1. Administrative opplysninger

1.1. Navn

Sykefraværsstatistikk 

1.2. Emnegruppe 

Sykefravær 

1.3. Hyppighet og aktualitet 

Kvartalsvis Se publiseringskalender for neste publisering 

1.4. Regionalt nivå 

Fylkestall og hele landet 

1.5. Ansvarlig seksjon 

Statistikkseksjon i Nav

2. Bakgrunn og formål

Publisering startet i 2001 og erstatter de delvis summariske statistikkene som har dekket statlig og deler av privat sektor med en helhetlig statistikk som skal dekke alle næringer og sektorer og lette sammenlikning mellom disse.

2.1. Formål

Statistikken skal belyse utviklingen i sykefraværet totalt sett og fordelt på næring, sektor, og ulike personlige kjennemerker ved de sykmeldte. Dette skal bla. danne grunnlag for å utvikle og evaluere tiltak mot sykefravær. Statistikken er sentral i evalueringen av Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv.

Målsettinger som har vært styrende i planleggingen av statistikken:

1. Mulighet for arbeidsgiver og bevilgende myndigheter til å foreta pålitelige utgiftsanslag.
2. Mulighet for partene i arbeidslivet til å vurdere effekten av ulike tiltak som settes i verk for å redusere sykefraværet.
3. Mulighet for å identifisere risikogrupper for å kunne sette i verk forebyggende tiltak.
4. Mulighet for sammenligning over tid som grunnlag for forskning på området.

2.2. Om stønadsområdet

Arbeidstakere som er syke utover egenmeldingsperioden må kontakte lege (eventuelt kiropraktor eller manuellterapeut) for eventuelt å få sykmelding. Legen vil vurdere om det er tungtveiende medisinske grunner til fravær fra jobb, både ved første gangs og senere sykmeldinger. Dersom legen mener at sykmelding er nødvendig, skal gradert sykmelding vurderes før aktiv sykmelding.

3. Om produksjon av statistikken

3.1. Datakilder

Datakildene er sykmeldingsregistret, A-ordningen og SSBs utvalgsundersøkelse for egenmeldt fravær. Sykmeldingsregistret er hovedkilden for data om de enkelte sykmeldinger. Statistikken er basert på dette registeret. Det vil si at registertellingen av legemeldt sykefravær gjelder alle arbeidstakere mellom 16-69 år som er bosatt i Norge og registret i A-ordningen med et aktivt arbeidstakerforhold i referanseperioden. Statistikken omfatter ikke fravær på grunn av sykt barn eller sykefravær for selvstendig næringsdrivende.

Statistikkregistrene for sykmeldinger og sykepenger dannes månedlig. Statistikken som publiseres viser antall sykefraværstilfeller og sykefraværsdagsverk i antall og som andel av avtalte dagsverk («Sykefraværsprosent»). Det gis fordelinger etter kjønn, alder, bostedsfylke, uføregrad, diagnose, næring og institusjonell sektor.

Fra 2015

Alle opplysninger knyttet til arbeidsforhold, person, virksomhet og foretak hentes fra A-ordningen fra og med 2015. Dette er en månedlig fellesinnrapportering fra arbeidsgiverne og gir bl.a. informasjon om arbeidsforholdets start- og stoppdato, avtalt arbeidstid, stillingsandel, næring og yrke. Ifølge a-opplysningslovens § 4 skal arbeidsgivere levere a-meldingen minst én gang for hver måned. Innrapporteringsplikten i a-ordningen inntrer når utbetalt lønn og/eller utgiftsgodtgjørelse for en person overstiger kr 1000 per år, og er litt strengere enn rapporteringsplikten var til Arbeidstakerregisteret.

Før 2015

Arbeidstakerregisteret ga oss tilsvarende informasjon som a-ordningen. Her ble en arbeidstaker definert som enhver som arbeider i annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Registeret ble holdt vedlike ved at arbeidsgivere var pålagt, ifølge Folketrygdloven § 25-1, å sende melding til Nav hver gang et arbeidsforhold startet eller opphørte. Fristen for å sende melding var senest fredag i uken etter at arbeidsforholdet tok til eller opphørte. Bare jobber med minst 4 timers gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke ble registrert. Det var også en forutsetning at arbeidsforholdet skulle vare i minst 6 dager. Videre skulle opphørsmelding sendes når arbeidstakeren hadde vært sammenhengende sykmeldt i 12 måneder ifølge Forskrift om arbeidsgiver- arbeidstakerregisteret. Det samme gjaldt ved permisjoner/permitteringer med eller uten lønn utover 14 dager.

