Arkiv - Alderspensjon. Mars 2023

Statistikk pr. 31. mars 2023

Tabeller

Alderspensjonister: antall, andel, gradering og minstepensjon:

Utbetaling:

Bosted:

Nye alderspensjonister:

Statistikknotat alderspensjon for året 2022 (notat publisert 30.03.2023):

Framover vil de fleste statistikknotatene Nav publiserer bli gjort om fra kvartalsnotater til årsnotater, dette gjelder også notatet for alderspensjon. Notat for 2022 

 

Nå er det  1 022 500 alderspensjonister

Ved utgangen av mars 2023 var det 1022500 personer som mottok alderspensjon. Det er  17 300 flere alderspensjonister enn per mars 2022. Økningen fra 2022 til 2023 er på 1,7 prosent. Det er ventet at antall alderspensjonister vil vokse også i årene framover. 

I første kvartal i 2023 ble 17600 personer registrert som nye alderspensjonister. Det er det største antallet nye mottakere i første kvartal siden 2015. Sammenlignet med samme periode i 2022, har antallet steget med 8,4 prosent. Da var det 16200 nye alderspensjonister.  

Gjennomsnittlig alder ved første uttak av alderspensjon var 65,5 år i første kvartal i 2023. For kvinner var gjennomsnittlig alder 66,1 år og for menn 65,0 år.  

Per mars 2023 var det 54400 alderspensjonister som bor i utlandet. Tilsvarende antall i  mars 2022 var 52800 – noe som utgjør en vekst på 3,0 prosent. Siden 2013 har antallet alderspensjonister som bor i utlandet steget med 52,5 prosent. 

Alderspensjonister fikk utbetalt 269500 kroner i gjennomsnittlig årlig alderspensjon fra folketrygden i 2022 (før skatt). Det er 10800 kroner mer enn i 2021. Økningen fra 2021 til 2022 var på 4,2 prosent. Dersom man tar hensyn til prisstigningen, så sank realverdien av gjennomsnittlig årlig alderspensjon med 1,5 prosent fra 2021 til 2022. I 2022 var prisveksten (KPI) på 5,8 prosent (årsveksten). I løpet av de siste 10 årene har realverdien av gjennomsnittlig alderspensjon økt med 1,8 prosent. (Utviklingen er da justert med KPI).
 

Tema: Økt sats og flere enslige minstepensjonister

Ved utgangen av mars 2023 var det 88900 enslige alderspensjonister med minste pensjonsnivå. Det er 7700 flere enn i februar, slik at antallet har steget med 9,4 prosent. Økningen henger sammen med at minstesatsen for enslige ble satt opp med 4000 kroner i mars 2023.* Når minstesatser heves, så blir flere alderspensjonister omfattet av det nye minstenivået. Satsen ble hevet med virkning fra og med januar 2023, men økningen ble (i de fleste tilfeller) utbetalt fra mars 2023. Økt pensjon i foregående måneder har blitt etterbetalt.

I gjennomsnitt steg alderspensjonen i denne gruppen med 293 kroner fra februar til mars. For mange medførte satsøkning at alderspensjonen gikk opp med rundt 333 kroner i måneden (som tilsvarer omtrent 4000 kroner årlig). Samtidig er det noen grupper med noe lavere økning, slik at gjennomsnittet er noe lavere. ** Det gjelder blant annet:

  • Nye minstepensjonister i mars har typisk tidligere mottatt alderspensjon, og har da hatt en pensjon over minstenivået. Den økte minstesatsen har blitt høyere enn alderspensjonen, og da utbetaltes det et tillegg for at pensjonen skal bli lik minstenivået. Beløpet vil være lavere enn satsøkningen, siden pensjonen tidligere var over minstenivået. 
  • Alderspensjonister som har mindre enn 40 års trygdetid i Norge får redusert alderspensjon og minstenivå.
  • Personer født mellom 1954 og 1962 får alderspensjonen beregnet som andeler av nye og gamle regler for alderspensjon. (Disse fødselskullene omtales noen ganger som «overgangskullene» - siden «nye regler» etter folketrygdlovens kapittel 20 innføres fullt ut fra og med 1963-kullet.) Økningen av minstenivået for enslige minstepensjonister gjelder satser etter folketrygdlovens kapittel 19 («gamle regler»). Disse satsene vektes sammen med satser for garantipensjon til en samlet minstesats for hvert årskull.

De enslige minstepensjonistene: flest kvinner og høy alder

Blant minstepensjonistene som er enslige, så er det en stor andel kvinner, hele 83,1 prosent i mars 2023. Den tilsvarende andelen menn er 16,9 prosent. Videre er andelen kvinner høyest i de eldste aldersgruppene. I gruppen 85 år eller eldre er 91, 9 prosent kvinner. I aldersgruppen 67-69 år er den tilsvarende kvinneandel 63,5 prosent.

En viktig årsak til den store kvinneandelen er at kvinner i gjennomsnitt har mindre opptjening til alderspensjonen, og at det er flere kvinner med lav opptjening. Kvinner lever i gjennomsnitt også noe lenger enn menn (og er kanskje også yngre enn ektefelle/partner). Det er derfor trolig at flere kvinner blir enslige sent i livet, fordi ektefelle eller partner går bort.

Mange av de enslige minstepensjonister har relativt høy alder. I mars 2023 var snittalderen 81,2 år. Og mer enn hver tredje pensjonist var 85 år eller eldre. Høy alder i mottakergruppen henger i noen grad sammen med eldre som blir enslige i høy alder, men enda viktigere det et trolig at eldre årskull med alderspensjonister har hatt mindre opptjening til alderspensjonen enn de yngre. Fra 2011 og fram til 2021 ble også satsene for minste pensjonsnivå noe gunstigere regulert enn annen alderspensjon under utbetaling, slik at alderspensjonister med pensjon litt over minstesats etter hvert kunne bli omfattet av minstenivået.

