Pengestøtte
Barnebidrag
Sikrer at barnet blir forsørget når foreldrene ikke lever sammen.
Innhold på siden
Hvem av foreldrene som skal betale barnebidraget kommer an på hvor barnet bor.
Når barnet bor fast hos én forelder, er denne bidragsmottaker. Den andre forelderen er bidragspliktig, og har som regel samvær med barnet.
Når den bidragspliktige har samvær med barnet, har hen også utgifter i forbindelse med samværet. Det blir fradrag i bidraget når den som er bidragspliktig har samvær mer enn to dager per måned med barnet. Dette fradraget kalles samværsfradrag.
Begge foreldrene plikter å forsørge barnet. Bidragsmottakeren forsørger barnet ved å betale barnets kostnader, og den bidragspliktige forsørger gjennom å betale et månedlig barnebidrag.
Når barnet har delt fast bosted regnes det som at begge foreldrene har like store kostnader for barnet. Hvis foreldrene har inntektsforskjeller, skal den med høyest inntekt betale barnebidrag.
Hva er delt fast bosted?
Noen foreldre velger at barnet skal bo fast hos begge, når man ikke bor sammen. Dette kalles delt fast bosted. Ettersom barnet kun kan ha én folkeregistrert adresse, må foreldrene skrive en avtale om fast delt bosted etter barnelovens §36. Dette er en juridisk bindende avtale.
Du kan lese mer om delt fast bosted på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) sin side.
Foreldre som ikke lever sammen, og som sammen har barn under 16 år, må til mekling på familievernkontoret for å bestemme hvor barnet skal bo fast.
Når dere som foreldre velger at barnet skal ha fast delt bosted, kan dere skrive denne avtalen på familievernkontoret, eller dere kan gjøre det privat.
Når det offentlige har overtatt omsorgen for barnet, og barnevernet har plassert barnet i fosterhjem eller på institusjon, skal foreldrene normalt ikke betale barnebidrag til hverandre.
Når kommunen dekker utgiftene til barnet, kan kommunen kreve et oppfostringsbidrag fra en eller begge foreldrene.
Hvis barnet bor sammen med andre enn foreldrene, for eksempel besteforeldre, kan besteforeldrene motta bidraget. Begge foreldrene har fortsatt plikt til å forsørge barnet, og den tidligere bidragsmottakeren eller Nav kan bestemme at utbetalingen skjer til besteforeldrene.
Den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos, skal være med å forsørge barnet med et barnebidrag.
Barnebidraget kan fastsettes, eller endres, på tre måter. Foreldrene kan
I dette kapittelet
Med Nav's bidragskalkulator kan dere selv beregne størrelsen på barnebidraget. Denne kalkulatoren beregner barnebidraget på akkurat samme måte som Nav gjør det.
Vi anbefaler at dere går gjennom kalkulatoren sammen, fordi det er en god del informasjon som må legges inn om begge foreldrene. Beregningen baserer seg på svarene som legges inn i kalkulatoren. Det vil si at resultatet er avhengig av hvilke opplysninger som legges inn.
Hvis du skal bruke kalkulatoren for å beregne barnebidrag for bidragsbarn etter fylte 18 år, er det et par ting som er kjekt å vite om på forhånd:
- Når barnet bor fast hos en av foreldrene, må denne forelderen legges inn som "bidragsmottaker".
- Hvis barnet ikke har fylt 18 år enda, må du legge inn en fiktiv fødselsdato som gjelder for en som er fylt 18 år.
Kalkulatoren fungerer dessverre ikke i utenlandssaker. Det er fordi den ikke tar hensyn til forskjellene i kostnadsnivåene mellom Norge og andre land.
Les mer om hvordan Nav fastsetter bidrag når en av partene, eller barnet, bor i utlandet.
Bidragskalkulatoren bruker faste satser som oppjusteres 1. juli hvert år. Satsene blir oppdatert i kalkulatoren samme dag, slik at du kan få ulike resultat før og etter 1. juli.
