Publisert 5. september 2024 | Oppdatert 11. september 2024
Det sesongjusterte totale sykefraværet (egen - og legemeldt) var på 7,1 prosent i 2. kvartal 2024. Det er en økning fra 6,4 prosent kvartalet før.
– Sykefraværet fortsetter å øke fra et allerede høyt nivå, og det er alvorlig. Det er fremdeles sykefravær med psykiske plager som øker mest, og det gir store utslag i statistikken fordi disse fraværene ofte er langvarige. Denne tendensen har pågått lenge, og nå må vi sammen snu alle steiner og finne ut hvordan vi kan hjelpe flere å stå i jobb, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.
Det egenmeldte sykefraværet økte fra 0,9 prosent i forrige kvartal til 1,1 prosent i 2. kvartal 2024.
Herfra omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.
Høyeste legemeldte sykefravær i et 2. kvartal siden 2009
Det legemeldte sykefraværet økte fra 5,5 prosent i 2. kvartal 2023 til 5,9 prosent i 2. kvartal 2024. Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet i et 2. kvartal siden 2009, da Norge var preget av svineinfluensa.
– Økningen skyldes at det er flere sykmeldte, samtidig som de sykmeldte i gjennomsnitt er lenger borte fra jobb. Samlet bidrar dette til en betydelig økning i sykefraværsprosenten, sier Holte.
Sykefraværet økte for begge kjønn, men økningen var størst for kvinner. Sykefraværet for menn var på 4,2 prosent, mens kvinners sykefravær var på 7,7 prosent i 2. kvartal 2024. Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet kvinner har hatt i et 2. kvartal de siste 20 årene.
Totalt gikk 8,1 millioner dagsverk tapt til legemeldt sykefravær i 2. kvartal 2024.
Figur 1. Legemeldt sykefraværsprosent, 2. kvartal 2002-2024
Psykiske symptomer og plager øker mest
Sykefravær grunnet psykiske lidelser har økt lenge, og økte også mest fra 2. kvartal 2023 til samme kvartal i 2024. Sykefravær med disse diagnosene utgjorde over 2,2 millioner tapte dagsverk i 2. kvartal i år, som tilsvarer over en fjerdedel av sykefraværsdagene.
Psykiske lidelser er i statistikken en diagnosegruppe som inneholder mange ulike enkeltdiagnoser. Et viktig utviklingstrekk de siste årene er at de mest alvorlige og tunge psykiske sykdommene har holdt seg ganske stabile, mens det er enkeltdiagnoser som i større grad kan kategoriseres som symptomer, plager eller lettere psykiske lidelser som har hatt en voldsom økning (se figur 2).
Det var enkeltdiagnosen «psykiske symptomer/plager» som økte mest i 2. kvartal, og den utgjør nå 24 prosent av gruppen psykiske lidelser. Diagnosen brukes blant annet om utbrenthet, men også andre tilstander og sitasjoner i livet som kan gi psykiske utfordringer. Diagnosene «situasjonsbetinget psykisk ubalanse» og «depresjonsfølelse» økte også betydelig.
Symptomdiagnosene har hatt en svært markant bratt stigning siden begynnelsen av koronapandemien.
– Denne utviklingen er oppsiktsvekkende og alvorlig. Det er uvisst hva denne økningen skyldes, og antagelig er det svært sammensatt. Vi trenger en bedre forståelse av årsakene til denne utviklingen, sier Holte.
– Det vi hvert fall vet fra forskningen, er at å være noe i jobb selv om man har psykiske utfordringer er sterkt anbefalt som medisin. Her har både legen, arbeidsgiver og den sykemeldte et ansvar for å finne gode løsninger, sier Holte.
Sykefravær med psykiske lidelser gir i gjennomsnitt lengst varighet på sykefraværet. At flere blir sykemeldt med psykiske lidelser påvirker derfor sykefraværet i lang tid og i stor grad.