 

Fordeling på kjønn og alder
Figur 1. Alderspensjonister med minste pensjonsnivå etter sats for enslige. Kjønn og alder. Antall. Mars. 2023

Kilde: Nav

Minstesatser for alderspensjonister født i 1953 eller tidligere

Hvilke satser som er aktuelle, avhenger av hvilket årskull man tilhører. For alderspensjonister født før 1954 er det fem satser for minste pensjonsnivå. Dette er satser etter «gamle regler» (folketrygdlovens kapittel 19):

For enslige er det kun én sats: «særskilt sats for enslige». Om lag 63,8 prosent av minstepensjonistene har særskilt sats for enslige (inkludert kombinasjonen med høy sats for garantipensjon). Det vil si at nesten to av tre minstepensjonister er enslige minstepensjonister, og det er denne gruppen av minstepensjonister som har fått satsøkning fra 1. januar 2023 (som omtalt over).

Gifte, partnere og samboende har oftest en av tre satser: lav, ordinær eller høy sats. Hvilken av disse satsene man har avhenger blant annet av om ektefellen eller tilsvarende mottar alderspensjon eller andre pensjons- og trygdeytelser og hvilken inntekt ektefellen har. I tillegg anvendes i noen tilfeller «særskilt sats for personer som forsørger ektefelle over 60 år». Minstepensjonister med lav sats utgjør 26,8 prosent av minstepensjonistene. Tilsvarende andeler for ordinær og høy sats er henholdsvis 4,0 og 2,3 prosent.

I tillegg til disse fem satsene, blir man også regnet som minstepensjonist dersom man mottok særtillegg i alderspensjonen før pensjonsreformen trådte i kraft i 2011. Særtillegg var tillegget som ble gitt til minstepensjonister før reformen. Etter 2011 har det ikke blitt innvilget nye særtillegg. I stedet gis det andre tillegg til alderspensjonen. Noen alderspensjonister har særtillegg, men pensjonen tilsvarer ikke minstesatsene innført i 2011 og har ikke fått andre relevante tillegg. De er derfor ført opp som «Ufordelt sats – regler før 2011». Se tabell over antall med ulike satser

Kombinerte satser for alderspensjonister født 1954-1962

Som tidligere omtalt, så skal de såkalte overgangskullene, født i 1954-62, ha alderspensjonen beregnet etter to regelverk: «gamle» regler og «nye» regler (folketrygdlovens kapittel 19 og kapittel 20). Tilsvarende skal satser fra de to regelverkene vektes sammen til en samlet minstesats. Satsene etter folketrygdlovens kapittel 19 er allerede omtalt. For garantipensjon (folketrygdlovens kapittel 20) gjelder følgende satser: ordinær sats og høy sats.

Ordinær sats gis til alderspensjonister med ektefelle, partner eller samboer med inntekt over et visst nivå – eller som mottar uføretrygd, alderspensjon eller AFP i offentlig sektor. Høy sats gjelder for enslige. Den anvendes også dersom ektefellen, partneren eller samboeren har lav inntekt og ikke mottar de nevnte pensjonene/trygdene.

Blant alderspensjonistene født i 1954 eller senere, så er det klart fleste med minstesats etter en kombinasjon av særskilt sats for enslige (gamle regler) og høy sats (nye regler). Det utgjør 2,5 prosent av minstepensjonistene. For enkelhets skyld omtales gjerne kombinasjonen sammen med særskilt sats for enslige født i 1953 eller tidligere. Den samlede andelen er, som tidligere omtalt, 63,8 prosent. Antallet med andre kombinasjoner er mer beskjedent.

Nedgang i antall over tid, økning ved satsendringer

Ved utgangen av mars 2023 var det 139300 minstepensjonister blant alderspensjonistene – samlet for alle ulike satser. Det er lavere enn på samme tidspunkt i 2022. Da var antallet 143 200. Tross økning i mars 2023, så har antallet sunket med 3900 personer de siste 12 månedene. Nedgangen siste år er på 2,7 prosent.  Siden mars 2018 har antallet sunket med 7,9 prosent. Da var antallet 151200.

Generelt så er trenden at det blir færre alderspensjonister med minste pensjonsnivå, men at antallet minstepensjonister øker når satser settes opp. Nedgangen skyldes blant annet høyere opptjening blant yngre alderspensjonister. Utvikling i antall minstepensjonister siste fem år er vist i figur 2. På tidspunkter der antallet minstepensjonister stiger, henger det typisk sammen med justering av satser, slik som økningen fra februar til mars i 2023.***

 

Det blir vanligvis færre alderspensjonister med minste pensjonsnivå, men antallet minstepensjonister øker når satser settes opp
Figur 2. Minstepensjonister. Kjønn. Antall. Månedlig utvikling siste 5 år

Kilde: Nav

Noter og merknader

* I tillegg er i underkant av 700 registrert i statistikken som nye mottakere av minstepensjon for enslige i april. Noen alderspensjonister vil også ha mottatt pensjon etter minstesats for enslige i januar eller februar, men ikke være registrert som mottakere i mars, grunnet dødsfall og evt. andre forhold. Videre er noen minstepensjonister registrert med ukjent sats i statistikken, se publisert tabell med satser.

** Beregning av gjennomsnittlig økning i mars tar utgangspunkt i dem som fikk endring i alderspensjonen i mars. Noen mottakere kan også ha andre årsaker til justering av  alderspensjonen.

*** Se statistikknotat for året 2022 for nærmere omtale av satshevinger.