Nav må beregne barnebidrag etter gjeldende regelverk som er basert på satser og sjablongbeløp fastsatt av Barne- og familiedepartementet.
Barneloven sier at foreldre skal forsørge barnet forholdsmessig ut fra inntekt. Når Nav fastsetter barnebidrag, må vi se på hva det koster å forsørge et barn ut fra alder. Dette kalles underholdskostnaden. Barnebidraget er den bidragspliktiges andel av underholdskostnaden.
Vi vurderer også hvor mye den bidragspliktige kan betale i bidrag, og samtidig ha nok penger til å forsørge seg selv. Dette kalles bidragsevnen.
Beregning i ulike situasjoner
Den forelderen som har høyest inntekt, skal dekke en større del av underholdskostnaden enn den som har lavest inntekt. Hvis bidragsbarnet selv har en årlig inntekt på over 59 100 kroner, blir også denne inntekten tatt med i beregningen.
Når foreldre har en avtale om delt fast bosted for barnet etter barnelovens §36, regner Nav det som at begge foreldrene har like store kostnader for barnet. Fordi dere skal dele underholdskostnaden forholdsmessig etter inntekt, kan det være aktuelt med barnebidrag når den ene forelderen tjener mer enn den andre.
Det betyr at den forelderen som har høyest inntekt, skal betale en større andel av den totale underholdskostnaden.
Ved delt fast bosted betaler foreldrene i utgangspunktet 50 prosent hver av underholdskostnaden. Når den ene tjener mer enn den andre, skal den med høyes inntekt betale et nettobidrag for det som overstiger 50 prosent.
Eksempel:
Ola og Kari har delt fast bosted for Maren. Ola tjener 400 000 kroner per år, mens Kari tjener 600 000 kroner per år.
I dette tilfellet skal Kari betale barnebidrag til Ola, fordi hun tjener 60 prosent av deres samlede inntekt på 1 000 000 kroner. Kari betaler allerede 50 prosent av underholdskostnaden. I tillegg må hun betale det som overstiger 50 prosent, altså 10 prosent mer, som går som et barnebidrag til Ola.
Når det offentlige har overtatt omsorgen for barnet og for eksempel barnevernet har plassert barnet i fosterhjem eller på institusjon, skal foreldrene normalt ikke betale barnebidrag til hverandre.
Hvis kommunen dekker utgiftene til barnet, kan kommunen kreve et oppfostringsbidrag fra én eller begge foreldrene.
Barnebidraget blir fastsatt ved skjønn når den ene av foreldrene, eller barnet, bor i utlandet.
Det blir tatt hensyn til levekostnader i det aktuelle landet som bidragspliktig bor. Det blir også tatt hensyn til inntektsnivået, valutaforskjeller og kjøpekraft.
Nav krever et gebyr for denne tjenesten, hvis ikke avtaler mellom landene sier noe annet. Gebyret er 1 277 kroner, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr.
Faktorer i beregningen
Faste satser for underholdskostnaden og bidragsevnen
Når Nav beregner barnebidrag tar vi utgangspunkt i satser og sjablongbeløp som er fastsatt av Barne- og familiedepartementet. De fastsetter sjablongene i forskrift, og de er beregnet med utgangspunkt i Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett. Tallene er utarbeidet for å finne et gjennomsnitt av hva det koster å forsørge barn i forskjellige aldre.
Underholdskostnaden øker med barnets alder. Det er inndelt i fire aldersgrupper:
- 0–5 år
- 6–10 år
- 11–14 år
- 15 år og eldre
I de tilfellene Nav har fastsatt og Skatteetaten krever inn bidraget, blir satsen automatisk justert 1. juli det året barnet fyller 6, 11 og 15 år.
I og med at barnebidrag som Nav fastsetter er basert på faste satser, kan vi ikke ta høyde for utgifter som er høyere enn sjablongbeløpene.