Innrapporteringsplikten under a-ordningen er litt strenger enn under Arbeidstakerregisteret. Som følge av dette blir det rapportert inn flere arbeidsforhold etter overgangen til a-ordningen. En del av disse blir rapportert inn uten at det har blitt utbetalt lønn. Av den grunn benyttes definisjonen om aktive arbeidsforhold i sykefraværstatistikken, som forutsetter at det må ha blitt utbetalt lønn i arbeidsforholdet i perioden.

3.2. Omfang

Legemeldt sykefravær

Populasjonen for registertellingen av legemeldt sykefravær er alle arbeidstakere 16-69 år innen ordinære og maritime arbeidsforhold, bosatt i Norge og registrert som arbeidstakere med et aktivt arbeidstakerforhold i referanseuken. Med «aktivt arbeidsforhold i referanseuken» menes at startdato for arbeidsforholdet er satt før siste dag i referanseuken, og at arbeidsforholdet er avsluttet tidligst første dag i referanseuken. Referanseuken er den uken i hver måned som inneholder den 16. i måneden. I løpet av et kvartal er det tre referanseuker, og arbeidsforholdet må være aktivt i minst en av disse ukene for å regnes med.

3.3. Datainnsamling

Sykemeldinger fra leger

Nav gjør en del kontroller og korrigeringer i sykmeldingene knyttet særlig til overlapp/ inkonsistenser i datoer.

Arbeidstakere fra a-ordningen

Det ligger en rekke kontroller i rapporteringssystemet som arbeidsgiverne må anvende når de sender melding til a-ordningen. Det er frist å levere data innen den 5. i etterfølgende måned. SSB får uttrekk fra registeret den 15. for å fange opp forsinkede meldinger. I tillegg gjør SSB en rekke kontroller og bearbeidinger for å komme fram til hvilke arbeidsforhold som skal anses å være aktive i en gitt referanseuke. Referanseuken er den uken i måneden som inneholder den 16.

For arbeidsforhold med stillingsprosent over 120 prosent, settes stillingsprosenten til 120. Samlet stillingsprosent for en person får ikke være 160 prosent eller høyere. For personer der dette er tilfelle blir enkelte av arbeidsforholdene fjernet, fordi vi ikke tror alle jobbene er reelle/aktive i referanseuken.

Arbeidstakerregisteret t.o.m. 2014

I statistikken ble det av kvalitetshensyn satt et tak på hvor mange arbeidstakerforhold vi tillot at en person kunne være registrert med samtidig.

3.4. Om sesongjustering

For å gjøre tolkingen av endringer mellom de siste kvartalene enklere blir tallene sesongjustert, ved bruk av X-12-ARIMA. Sesongjusteringen skjer indirekte, ved at vi sesongjusterer teller og nevner i den egenmeldte- og i den legemeldte sykefraværsprosenten fordelt på kjønn hver for seg. Vi overlater til sesongjusteringsprogrammet å avgjøre hvilken dekomponering, framskrivningsmodell og sesong- og trendfilter gir best resultat for hver serie. Disse optimale valgene låses for et år av gangen. Vi lar imidlertid sesongjusteringsprogrammet beregne sesongkomponentene og parameterne i prekorrigeringsregresjonene på nytt hvert kvartal.

Sesongjusteringsprogrammet prekorrigerer tidsseriene ved bruk av regresjonsanalyse, der vi har spesifisert høyresidevariable for å ta hensyn til effekter av influensairregulariteter, antall hverdager/fridager i kvartalet, brudd og ekstreme verdier. Alle høyresidevariable er regnet som avvik fra respektive kvartalsgjennomsnitt. Tapte dagsverk i kvartalet på grunn av sykefravær (både egenmeldt og legemeldt) prekorrigeres for antall hverdager i kvartalet og andelen av tapte legemeldte dagsverk med influensadiagnose fordelt på kjønn, mens avtalte dagsverk i kvartalet prekorrigeres med antall hverdager i kvartalet og differensierte feriefraværsprosenter fra AKU fordelt på kjønn. Legemeldt sykefravær er også prekorrigert for nivåskift 3. kvartal 2004 grunnet sykmeldingsreformen. Egenmeldt sykefravær er også prekorrigert for ekstremverdi 3. kvartal 2009, fordi andelen av legemeldte tapte dagsverk med influensadiagnose ikke godt nok fanger opp effekten på egenmeldt sykefravær i starten av svineinfluensaen.

For mer om sesongjustering og metode, se SSB sine nettsider: Om sesongjustering

4. Begreper, kjennemerker og grupperinger

4.1. Definisjoner av sentrale begreper

Avtalte dagsverk: Dager man etter avtalen skal være på jobb og som er korrigert for stillingsandel. I praksis regnes mandag til fredag med unntak av offentlige fridager (f.eks 17. mai og Skjærtorsdag) som ”dager man skulle vært på jobb”.