Figur 2. Sykefravær med enkelte diagnoser under gruppen psykiske lidelser. Andel tapte dagsverk per 10 000 avtalte dagsverk. 2. kvartal i årene 2015 – 2024
Størst økning for de mellom 25 og 39 år
Sykefraværet øker som regel med alder, og var høyest for aldersgruppen 60-64 år med 7 prosent i 2. kvartal 2024.
Blant kvinner var det 30-34 åringene som hadde det høyeste sykefraværet på 9,1 prosent. Det er forskjeller i hvilke diagnoser kvinner og menn er sykmeldt for. Psykiske lidelser utgjorde 30 prosent av sykefraværet til kvinner og 24 prosent av sykefraværet til menn.
Det var i aldersgruppen 25-39 år at sykefraværet økte mest i 2. kvartal. Psykiske lidelser utgjorde 34 prosent av denne aldersgruppens sykefravær.
Fortsatt nedgang i luftveissykdommer og økning i slapphet og trøtthet
Sykefravær med sykdommer i luftveiene er den eneste diagnosegruppen med reduksjon siden 2. kvartal 2023, og denne er betydelig redusert de siste årene. Sykefravær med sykdommer i luftveiene ligger imidlertid fortsatt på et høyere nivå enn før pandemien. Fra 2. kvartal 2023 til 2. kvartal 2024 ble sykefravær med påvist covid-19 redusert med 70 prosent, og influensa redusert med 28 prosent.
Sykefravær med diagnosen «slapphet/tretthet» økte i løpet av pandemien og øker fortsatt. Fra 2. kvartal 2023 økte sykefravær med denne diagnosen med 11 prosent, og fra 2019 er sykefravær med slapphet og trøtthet mer enn doblet. Dette er den vanligste diagnosen som settes ved tilfeller av «long covid».
Muskel- og skjelettlidelser er fortsatt størst
Til tross for kraftig økning i sykefravær med psykiske lidelser, er muskel- og skjelettlidelser fremdeles den vanligste årsaken til sykefravær. Denne diagnosegruppen utgjør 33 prosent av de tapte dagsverkene.
Sykefravær grunnet muskel- og skjelettlidelser økte også dette kvartalet, men økningen var ikke like stor som for psykiske lidelser. Siden andre diagnoser øker mer, utgjør muskel og skjelettlidelser en mindre andel av det totale sykefraværet i 2. kvartal i år enn året før.
Symptomer og plager i ryggen hadde den største økningen i denne diagnosegruppen. Les mer om utviklingen i sykefravær med muskel og skjelettlidelser og hvilke diagnoser denne grupper inneholder her: Utvikling i sykefravær med muskel og skjelettlidelser.pdf (nav.no)
Figur 3. Andel tapte dagsverk per 10 000 avtalte arbeidsdager. Etter diagnosegrupper. 2. kvartal, 2009-2024
Figur ble rettet 06.09.2024 kl. 08.17 og viser nå sykefravær fra 2009.
Økning i alle næringer
Sykefraværet økte i alle næringer, og mest innen faglig vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, og omsetning og drift av fast eiendom.
Helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste sykefraværet, og det økte fra 8,1 prosent i 2. kvartal 2023 til 8,6 prosent i 2. kvartal 2024. Over 2,4 millioner dagsverk gikk tapt siste kvartal innen helse og sosialtjenester. Dette er en næring med mange sysselsatte og denne næringen står for 31 prosent av økningen i tapte dagsverk.
Størst økning i Oslo
Sykefraværet økte i alle fylker og var høyest i Østfold med 6,8 prosent. Oslo og Rogaland hadde det laveste sykefraværet på 5,1 prosent. Oslo hadde imidlertid størst økning i sykefraværet.
Se sykefraværsstatistikken for 2. kvartal 2024.
For egenmeldt sykefravær, se SSBs nettsider om sykefravær.
For mer informasjon, kontakt pressevakten hos Nav på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.