Underholdskostnaden består av
- forbruksutgifter (klær, sko, mat drikke, fritidsaktiviteter med mer)
- boutgifter (barnets andel av boutgiftene)
- tilsynsutgifter (barnehage, skolefritidsordning, dagmamma)
Ordinær barnetrygd blir trukket fra, fordi den er ment for forsørgelse av barnet.
Forbruksutgifter:
Når Nav fastsetter barnebidraget tar vi utgangspunkt i Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO) sitt referansebudsjett for forbruksutgifter. Her har de laget sjablonger i et budsjett ut fra et rimelig og nøkternt forbruksnivå, som sier noe om gjennomsnittskostnader for barn ut fra forskjellig alder. Sjablongbeløpene justeres 1. juli hvert år.
Boutgifter:
Barnets andel av boutgiftene blir regnet med i underholdskostnaden. Nav setter boutgiftene som et fast beløp, ut fra gjennomsnittet av faktiske boutgifter i forbrukerundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå.
Disse utgiftene regnes med: renter på lån, husleie, forsikring, avgifter, vedlikehold, lys og brensel. Avdrag på lån regnes ikke med.
Tilsynsutgifter:
Tilsynsutgifter er dokumenterte utgifter til barnepass som barnehage, dagmamma og skolefritidsordninger. Bidragsmottakerens eventuelle utgifter til barnetilsyn legges inn under underholdskostnaden. Hvis bidragspliktig betaler noe av tilsynsutgiftene, kan vi ikke legge det inn i beregningen.
Nav skiller mellom heltidstilsyn og deltidstilsyn. Heltidstilsyn er en avtalt tilsynsordning med 33 timer eller mer i uka.
For barn under skolealder er satsene satt ut fra Statistisk sentralbyrås foreldrebetalingsundersøkelser.
For barn i skolealder som er i en skolefritidsordning eller en lignende tilsynsordning, er satsene satt ut fra Statistisk sentralbyrås KOSTRA-undersøkelse. Her skilles det mellom opphold opptil 10 timer i uka, og opphold mellom 10 og 25 timer i uka.
Når bidragsmottakeren ikke får stønad til barnetilsyn, er utgangspunktet de faktiske tilsynsutgiftene opp til et maksimumsbeløp. Fordelen av foreldrefradrag er med i beregningen.
Hvis det blir betalt ekstra for mat (kostpenger), blir ikke dette regnet med.
Når vi beregner inntekten til foreldrene, ser vi på
- brutto personinntekt. Dette kan være lønn fra arbeidsgivere inkludert feriepenger, overtidsbetaling og andre tillegg. Samt skattepliktige fordeler av forsikringer, bruk av bil, telefon og media.
- omsorgslønn fra kommunen, styrehonorar, private pensjonsordninger og forsikringsutbetalinger.
- positive netto kapitalinntekter over 10 000 kroner. Det kan for eksempel være aksjeutbytte, renteinntekter og salg av fast eiendom.
- skattepliktig pengestøtte fra Nav. Det kan for eksempel være sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger, uføretrygd eller overgangsstønad.
- annen pengestøtte fra Nav. Dette kan være kontantstøtte, utvidet barnetrygd og ekstra småbarnstillegg som bidragsmottakeren mottar for bidragsbarnet.
Beregning ved skjønn
Hvis du har en inntekt som er vesentlig lavere enn det du kunne tjent, trenger vi en tilbakemelding fra deg på hva som er grunnen for dette. Det er fordi vi må vurdere om det er en rimelig grunn til at du har lavere inntekt.
Hvis vi vurderer at du ikke har en rimelig grunn til å ha lavere inntekt, skal vi fastsette inntekten din etter skjønn. Det vil si at vi da vurderer hva du kunne ha hatt i inntekt, basert på for eksempel utdanning, arbeidserfaring og tidligere inntekter.
Barnetillegg
Hvis en av foreldrene mottar barnetillegg for bidragsbarnet på en utbetaling fra Nav, for eksempel uføretrygd eller AAP, kan dette påvirke på forskjellige måter:
- Barnetillegget regnes som inntekt for den forelderen som mottar det.