Sykefraværstilfelle: En sammenhengende periode en person har legemeldt sykefravær fra et arbeidsforhold. Innenfor et fraværstilfelle kan det være registrert flere sykemeldinger (forlengelser). En person som er sykmeldt i to atskilte perioder i et kvartal og har to arbeidsforhold, vil generere fire sykefraværstilfeller i gjeldende kvartal.

Sykefraværsdagsverk: avtalte dagsverk tapt på grunn av egen sykdom, korrigert for uføregrad.

Sykefraværsprosent: Sykefraværsprosent = (Sykefraværsdagsverk X100 ) / Avtalte dagsverk.

Varigheten til et sykefraværstilfelle måles i kalenderdager.

4.2. Andre kjennetegn i statistikken

• Kjønn
• Aldersgruppering: 16-19 år, 5 års aldersgrupper til og med 69 år
• Næring er kodet etter Standard for næringsgruppering, SN2008
• Bostedsfylke er avledet fra bostedskommune
• Sektor er kodet etter Standard for institusjonell sektorgruppering
• Uføregrad
• Diagnose er kodet etter standarden ICPC
• IA-status

Diagnosekoder

Diagnose settes av lege og sendes til Nav på skjema 'Vurdering av arbeidsmulighet/Sykmelding' når en person sykmeldes. De fleste sendes inn elektronisk til Nav. Diagnosene er kodet etter standarden ICPC, versjon 2 (“The International Classification of Primary Care”). ICPC er den internasjonale klassifikasjonen for helseproblemer, diagnoser og andre årsaker til kontakt med primærhelsetjenesten. Denne standarden brukes også ved søknad om arbeidsavklaringspenger.

Diagnosekodene er organisert etter organkode (bokstav), og en tallkode for den spesifikke diagnosen. Tallkodene er fordelt i «symptomer og plager» (kodenummer 1-29), «sykdomsdiagnoser» (kodenummer 70-99) og «prosesskoder» (kodenummer 30-69).
En oversikt over de ulike diagnosekodene er tilgjengelig hos Direktoratet for e-helse som er ansvarlig for kodesystemet i Norge.

4.3. Målevariable

• Sykefraværsprosent (antall sykefraværsdagsverk som prosentandel av avtalte dagsverk)
• Antall sykefraværsdagsverk
• Antall sykefraværstilfeller

5. Feilkilder og svakheter i statistikken

Enkelte sykmeldinger kommer ikke inn i registeret tidsnok til at de kommer med i statistikken, og enkelte arbeidsforhold blir ikke meldt til opphør i arbeidstakerregisteret. Dette fører til at vi i noen tilfeller må gjøre antakelser om hvilke/hvilket av de registrerte arbeidsforholdene til en person som er det/de reelle. Det registreres også en god del sykemeldinger som ikke kan kobles til arbeidstakerforhold. I forhold til sykemeldinger utgjør dette ca 7 prosent. Analyser tyder på at de fleste er meldinger som ikke gjelder meldepliktige arbeidstakerforhold og de er derfor holdt utenfor datagrunnlaget. Ved at alle holdes utenfor, får vi en viss underdekning i statistikken.

Definering av tilfelle

Innenfor ett tilfelle kan det være registrert flere sykmeldinger (forlengelser). Når flere sykmeldinger med ulike diagnoser kobles sammen til ett tilfelle, gjelder siste diagnose. Alle tapte dagsverk i dette kvartalet får da denne diagnosen. Eksempelvis går ett tilfelle over to kvartaler og diagnosen endres i kvartal 2. Dermed beholdes den første diagnosen i kvartal 1 og den siste telles i kvartal 2. Det vil si at vi ikke får korrekt antall tapte dagsverk eller varighet per diagnose.

Beregning av arbeidstid fra og med 1. kvartal 2021

I 1.kvartal 2021 ble en ny metode for å beregne arbeidstid iverksatt i sykefraværsstatistikken, med nye tall tilbake fra og med 1. kvartal 2015. For sykefraværsstatistikken medførte dette en endring i sykefraværsprosenten gjennom sykefraværsdagsverkene (telleren i sykefraværsprosenten) og de avtalte dagsverkene (nevneren), som begge justeres for stillingsprosent. Les mer på ssb.no om Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen

Endringer i forbindelse med ny kilde

Navs kilde til informasjon om sykefraværet er endret i forbindelse med utfasing av gammelt datasystem. Fra og med 1.kvartal 2022 hentes informasjon om tapte dagsverk fra nytt elektronisk mottak for sykmeldinger. I forbindelse med testing av ny kilde ble det oppdaget en feil i håndtering av overlappende sykmeldinger fra det gamle systemet. Dette førte til at enkelte tapte dagsverk er telt dobbelt i statistikken. Dette ble rettet opp samtidig med innføring av ny kilde for informasjon om tapte dagsverk fra 1.kvartal 2022. 

