Arkiv - Regnskapsstatistikk pr. 30. september 2000-2007
Tabeller for folketrygden
- Arbeids- og velferdsetatens utgifter på vegne av folketrygden etter hovedområde. 1.-3. kvartal 2000-2007
- Arbeids- og velferdsetatens utgifter på vegne av folketrygden etter post. 1.-3. kvartal 2000-2007
- Stønad ved helsetjenester. Regnskapsførte utgifter etter post. 1.-3. kvartal 2000-2007
- Allmennlegehjelp. Regnskapsførte utgifter etter konto. 1.-3. kvartal 2000-2007
- Spesialisthjelp. Regnskapsførte utgifter etter konto. 1.-3. kvartal 2000-2007
- Refusjon av egenbetaling pga frikort. Regnskapsførte utgifter etter konto. 1.-3. kvartal 2000-2007
- Hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen. Regnskapsførte utgifter etter konto. 1.-3. kvartal 2000-2007
Utgifter utenom folketrygden
Blant poster utenom folketrygden kan nevnes at utgifter til en del familie- og pensjonsordninger gikk ned med 0,8 prosent. Hovedårsaken er en nedgang i utgiftene til kontantstøtte med 13 prosent. Den største av disse postene, barnetrygd, økte med 0,5 prosent, mens Tilskudd til avtalefestet pensjon i privat sektor økte med 12 prosent.
- Familie- og pensjonsordninger utenfor folketrygden. Regnskapsførte utgifter etter post. 1.-3. kvartal 2007
- Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. Regnskapsførte utgifter etter konto. 1.-3. kvartal 2000-2007
Folketrygdens utgifter økte med 4 prosent
Folketrygdens utgifter var i de ni første månedene i år på 182 milliarder kroner. Dette innebærer en nominell økning på 7,6 milliarder kroner eller 4,4 prosent fra samme periode i 2006. Det er da korrigert for administrasjonsutgifter, som fra i år ikke lenger regnskapsføres under folketrygden.
Statistikken er basert på Navs internregnskap, som med enkelte mindre unntak for årene før 2007 omfatter hele folketrygden. Det kan også være andre avvik i forhold til det offisielle statsregnskapet.
Av de største utgiftsområdene økte alderspensjon med 7 prosent, uførhet med 8 prosent og sykepenger med 3 prosent. Stønader ved arbeidsledighet ble derimot redusert med 29 prosent, og yrkesrettet attføring og stønad til enslig mor eller far gikk ned med 6 prosent hver.
Av andre områder økte stønader ved fødsel og adopsjon med 8 prosent, medisinsk rehabilitering med 5 prosent, hjelpemidler mv. med 9 prosent, og grunn- og hjelpestønad og etterlatteytelser med 2 prosent hver.
Videre økte stønader ved helsetjenester med 3 prosent. Den største posten på dette området, legemidler på blå resept, viser en fortsatt nedgang med 5 prosent. På dette området har det vært en rekke utgiftsreduserende tiltak de siste årene. Av andre større poster økte utgiftene til allmennlegehjelp og refusjon av egenbetaling ved frikort med henholdsvis 11 og 2 prosent. Utgiftene til fysioterapi økte med 31 prosent, noe som henger sammen med at utgiftene i 2006 var lavere enn normalt på grunn av en særskilt egenandel som bare gjaldt i første halvår 2006. Utgiftene til tannlegehjelp økte med 13 prosent.