- Hvis den som er bidragspliktig ikke har full bidragsevne, blir barnetillegget fastsatt som barnebidrag. Skatt for barnetillegget blir trukket fra.
- Nav kan på eget initiativ fastsette barnebidrag når en bidragspliktig mottar barnetillegg.
Når Nav fastsetter bidraget, vurderer vi hvor mye den bidragspliktige kan betale i barnebidrag, og samtidig ha nok penger igjen til å forsørge seg selv og eventuelt egne barn i husstanden.
Hvis du er bidragspliktig og har lav inntekt, kan bidraget eller bidragene bli redusert og eventuelt settes til kroner 0. Bidraget skal aldri være høyere enn bidragsevnen.
Hvis den bidragspliktige betaler bidrag til flere bidragsmottakere og ikke har inntekt til å betale alle bidragene, kan bidraget bli redusert. Beløpet som den bidragspliktige har mulighet til å betale, blir da fordelt på bidragsmottakerne.
Slik beregner Nav bidragsevnen
Vi bruker faste satser når vi beregner bidragsevnen. Det innebærer blant annet at vi ikke har mulighet til å ta hensyn til det du eventuelt har av gjeld og andre utgifter.
Her finner du en oversikt over satsene
Vi tar hensyn til disse kostnadene:
- Skattesats og trygdeavgift blir beregnet ut fra ordinære satser for lønnsmottakere.
- Kostnader til å forsørge seg selv er delt opp i to satser. Det er én sats for en bidragspliktig som bor alene, og en noe lavere sats hvis han eller hun deler bolig med en annen person.
- Penger til å forsørge eget/egne barn i egen husstand, er en gjennomsnittlig sats for alle aldersgrupper. Utgangspunktet er forbruksutgifter, boutgifter, tilsynsutgifter og barnetrygd. Det er de samme satsene som blir brukt når vi beregner underholdskostnaden.
- Satser for boutgifter blir hentet fra forbruksundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Det er én sats for en bidragspliktig som bor alene, og en annen sats hvis den bidragspliktige deler bolig med en annen person.
Andre maksgrenser for hvor mye bidragspliktig skal betale
Den bidragspliktige skal ikke betale mer enn
- 5/6, eller 83,3 prosent, av underholdskostnaden til barnet.
- 25 prosent av den bruttoinntekten Nav har beregnet, før et eventuelt samværsfradrag.
Når Nav beregner barnebidraget ser vi på om bidragsbarnet selv har en inntekt. Inntekten blir først tatt med i beregningen når barnet har en årlig inntekt på over 59 100 kroner.
Barnet regnes som selvforsørget med en inntekt på over 197 000 kroner. I disse tilfellene pålegger ikke vi den bidragspliktige å betale bidrag.
Når den bidragspliktige har samvær med barnet, har hen også utgifter i forbindelse med samværet. Dette gjør at den bidragspliktige skal få et fradrag i barnebidraget. Dette fradraget kalles samværsfradrag.
Samværsfradrag gjelder når samværet blir praktisert, og er avtalt muntlig eller skriftlig. Det gjelder også ved samvær som er offentlig fastsatt. Dette kan være rettsforlik, dom eller en avtale som Statsforvalteren har fastsatt.
Her finner du satsene for samværsfradrag
Utgifter som regnes med i samværsfradraget:
- mat og drikke
- helse og hygiene
- lek og fritid
- transport
- boutgifter (samværsklasse klasse 3 og 4)
Reisekostnader ved samvær er ikke en del av barnebidraget
Samværskalkulator
Når Nav fastsetter blir det fradrag i bidraget når den som er bidragspliktig har samvær med barnet mer enn to dager per måned. Det er fordi den bidragspliktige nå får kostnadene ved samværet, som for eksempel kostnader til mat og drikke.
Med samværskalkulatoren får dere hjelp til å finne ut av hvilken samværsklasse som skal legges til grunn for fradrag i barnebidraget.
