Det legemeldte, sesongjusterte sykefraværet var på 5,5 prosent, som er en liten økning (0,7 %) fra forrige kvartal. Det egenmeldte sykefraværet er på 1,0 prosent og har hatt en betydelig nedgang (-21 %).

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Det legemeldte sykefraværet i 1. kvartal 2023 var på 6,1 prosent, som er en nedgang fra samme kvartal året før (-2,6 %). Sykefraværet var på 4,5 prosent (-2,8 %) for menn og 7,9 prosent (-2,4 %) for kvinner.

Betydelig reduksjon i luftveissykdommer

Tapte dagsverk knyttet til sykdommer i luftveiene har hatt en stor nedgang sammenlignet med samme kvartal i fjor (-57 %). Det var spesielt stor nedgang i diagnosene påvist eller mistenkt covid-19 (-94 %).

– Det er naturlig at vi ser en nedgang i det legemeldte sykefraværet, siden vi i fjor hadde store økninger knyttet til korona og spredningen av omikron-varianten. Men selv om sykefraværet nå i liten grad er preget av koronadiagnoser, er det fortsatt høyere enn før pandemien brøt ut vinteren 2020, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

Det legemeldte sykefraværet i 1. kvartal i årene før pandemien lå på mellom 5,2 og 5,5 prosent. Det er særlig psykiske lidelser og allment og uspesifisert som nå ligger på et høyere nivå enn før pandemien.

Kraftig økning i slapphet/tretthet

Det har vært en økning i alle diagnosegrupper, bortsett fra luftveissykdommer.

I diagnosegruppen allment og uspesifisert (+17 %) utgjør diagnosen slapphet/tretthet 59 prosent av de tapte dagsverkene. Det er en økning på 26 prosent siden i fjor.

– Mye tyder på at vi nå ser langtidseffektene av koronaviruset, sier Holte.

Stor økning i tapte dagsverk innen muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser

Det er fortsatt muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser som er årsakene til den største andelen tapte dagsverk, med henholdsvis 32 og 24 prosent.  Begge diagnosegruppene hadde en kraftig økning i tapte dagsverk, men andelene er på omtrent samme nivå som før pandemien.

Sammenlignet med 1. kvartal i fjor, har psykiske lidelser økt mest av disse to diagnosegruppene (+24 %). Økningen var like stor hos begge kjønn.

Muskel- og skjelettlidelser økte med 14 prosent.

Størst økning i sykdommer i fordøyelsesorganene

Sykdom i fordøyelsesorganene har hatt størst økning i tapte dagsverk (+26 %). Diagnosegruppen utgjør 5 prosent av alle de tapte dagsverkene i 1. kvartal 2023. Det er i aldersgruppene opptil 50 år at økningen er størst.

– Vi har ingen forklaring på hvorfor denne diagnosen har økt mer enn vanlig, men ettersom det er en relativt liten diagnosegruppe, har det mindre betydning for det totale legemeldte sykefraværet, sier Holte.

Nedgang i sykefraværet i helse- og sosialtjenester, få næringer med økt sykefravær

Helse- og sosialtjenester har fortsatt det høyeste sykefraværet (8,9 %), men har hatt en nedgang i forhold til samme kvartal året før (-4,1 %). Denne næringen hadde en stor nedgang i luftveissykdommer (-58 %), men en stor økning i sykdommer i fordøyelsesorganene (+30 %) og psykiske lidelser (+22 %).

Bergverksdrift og utvinning er den næringen med størst nedgang siden fjoråret (- 8,3 %).

Enkelte næringer har økt sykefravær. Det gjelder omsetning og drift av fast eiendom (+6 %), finansierings- og forsikringsvirksomhet (+4,2%), offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (+3,6 %) og informasjon og kommunikasjon (+1,7 %).

Størst økning i sykefraværet blant de eldste arbeidstakerne

Sykefraværet øker med alderen. 60–64 åringene hadde det høyeste sykefraværet (7,4 %), mens 65–69 åringene hadde den største økningen (+5,9 %). Diagnosegruppen allment og uspesifisert hadde den største økningen i de to eldste aldersgruppene (+28 %).

De to yngste aldersgruppene (16–19 år og 20–24 år) har nå den største nedgangen i tapte dagsverk (-10 %) og er nå på 2,6 og 4,1 prosent.

– Gjennom pandemien har stadig sykefraværet til de yngste økt mest, men det kan nå se ut som at det er på vei tilbake til slik det var før pandemien, sier Holte.

Stabilitet eller nedgang i alle fylker

Sammenlignet med 1. kvartal i fjor, har ingen av fylkene hatt en oppgang i sykefraværet dette kvartalet. Rogaland har hatt den største nedgangen (-4,8 %). Både i Oslo og Rogaland er det nå langt færre tapte dagsverk som følge av luftveissykdommer.

I Oslo har det vært en økning i alle diagnosegrupper utenom luftveissykdommer. Den store nedgangen i luftveissykdommer (-56 %) gjør at Oslo totalt sett har hatt en nedgang i sykefraværet.

Nordland og Troms og Finnmark har det høyeste sykefraværet (6,8 %). Oslo har det laveste (5 %).

Se sykefraværsstatistikken for 1. kvartal 2023

For egenmeldt fravær, se SSBs nettsider om sykefravær.

For mer informasjon, kontakt pressevakten i Nav på presse@nav.no eller på telefon 400 03 144.