Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet i 3. kvartal 2021 er 5,4 prosent, som er en økning på 0,5 prosent sammenlignet med kvartalet før. Det egenmeldte sykefraværet er 1,2 prosent og har økt betraktelig, med 26,3 prosent.

Det totale sykefraværet er 5 prosent for menn og 8,5 prosent for kvinner, og økte noe mer for menn (+ 4,8 %) enn for kvinner (+ 3,8 %). Det legemeldte sykefraværet økte med 1 prosent for menn og er nærmest uendret for kvinner. 

– Samfunnet er fortsatt preget av koronapandemien, og det gir utslag på sykefraværet. Det egenmeldte fraværet har svingt mye, men har økt de siste to kvartalene. Det totale sykefraværet økte mindre dette kvartalet enn i forrige, men er fortsatt høyere enn i en normalsituasjon og er det høyeste vi har hatt under pandemien, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte. 

For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det justert for sesongvariasjoner. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet, har vi ikke justert for influensa- eller koronadiagnoser.

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Kraftig økning blant kvinner innen helse- og sosialtjenester

Det legemeldte sykefraværet 3. kvartal 2021 er 4,7 prosent. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er dette en økning på 3,8 prosent. Sykefraværet for menn ligger tilnærmet uendret på 3,5 prosent. Kvinners sykefravær har økt med 5,8 prosent og er nå på 6 prosent. 

– Halvparten av de tapte dagsverkene til kvinner er blant ansatte innen helse- og sosialtjenester. Dette handler både om at rundt én av tre kvinner jobber i denne næringen, og at helsevesenet har vært under vedvarende press gjennom pandemien, og dette vises i sykefraværsstatistikken, sier Holte.

Store ulikheter mellom næringer

Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet (7,1 %) og har økt med 7 prosent siden samme kvartal i fjor. Dette kvartalet står denne næringen for over 2,1 millioner tapte dagsverk. 
For kvinner sysselsatt innen helse- og sosialtjenester økte sykefraværet med 7, 9 prosent, mens det for menn i samme næring økte med 2,2 prosent. 

Overnatting og servering har størst nedgang i sykefraværet (- 9,1 %) og har nå et sykefravær på 3,7 prosent. Ansatte i denne næringen har riktignok hatt en stor økning i sykdommer i luftveiene (+ 28,1 %), men har hatt nedgang i andre diagnoser. 

– Vi vet ikke hva som er årsaken til reduksjonen i sykefraværet i denne næringen. Dette er en næring som lenge har vært preget av nedstengning og har hatt mange permitterte. Det siste kvartalet har næringen langsomt gjenåpnet, og mange flere er tilbake på jobb. Når det gjelder økningen i sykdommer i luftveiene, er det fordi ansatte i denne næringen er ekstra utsatt for smitte, sier Holte.

Tapte dagsverk: Sterk økning for flere diagnosegrupper

Ser vi på tapte dagsverk, har flere diagnosegrupper en vesentlig økning i sykefraværet dette kvartalet. Diagnosegruppen «Allment og uspesifisert», som i hovedsak omfatter diagnosen «Slapphet, tretthet», har størst økning (+ 22,7 %). Dette gjelder for begge kjønn, men økningen er størst hos kvinner (+ 28,3 %). 

– Det er særlig ansatte i helse- og sosialtjenester som har hatt en kraftig økning i denne diagnosegruppen det siste året. Det samme gjelder også ansatte innen undervisning. Det er nærliggende å tenke at det skyldes slitasje som følge av en langvarig pandemi, sier Holte. 

Sykdommer i luftveiene har økt med 15,4 prosent. «Mistenkt eller påvist covid-19» har steget 79,1 prosent. Samtidig har diagnosen «engstelig for sykdom – risikopasienter for covid-19», sunket med 71,4 prosent. 

– Dette kan skyldes økning i testkapasiteten som gjør at eventuell smitte blir avklart tidlig, og at de fleste risikopasienter nå er fullvaksinert, sier Holte.

Sykdommer i nervesystemet har hatt en oppgang i tapte dagsverk på 12,5 prosent, og svangerskapssykdommer på 11,8 prosent. Psykiske lidelser har økt med 10,9 prosent. 

Størst økning blant unge arbeidstakere

Aldersgruppen 30 – 34 år har den største økningen for begge kjønn dette kvartalet (+ 8,5 %), og har et sykefravær på 4,8 prosent. Den største økningen er blant kvinner i alderen 35 – 39 år (+ 9,2 %). 

60 – 64-åringer har fortsatt det høyeste sykefraværet (6,2 %), med 7,4 prosent hos kvinner og 5,2 prosent hos menn, men har hatt en liten nedgang i sykefraværet (- 2,1 %). 

I nesten alle aldersgrupper er det en økning i tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene. De to eldste gruppene har derimot en nedgang i disse diagnosene på henholdsvis 8,4 prosent (60 – 64 år) og 21,3 prosent (65 – 69 år).

Oppgang i alle fylker

Sykefraværet har steget i alle fylker, mest i Trøndelag (+ 6,4 %) og Møre og Romsdal (+ 6,4 %) og minst i Innlandet (+ 1,6 %).

Nordland har det høyeste sykefraværet (5,6 %), etterfulgt av Troms og Finnmark (5,2 %). Oslo har det laveste sykefraværet (3,7 %). 

Se sykefraværstallene per 2. kvartal 2021

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på telefon 400 03 144 eller presse@nav.no.

For egenmeldt fravær, se SSBs nettsider om sykefravær.