Her legger dere inn det regelmessige samværet gjennom året, samt samvær i ferier og høytider.
Beregn samvær
Kalkulator
Samvær uten overnatting
Når barnet kun har samvær uten overnatting, blir samværsklassen alltid satt til 1.
Ikke samværsfradrag ved delt fast bosted
Som hovedregel er det ikke aktuelt med fradrag i barnebidraget for samvær når barnet har delt bosted.
Men, også ved delt fast bosted er det de faktiske forholdene som er avgjørende for vurderingen av barnets bosted. Hvis avtalen om delt fast bosted ikke følges, kan Nav beregne bidraget som om barnet ikke har delt fast bosted.
Hva hvis samvær er avtalt, men ikke gjennomført?
Det kan være forskjellige grunner til at et samvær ikke blir gjennomført, selv om det er avtalt. Hvis samvær ikke gjennomføres har den bidragspliktige ikke kostnader ved samvær, og får derfor heller ikke samværsfradrag.
Hvis det finnes en dom, rettsforlik eller en bindende avtale om samvær, og samværet ikke blir gjennomført på grunn av uenigheter, kan den andre forelderen kreve en såkalt tvangsbot hos Tingretten.
Hvis et barn er bortført
Hvis et barn er bortført, kan Nav stanse utbetaling av barnebidrag. For at Nav skal behandle saken som en bortføringssak, må Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) eller politiet ha sendt melding til Nav om barnebortføring.
Fordi det er barnet som har rett til barnebidrag, skal likevel den bidragspliktige betale bidrag som før, men bidraget blir satt på en sperret konto til barnet. Barnet får tilgang til den sperrede kontoen når barnet fyller 18 år.
Indeksregulering av barnebidrag
Når det ikke er bestemt noe annet i offentlig vedtak, dom eller privat avtale mellom partene, skal barnebidrag indeksreguleres hvert år. Reguleringstidspunktet er 1. juli.
Når foreldrene inngår en privat avtale, bestemmer dere selv hva barnebidraget skal dekke.
Når Nav fastsetter barnebidraget, skal bidraget dekke det som går inn under underholdskostnaden. Kort fortalt handler det om kostnadene til den daglige forsørgelsen av barnet. Altså, alt fra mat og drikke, klær og sko, bo- og tilsynsutgifter, til lek og fritid.
Det er bidragsmottakeren som forvalter barnebidraget på barnets vegne. Det betyr at det også er bidragsmottakeren som avgjør hvordan bidraget skal brukes i den daglige forsørgelsen. Når bidragspliktig har betalt det fastsatte barnebidraget, skal hen ikke betale mer i barnebidrag per måned.
Men, mange familier har gjerne flere kostnader for barnet enn det barnebidraget dekker. Det er kostnader som ikke regnes som utgifter til den daglige forsørgelsen av barnet. Som for eksempel feriereiser, reisekostnader ved samvær, gaver, lommepenger, feiring av merkedager, eller kostbare fritidsaktiviteter.
Det som er kostbart for én familie er kanskje ikke kostbart for en annen familie, og dette er ikke noe Nav kan legge seg opp i, eller avgjøre for dere. Da er det opp til foreldrene å bli enige om hva som eventuelt skal betales utenom det månedlige bidraget.
Bidrag til særlige utgifter
Særlige utgifter dreier seg om nødvendige utgifter, som ikke dekkes av det månedlige barnebidraget. Den forelderen som har utgifter til for eksempel tannregulering, konfirmasjon eller briller, kan søke om at den andre forelderen betaler sin del.
Når du søker om bidrag til særlige utgifter, fastsetter Nav et beløp som den andre forelderen skal betale. Det er altså ikke Nav som betaler utgiftene.
Reisekostnader ved samvær
Reisekostnader ved samvær inngår ikke i det månedlige barnebidraget. Å dele reisekostnadene er en privat sak mellom foreldrene. Dere avtaler fordeling av reisekostnadene slik dere mener er best i deres situasjon.
