Arkiv - Alderspensjon. Desember 2022

Statistikk pr. 31. desember 2022

 Tabeller

Alderspensjonister: antall, andel, gradering og minstepensjon:

Utbetaling:

Bosted:

Nye alderspensjonister:

Statistikknotat alderspensjon (notat publisert 30.03.2023):

Framover vil de fleste statistikknotatene NAV publiserer bli gjort om fra kvartalsnotater til årsnotater, dette gjelder også notatet for alderspensjon. Notat for 2022 

 

Nå er det 1018200 alderspensjonister

Ved utgangen av desember 2022 var det 1018200 personer som mottok alderspensjon. Det er 16 800 flere alderspensjonister enn per desember 2021. Økningen fra 2021 til 2022 er på 1,7 prosent. Det er ventet at antall alderspensjonister vil vokse også i årene framover.

I løpet av hele 2022 ble 64200 personer registrert som nye alderspensjonister. Det er høyere enn i 2021, hvor det var 63300 nye alderspensjonister. Fra 2021 til 2022 har antallet steget med 1,5 prosent.

Gjennomsnittlig alder ved første uttak av alderspensjon var 65,6 år i hele 2022. For kvinner var gjennomsnittlig alder 66,1 år og for menn 65,0 år. 

Ved utgangen av desember 2022 var det 134500 minstepensjonister blant alderspensjonistene.  Det utgjør 13,2 prosent av alle alderspensjonister. Antallet har sunket med 12000 fra samme tidspunkt i 2021, en nedgang på 8,2 prosent. I desember 2021 var andelen minstepensjonister 14,6 prosent av alderspensjonistene.

Ved utgangen av 2022 var det 53900 alderspensjonister som bor i utlandet. Tilsvarende antall i desember 2021 var 52100 – noe som utgjør en vekst på 3,3 prosent. Siden 2012 har antallet alderspensjonister som bor i utlandet steget med 53,1 prosent.

 

Tema: Utbetalt alderspensjon i 2022 og tidligere

Alderspensjonister fikk utbetalt 269 500 kroner i gjennomsnittlig årlig alderspensjon fra folketrygden i 2022 (før skatt).  Det er 10 800 kroner mer enn i 2021. Økningen fra 2021 til 2022 var på 4,2 prosent.

Hvis man tar hensyn til prisstigningen, så sank realverdien av gjennomsnittlig årlig alderspensjon med 1,5 prosent fra 2021 til 2022. I 2022 var prisveksten (KPI) på 5,8 prosent (årsveksten).

Regulert med et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst i samfunnet

I 2022 ble årsveksten i alderspensjon under utbetaling som følge av regulering med gjennomsnittet av anslått pris- og lønnsvekst på 4,12 prosent. Dette er samlet vekst i alderspensjonen for året 2022, sammenlignet med 2021. Ved reguleringen i mai ble grunnbeløpet satt opp med 4,77 prosent og alderspensjoner under utbetaling oppjustert med 3,53 prosent. Minstepensjon ble regulert på samme måte som alderspensjon under utbetaling.

Største årlige prisstigning på over 30 år

Til reguleringen ble det lagt til grunn en anslått prisstigning på 3,4 prosent for 2022. Imidlertid steg prisene mer enn anslaget. Som tidligere omtalt, steg konsumprisindeksen med 5,8 prosent i 2022 ifølge SSB. Dette er såkalt årsvekst hvor man sammenligner gjennomsnittet av månedsindeksene i ett år med tilsvarende snitt for tidligere år. Årsveksten i KPI er den største siden 1988. At prisveksten ble høyere enn ventet (og at det samme også gjelder for lønnsvekst) vil bli kompensert for ved reguleringen av alderspensjon i 2023.

Noe vekst i kjøpekraft siste 10 år for alderspensjonistene

I løpet av de siste 10 årene har realverdien av gjennomsnittlig alderspensjon økt med 1,8 prosent. Utviklingen er da justert med prisstigningen (KPI). Uten prisjustering har økningen vært på 33,1 prosent (nominell utvikling).

Figur 1. Utvikling i årlig gjennomsnittlig alderspensjon fra NAV, før skatt. Med og uten prisjustering til 2022-verdi. Kroner. 2012-2022

Figuren viser at i løpet av de siste 10 årene har realverdien av gjennomsnittlig alderspensjon økt med 1,8 prosent. Nominell verdi har økt med 33,1 prosent. Se lenke under figur for tallgrunnlaget
Kilde: NAV og SSB(KPI) Tallgrunnlag for figuren

Realveksten i årlig alderspensjon henger sammen med at reguleringen av alderspensjonen i noen av årene, men ikke alle, har oversteget prisveksten. Ved siden av reguleringen av alderspensjonen, påvirkes gjennomsnittlig alderspensjon også av at nye alderspensjonister har gjennomgående høyere pensjonsopptjening enn de som faller fra. At en stadig økende andel av alderspensjonistene er omfattet av nye uttaksregler og levealdersjustering innført gjennom pensjonsreformen trekker isolert sett pensjonene nedover. Det skyldes at folk i gjennomsnitt har valgt å ta ut alderspensjon ved rundt 65 års alder fremfor å utsette uttaket utover 67 år for å kompensere for levealdersjusteringen. Et annet moment som trekker ned er økt innslag av pensjonister med kort botid og yrkeskarriere i Norge, og som derfor har tjent opp lavere pensjoner.

 

Noter og kommentarer

  • Beregninger av endring og andeler tar utgangspunkt i ikke-avrundede tall
  • Gjennomsnittlig utbetaling er beregnet med utgangspunkt i regnskapstall (statsregnskapet) for alderspensjon og alle alderspensjonister i hver måned i det aktuelle året. Se også «Om statistikken»
  • Kilde årsvekst KPI og omtale av prisutvikling: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen/artikler/ekstraordinaert-ar-for-prisveksten-i-2022 (Hentet 9. februar 2023).
  • Kilde KPI justering årsgjennomsnitt: https://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/konsumpriser/statistikk/konsumprisindeksen (Hentet 5. februar 2023)
  • Reglene for regulering ble endret i 2021, og er varig lagt om fra og med 2022. Før dette tok reguleringen utgangspunkt i lønnsveksten i samfunnet, som ble fratrukket en fast faktor på 0,75 prosent. For mer informasjon om reguleringen i 2021 og 2022, se stortingsmeldingen «Meld. St. 15 (2021-2022) Regulering av pensjoner i 2022 og pensjonisters inntektsforhold».