Statistikknotis alderspensjon - mars 2024
En av fire mottar nå alderspensjon etter nye opptjenings- og beregningsregler
Med pensjonsreformen ble det innført nye regler for blant annet opptjening og beregning av alderspensjon. Pensjon etter disse nye reglene har blitt utbetalt siden 2016. Personer født i 1954-1962 får en andel av pensjonen etter nye regler, mens kommende alderspensjonister født i 1963 eller senere vil få hele alderspensjonen etter nye regler. Personer født i 1962 fyller 62 år i 2024, og kan med det starte tidlig uttak av pensjon i år. Dermed har alle de såkalte «overgangskullene» nå mulighet til å starte uttak av alderspensjon.
Innfasingen av endringer etter pensjonsreformen har et langt tidsperspektiv. Mange av endringene var merkbare for alderspensjonister fra og med 2011, mens første utbetaling etter de nye reglene for opptjening og beregning av pensjonen skjedde i 2016.
I løpet av 1. kvartal 2024 har antallet med pensjon delvis etter de nye reglene, passert 268 800 alderspensjonister. Det utgjør 25,7 prosent av alle alderspensjonister, slik at om lag hver fjerde alderspensjonist er berørt så langt. På samme tidspunkt i 2023 var det 211 100 alderspensjonister i denne gruppen. Veksten fra mars 2023 til mars 2024 var dermed på 27,4 prosent.
Antallet har steget hurtig de senere årene, og passerte 100 000 i første kvartal 2021. Den ekstra høye veksten etter 2020 skyldes blant annet at 1954-kullet ble 67 år i løpet av 2021 og at enda to kull har blitt 67 år siden det. Mange velger å starte uttak av alderspensjonen som 67-åringer. I tillegg går mange mottakere over til alderspensjon fra uføretrygd og flere andre ytelser ved 67 års alder. Antallet vil fortsette å stige i årene som kommer, etter hvert som nye årskull starter uttak av alderspensjon.
«Overgangskullene» utgjør nesten alle nye alderspensjonister
Nye regler fases gradvis inn for personer født i årene fra 1954 til 1962. I pensjonssammenheng omtales årskullene født i 1954-1962 noen ganger som «overgangskullene». Innfasingen gjennomføres ved at 1954-kullet får 1/10 av alderspensjonen beregnet med nye regler og 9/10 av alderspensjonen beregnet etter eldre regler. For 1955-kullet er de samme andelene henholdsvis 2/10 og 8/10, mens 1956-kullet får henholdsvis 3/10 og 7/10. Slik endres andelene for hvert fødselskull fram til 1962-kullet – som vil få 9/10 etter nye regler og 1/10 etter eldre regler. Personer født i 1963 og senere vil få alderspensjonen beregnet fullt ut etter de nye opptjenings- og beregningsreglene.
I løpet av 2024 blir det siste «overgangskullet», 1962-kullet, 62 år og passerer aldersgrensen for tidligste uttak av alderspensjon, og nå er nesten alle som starter uttak av alderspensjon i overgangskullene. I mars 2024 var andelen 98,9 prosent av samtlige nye alderspensjonister.
Alle år med opptjening teller
I de nye reglene har alle år med opptjening mellom 13 og 75 års alder betydning for nivået på pensjonen. At alle år medregnes, gir en tydeligere sammenheng mellom arbeid (samt annen opptjening) og pensjon. Et ekstra år med opptjening, for eksempel gjennom arbeid, gir økt pensjon. Det innebærer også at perioder med lav opptjening kan føre til mindre pensjon enn ellers.
I de gamle reglene for pensjonsopptjening er noen av hovedtrekkene at opptjeningen beregnes med utgangspunkt i de 20 årene den enkelte har hatt best opptjening (besteårsregel). Antall år med opptjening har også betydning: Dersom antallet år med opptjening er lavere enn 40, gis det en andelsmessig reduksjon i den såkalte tilleggspensjonen. Eventuelle ytterligere poengår utover 40 påvirker ikke pensjonen, med mindre noen av årene inngår blant de 20 årene med best opptjening.
Høy andel i overgangskullene med minst ett år pensjonsopptjening
Endret beregning i de nye reglene kommer blant annet til uttrykk ved at det er andre elementer / ytelseskomponenter i alderspensjonen. De viktigste er inntektspensjon og garantipensjon.
Inntektspensjonen beregnes på grunnlag av opptjeningen til alderspensjon (pensjonsbeholdningen). Hvis man har opptjening under et visst nivå, eller ingen opptjening, er det aktuelt med garantipensjon. Garantipensjonen blir redusert med 80 prosent av den opptjente inntektspensjonen. Dersom opptjeningen til alderspensjon økes, vil det derfor gi høyere alderspensjon – også for personer med lav opptjening. Per mars 2024 mottok 268 000 personer inntektspensjon. Det utgjør 99,7 prosent av alle alderspensjonister som i mars 2024 delvis mottok pensjon etter nye regler. Det viser at så å si samtlige i denne aldersgruppen har hatt minst ett år med pensjonsopptjening.
Når opptjente pensjonsrettigheter overstiger et visst nivå, vil den enkelte kun få utbetalt inntektspensjon. Per mars 2024 var det 186 800 personer som kun mottok inntektspensjon og ikke garantipensjon (etter nye pensjonsregler), noe som utgjør 69,5 prosent av alderspensjonistene i denne gruppen.
Andelen med garantipensjon har steget betydelig etter 2020, fra 13,7 prosent i mars 2020 til 30,4 prosent i mars 2024.
Økningen i andelen med garantipensjon sammenfaller i tid med økningen i antall alderspensjonister berørt av nye regler, hvor for eksempel 1954-kullet ble 67 år i løpet av 2021. Blant personene som starter uttak ved 67 års alder, er det trolig flere med noe lavere opptjening. Dette kan henge sammen med flere forhold. For eksempel kan det skyldes at det stilles krav om en viss opptjening for å ta ut alderspensjon før 67 år. Kan hende velger også noen med lav eller middels opptjening å utsette uttaket til 67 år for å få høyere årlig alderspensjon. Videre er det også slik at mottakere av blant annet uføretrygd, AFP i offentlig sektor og ytelser til gjenlevende går over til alderspensjon ved 67 års alder. Det er vanligere for disse gruppene, enn for de som har tatt ut alderspensjon før 67 år, å ha opptjening som ikke er høyere enn at inntektspensjonen suppleres med garantipensjon.
På grunn av utformingen av avkortningen vil de fleste med garantipensjon også ha inntektspensjon, dersom det foreligger noe opptjening til alderspensjonen. Imidlertid er det enkelte som har svært lav eller ingen opptjening til alderspensjonen, og derfor kun får garantipensjon. I mars 2024 var det 600 alderspensjonister som kun hadde garantipensjon og ingen inntektspensjon. Det tilsvarer 0,2 prosent av alle alderspensjonistene som er omfattet av delvis nye regler.