Hvis dere ikke blir enige om noe annet, skal reisekostnadene fordeles forholdsmessig mellom dere etter størrelsen på inntektene deres. Det betyr at den av dere som har høyest inntekt, skal dekke en større del av reisekostnadene enn den som har lavest inntekt.
I noen få tilfeller kan dere be Nav om å fastsette fordelingene av reisekostnadene, men Nav kan ikke kreve inn penger for dere.
Plikten til å betale barnebidrag varer normalt til og med den måneden barnet fyller 18 år. Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til å bli forsørget gjennom videregående opplæring.
Plikten til å betale barnebidrag varer normalt til og med den måneden barnet fyller 18 år. Etter fylte 18 år kan barnet ha rett til å bli forsørget mens hen gjennomfører videregående opplæring.
Hvis Skatteetaten krever inn og utbetaler barnebidraget, blir det automatisk avsluttet ved fylte 18 år, hvis det ikke er søkt om barnebidrag under skolegang.
Hvordan stoppe barnebidraget før barnet fyller 18 år
Det kan være ulike årsaker til at barnebidraget skal stoppes før fylte 18 år, eller at Skatteetaten ikke lenger skal kreve inn bidraget. Hvis Nav skal lage et vedtak om at bidraget eller innkrevingen skal opphøre, må Nav få beskjed om dette.
Eksempler er når barnet har flyttet til den som har vært bidragspliktig, at barnet er blitt selvforsørget, eller at det offentlige ved barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet.
Når Nav fastsetter bidrag til et barn over 18 år, blir bidraget normalt fastsatt frem til det tidspunktet skolegangen er forventet avsluttet. Hvis det er tvil om barnet er sikret skoleplass gjennom hele den videregående opplæringen, vurderer vi om bidraget skal fastsettes for ett år av gangen.
Bidraget opphører automatisk når tidsperioden i vedtaket utløper. Hvis barnet er forsinket i skolegangen, vil Nav vurdere om betingelsene for å få fortsatt barnebidrag er oppfylt.
Barnet regnes som selvforsørget med en inntekt på over 197 000 kroner. Da har ikke barnet rett på bidrag. Hvis barnet får en slik inntekt i løpet av perioden med bidrag, må en av partene melde fra til oss.
Hvis bidraget skal opphøre, for eksempel fordi foreldrene har inngått en privat avtale med 18 åringen eller at bidragsbarnet slutter på skolen, må må foreldrene melde fra til Nav om dette. Den bidragspliktige kan sende inn avtalen, eller barnet som er over 18 år kan melde fra om at bidraget skal stanses.
I dette kapittelet
Barnebidrag er i utgangspunktet en privat sak, og derfor kan foreldrene avtale beløp og annet innhold i en privat avtale som begge parter signerer.
Som hovedregel blir ikke Nav involvert når dere inngår en privat avtale. Men, det kan være tilfeller Nav er pålagt å fastsette barnebidrag for barnet.
Dette er i situasjoner hvor
- foreldrene ikke bodde sammen da barnet ble født, og
- selv ikke inngår noen avtale om barnebidrag for barnet.
Det vil si at at om ingen av dere har søkt om at Nav skal fastsette barnebidrag fra barnets fødselsmåned, må dere gi oss beskjed om hvorvidt dere har inngått en privat avtale. Dere kan gi beskjed ved å sende inn en kopi av avtalen, eller ved å bruke tjenesten "Skriv til oss".
Skriv til oss
Andre situasjoner:
Når dere inngår en privat avtale om barnebidrag etter samlivsbrudd, er det ikke nødvendig å informere eller involvere Nav. Ettersom barnebidrag er en privat sak, kommer ikke Nav inn i bildet før eventuelt minst én av dere søker om at Nav skal fastsette, endre eller kreve inn barnebidraget for dere.
Ved å inngå en privat avtale om barnebidrag får dere en mer fleksibel avtale, enn om Nav er i bildet. Da kan dere selv endre og tilpasse bidraget etter egne behov. I tillegg slipper dere å betale gebyr for at Nav skal ta jobben med å fastsette barnebidraget for dere.
