Nesten en av tre mottar nå alderspensjon etter nye opptjenings- og beregningsregler

Med pensjonsreformen ble det innført nye regler for opptjening og beregning av alderspensjon. Dette ble innført i 2016, og personer som er født mellom 1954 og 1962 får en andel av pensjon utbetalt etter disse reglene. Personer født i 1963 eller senere vil få hele alderspensjonen sin utbetalt etter nye regler. I 2024 fyller personer som ble født i 1962 62 år, og har mulighet til å starte uttak av alderspensjon. Dermed har alle de såkalte «overgangskullene» nå mulighet til å ha uttak av alderspensjon.

I løpet av første halvår 2024 passerte antallet som mottar pensjon delvis etter de nye reglene 250 000 personer. Det utgjør nå 27,1 prosent av alle alderspensjonister, slik at nesten hver tredje alderspensjonist er berørt så langt. Ved utgangen av juni 2024 var det 284 200 personer som fikk alderpensjon delvis etter folketrygdlovens kapittel 20 (se figur 1). På samme tidspunkt i 2023 var det 226 600 alderspensjonister i denne gruppen. Veksten fra 2023 til 2024 er på 25,4 prosent. 

Antallet har steget kraftig de senere årene, og passerte 100 000 i første kvartal 2021. Den ekstra høye veksten etter 2020 skyldes blant annet at det eldste alderskullet som kan motta alderspensjon delvis etter nye regler (1954-kullet) ble 67 år i løpet av 2021. Mange velger å starte uttak av alderspensjonen som 67-åringer, og veksten har kommet av at flere kull har nådd denne alderen. I tillegg går mange mottakere over til alderspensjon fra uføretrygd og flere andre ytelser ved 67 års alder. Antallet vil fortsette å stige i årene som kommer, etter hvert som nye årskull starter uttak av alderspensjon.

Figur 1. Personer som mottar alderspensjon med delvis nye regler. Antall. Juni 2016-2024.

«Overgangskullene» utgjør nesten alle nye alderspensjonister

I løpet av 2024 blir det siste «overgangskullet», 1962-kullet, 62 år og passerer aldersgrensen for tidligste uttak av alderspensjon, og nå er nesten alle som starter uttak av alderspensjon i overgangskullene. I første halvår 2024 var andelen 98,6 prosent av samtlige nye alderspensjonister.

Alle år med opptjening teller

I de nye reglene har alle år med opptjening mellom 13 og 75 års alder, betydning for nivået på pensjonen. At alle år medregnes, gir en noe tydeligere sammenheng mellom arbeid (samt annen opptjening) og pensjon. Et ekstra år med opptjening, for eksempel gjennom arbeid, gir økt pensjon. Det innebærer også at perioder med lav opptjening kan føre til mindre pensjon enn ellers.

I reglene etter folketrygdlovens kapittel 19 er noen av hovedtrekkene at opptjeningen beregnes med utgangspunkt i de 20 årene den enkelte har hatt best opptjening (besteårsregel). Antall år med opptjening har også betydning: Dersom antallet år med opptjening er lavere enn 40, gis det en andelsmessig reduksjon i den såkalte tilleggspensjonen. Eventuelle ytterligere poengår utover 40 påvirker ikke pensjonen, med mindre noen av årene inngår blant de 20 årene med best opptjening. 

Inntektspensjon og garantipensjon

Endret beregning i de nye reglene kommer blant annet til uttrykk ved at det er andre elementer / ytelseskomponenter i alderspensjonen: De viktigste er inntektspensjon og garantipensjon. 

Inntektspensjonen beregnes på grunnlag av opptjeningen til alderspensjon (pensjonsbeholdningen). Hvis man har lite eller ingen opptjening, er det aktuelt med garantipensjon. Garantipensjonen blir redusert med 80 prosent av den opptjente inntektspensjonen. Dersom opptjeningen til alderspensjon økes, vil det derfor gi høyere alderspensjon – også for personer med lav opptjening. Per juni 2024 mottok 283 300 personer inntektspensjon, uansett om personer mottar garantipensjon eller ikke. Det utgjør 99,7 prosent av alle alderspensjonister som i juni 2024 delvis mottok pensjon etter nye regler, og viser at så å si samtlige i denne aldersgruppen har hatt minst ett år med pensjonsopptjening. 

Når opptjente pensjonsrettigheter overstiger et visst nivå, vil den enkelte kun få utbetalt inntektspensjon. Per juni 2024 var det 195 300 personer som kun mottok inntektspensjon og ikke garantipensjon (etter nye pensjonsregler), noe som utgjør 62,8 prosent av alderspensjonistene i denne gruppen.

Andelen med garantipensjon steget betydelig etter 2020, fra 14,1 prosent i juni 2020 til 31,2 prosent i juni 2024 (se figur 2).

Økningen i andelen med garantipensjon sammenfaller i tid med økningen i antall alderspensjonister berørt av nye regler, hvor for eksempel 1954-kullet ble 67 år i løpet av 2021. Blant personene som starter uttak ved 67 års alder, er det trolig flere med noe lavere opptjening. Dette kan henge sammen med flere forhold. For eksempel at det stilles krav om en viss opptjening for å ta ut alderspensjon før 67 år. Det kan hende at noen med lav eller middels opptjening velger å utsette uttaket til 67 år for å få høyere årlig alderspensjon. Videre er det også slik at mottakere av blant annet uføretrygd, AFP i offentlig sektor og ytelser til gjenlevende går over til alderspensjon ved 67 års alder. Det er vanligere for disse gruppene å ha opptjening som ikke er høyere enn at inntektspensjonen suppleres med garantipensjon, enn for de som har tatt ut alderspensjon før 67 år.  

De fleste med garantipensjon vil også ha inntektspensjon, dersom det foreligger noe opptjening til alderspensjon. Imidlertid er det enkelte som har svært lav eller ingen opptjening til alderspensjon, og får derfor kun garantipensjon. I juni 2024 var det 700 alderspensjonister som kun hadde garantipensjon og ingen inntektspensjon. Det tilsvarer 0,2 prosent av alle alderspensjonistene som er omfattet av delvis nye regler.

Figur 2. Andel som mottar garantipensjon. Prosent. Juni 2016-2024