 000 personer alderspensjon i løpet av fjoråret.

103 900 kroner per innbygger

I gjennomsnitt mottok hver innbygger i Norge uansett alder 103 900 kroner i løpet av fjoråret. Det er en økning på 7 500 kroner fra 2022.

Utbetalingene var høyest i Nordland og Telemark med henholdsvis 120 200 og 119 800 kroner per innbygger. Lavest var utbetalingene til Oslo (83 900 kr) og Rogaland (94 200 kr). 

– Nivået på de gjennomsnittlige utbetalingene fra Nav er sterkt påvirket av demografien i fylkene. Ettersom alderspensjon utgjør halvparten av utbetalingene, vil fylker og kommuner med en stor andel pensjonister ha relativt sett høye utbetalinger. Oslo, med en yngre befolkning og en betydelig andel studenter, får tilsvarende lavere utbetalinger, sier Holte.

Blant familieytelsene var det en økning på 2 prosent for utbetaling av foreldrepenger, som utgjorde 24,5 milliarder kroner.

Det var en nedgang på utbetalingene av kontantstøtte på 8 prosent, som utgjorde i overkant av 1 milliard kroner.

Det var derimot en økning i utbetaling av barnetrygd til 21,1 milliarder kroner i fjor, opp med 17 prosent sammenlignet med 2022.