I tilfeller hvor barnevernet har omsorgen for barnet, er det ikke aktuelt å inngå en privat avtale.
Inngå privat avtale
Dere kan bruke skjemaet nedenfor, som er utarbeidet av Nav. Da får dere med dere alle punktene som bør være med i en slik avtale. Alternativt kan dere skrive avtalen på et helt vanlig ark.
Det er ingen kostnader ved å inngå en privat avtale.
Skatteetaten tar heller ingen gebyr hvis dere ønsker at de skal kreve inn barnebidraget for dere. Hvis dere ønsker dette, så husk å krysse av for det i skjemaet. Send så en kopi av skjemaet til oss i Nav.
Avtale om barnebidrag
Dette skjemaet kan dere bruke når dere skal inngå privat avtale om bidrag.
Avtale om barnebidrag for barn over 18 år
Dette skjemaet kan dere bruke når dere skal inngå privat avtale om barnebidrag og barnet er over 18 år.
Bruk ett skjema for hver av foreldrene hvis det skal inngås avtale med begge.
Hva skal avtalen inneholde?
Hvis dere ikke ønsker å bruke skjemaet som er utarbeidet av Nav, bør avtalen inneholde:
- hvilket barn avtalen gjelder for
- beløpet dere har avtalt per måned
- om dere vil gjøre opp privat, eller at Skatteetaten skal kreve inn
- hvilken dato avtalen gjelder fra og til
- signatur fra begge parter
Vil dere at Skatteetaten skal kreve inn?
Hvis dere ønsker at Skatteetaten skal kreve inn og utbetale allerede avtalt barnebidrag, må dere sende gjeldende private avtale til Nav. Vi tar det så videre med Skatteetaten.
Når du får spørsmål om hvilke dokumenter du skal ettersende, velger du «Annen dokumentasjon».
Hvis dere ikke kommer frem til en privat avtale om barnebidrag, kan minst én av dere søke om at Nav skal beregne og fastsette bidraget.
Ulike situasjoner
Normalt skal du som er bidragsbarnet selv søke etter at du har fylt 18 år. Det er som hovedregel gratis for deg å søke.
Hvis andre skal søke for deg før du er fylt 18 år, må den som søker betale et gebyr på 1 277 kroner. Hvis du er over 18 år når andre søker for deg, må vi ha en fullmakt fra deg.
Barnebidraget kan fastsettes, eller endres, på tre måter. Foreldrene kan
- avtale bidraget privat
- søke om at Nav fastsetter bidraget
- søke om at bidraget blir fastsatt i landet der den bidragspliktige bor
Barnebidraget blir fastsatt ved skjønn når den ene av foreldrene, eller barnet, bor i utlandet.
Det blir tatt hensyn til levekostnader i det aktuelle landet som bidragspliktig bor. Det blir også tatt hensyn til inntektsnivået, valutaforskjeller og kjøpekraft.
Nav krever et gebyr for denne tjenesten, hvis ikke avtaler mellom landene sier noe annet. Gebyret er 1 277 kroner, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr.
I de fleste andre land blir barnebidrag fastsatt ved dom eller rettsforlik.
Hvis du ønsker at barnebidraget skal bli fastsatt i landet der den andre forelderen bor, kan du selv kontakte den rette myndigheten/domstolen i landet. Hvis Norge har et samarbeid med dette landet på bidragsområdet, kan vi hjelpe deg med å sende søknaden til rette myndighet.
Når bidraget er fastsatt med utenlandsk valuta omregner Nav beløpet til norske kroner. Det betyr at det månedlige bidraget og en eventuell bidragsgjeld kan endre seg når valutakursen endrer seg.
Land som omfattes av Luganokonvensjonen
Land som omfattes av Luganokonvensjonen er EU, Danmark, samt EFTA-statene Norge, Island og Sveits.