6. Historikk og sammenlignbarhet over tid

6.1. Historikk

Statistikken ble publisert for første gang i 2001 med tall tilbake til 2. kvartal 2000.

6.2. Sammenlignbarhet over tid

Det er tydelig innslag av sesongvariasjon i sykefraværet. Derfor sammenliknes sykefraværet i et kvartal best med samme kvartal i tidligere år.

Bevegelige helligdager i sin alminnelighet og påsken i særdeleshet, påvirker nivået av avtalte dagsverk og sykefraværsdagsverk. Det er videre en tendens til at de avtalte dagsverkene påvirkes mer enn sykefraværsdagsverkene. Dette fører til at sykefraværsprosenten blir høyere i et kvartal med mange fridager enn den ville blitt uten disse fridagene. Dette igjen kan vanskeliggjøre sammenlikning av sykefraværsprosenten for samme kvartal fra ett år til et annet, typisk når påsken skifter mellom å være i 1. og 2. kvartal.

I mars 2004 hadde ca. 1 000 000 arbeidstakere tilgang til lengre egenmeldingsperiode som følge av at bedriften de jobbet i har inngått IA-avtale. Disse arbeidstakerne kunne deretter bruke egenmelding for å dokumentere sykefravær som tidligere ville krevd sykmelding fra lege. Vi antar derfor at det har vært en dreining fra legemeldt til egenmeldt fravær, særlig i løpet av år 2003.

Brudd i statistikken 2009   

Som følge av ny næringsgruppering (SN2007) har vi et brudd i statistikken fra og med 1. kvartal 2009. Dette betyr at tidligere kvartaler ikke lenger er direkte sammenlignbare med statistikk fra og med 1. kvartal 2009. Dette er svært viktig å ta hensyn til når man kommenterer utviklingen.

Endringer i næringsstrukturen (SN2007)

Sammenlignet med gammel næringsstruktur (SN2002) er det i SN2007 flere større endringer. Dette påvirker sykefraværsstatistikken ved at det på høyeste nivå er innført nye næringer og nye begreper. I tillegg har det blitt gjort mer detaljert på undernivåer for å gjenspeile ulike former for produksjon.

Dette er de viktigste forskjellene mellom SN2002 og SN2007:

Vannforsyning; avløps- og renovasjonsvirksomhet – nytt næringshovedområde med aktiviteter fra både industri og renovasjonsvirksomhet i SN2002

Informasjon og kommunikasjon – nytt næringshovedområde som inneholder aktiviteter fra ulike næringer i SN2002, bl.a. forlagsvirksomhet, film-, video- og fjernsynsprogramproduksjon, telekommunikasjon, informasjonstjenester og tjenester tilknyttet informasjonsteknologi.

Tidligere næringshovedområdet for eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet i SN2002 er nå delt inn i tre næringshovedområder i SN2007. Eiendomsdrift er nå et eget næringshovedområde pga. sin størrelse og viktighet i nasjonalregnskapet. De resterende aktivitetene er delt inn i næringshovedområde faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting, som dekker aktiviteter som krever utdannelse, og gjør spesialisert kunnskap og ferdigheter tilgjengelig for brukere, og næringshovedområde forretningsmessig tjenesteyting som dekker aktiviteter som støtter generell forretningsdrift.

På det høyeste nivået kan enkelte næringer sammenlignes med tidligere versjoner av standarden. Men dette krever at man setter seg inn i de detaljerte endringene som er gjort på undernivåene i SN2007. De nye hovednæringsområdene kan på ingen måte sammenlignes med tidligere versjoner. Dette gjelder for eksempel hovednæringsområde Informasjon og kommunikasjon. For spesielt interesserte kan man laste ned korrespondansetabeller på nettsiden til eurostat: http://epp.eurostat.ec.europa.eu/portal/page/portal/nace_rev2/introduction

Innføringen av A-ordningen

1. januar 2015 ble A-ordningen innført. Dette medførte endringer i innrapporteringen av ansettelsesforhold og inntekt til det offentlige. Dette ga en bedre kvalitet på datagrunnlaget på grunn av en bredere dekning av gruppen. På grunn av dette ble det gjort justeringer i utarbeidelsen av de avtalte og tapte dagsverkene som inngår i sykefraværsprosenten. Effekten av innføringen av nytt datagrunnlag i 1. kvartal 2015 på sykefraværsprosenten er svært liten, men den kan ha ulik påvirkning på enkelte fylker og næringer.