Hvis en av foreldrene bor i ett av disse landene, skal den som søker om barnebidrag i utgangspunktet søke til myndigheten i det landet den andre forelderen bor. Her er det en unntaksregel for bidragsmottakere, de kan velge om søknaden skal behandles i sitt bostedsland, eller i landet der den bidragspliktige bor.
Bidragspliktige har ikke den samme valgmuligheten. Hvis en bidragspliktig ønsker å søke om fastsettelse eller endring av barnebidrag i Norge, mens bidragsmottakeren bor i et land som omfattes av Luganokonvensjonen, kan Nav kun behandle søknaden hvis bidragsmottakeren samtykker til behandlingen. Hvis ikke, må søknaden behandles i bidragsmottakerens bostedsland.
Hva koster det å få Nav til å fastsette for oss?
Når Nav fastsetter eller endrer barnebidrag, krever vi et gebyr fra både bidragsmottaker og bidragspliktig. Dette krever vi fordi barnebidrag i utgangspunktet er en privat sak, men som Nav kan utføre for dere som en tjeneste.
Gebyret er 1 277 kroner, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr.
Du slipper å betale gebyret hvis bruttoinntekten din er lavere enn 349 600 kroner.
Du må betale gebyr når Nav fastsetter bidraget etter søknad fra en av partene, men også hver gang en av dere søker om endring av bidraget.
Du må også betale gebyr når Nav fastsetter bidraget på eget initiativ. Dette må vi gjøre i situasjoner hvor
- foreldrene ikke levde sammen da barnet ble født, og ikke har inngått en privat avtale eller, når
- bidragsmottakeren søker om bidragsforskudd, uten å søke om fastsettelse.
Ja, du må betale gebyr for utenlandssaker, hvis ikke avtaler mellom landene sier noe annet.
Skatteetaten krever inn gebyret ved å sende en faktura.
Søknad og dokumentasjon
Du kan søke digitalt eller på papir.
Det er ett skjema for bidragsmottakeren, og et annet for den som er bidragspliktig. På skjemaet kan du søke om fastsettelse eller endring av bidraget.
Spørsmålene i søknaden, sammen med eventuell dokumentasjon, gir oss svar på det vi trenger for å behandle søknaden din. Hvis vi trenger mer informasjon, tar vi kontakt med deg.
Hvis du ønsker at Skatteetaten også skal kreve inn og administrere bidraget, krysser du av for dette i søknaden.
Søknad for bidragsmottaker
Søknadsskjemaet bruker du dersom du er bidragsmottaker, og vil søke om å fastsette eller endre et barnebidrag.
Den andre parten vil som utgangspunkt ha rett til innsyn i alle opplysninger du gir i forbindelse med en barnebidragssak.
Her er det listet opp hva som kan være aktuelt av dokumentasjon i din sak. Det er ikke sikkert at din sak trenger noe dokumentasjon, men du må se gjennom lista og legge ved det som eventuelt gjelder for deg.
Hvis den bidragspliktige har samvær med barnet, må du legge ved en kopi av den private samværsavtalen, eller den offentlige avgjørelsen, som viser hvor mye samvær bidragspliktige har med barnet.
Hvis du og den bidragspliktige har en muntlig samværsavtale, må du dokumentere avtalen og omfanget av samværet. Det gjør du i et eget felt i søknadsskjemaet.
Hvis du har utgifter til barnetilsyn, må du dokumentere utgiftene. Dette er utgifter til
- barnehage
- skolefritidsordning
- dagmamma, eller annen privat tilsynsordning
Du må oppgi det maksimale antallet timer i uka barnet kan være i barnehagen, skolefritidsordningen eller den private tilsynsordningen.
Har barnet delt fast bosted etter barnelovens §36, må du legge ved skriftlig avtale signert av deg og den andre forelderen, eller en domsavgjørelse som viser at barnet har fast delt bosted.
Når du søker om bidrag etter fylte 18 år, må du legge ved dokumentasjon av skolegang ved videregående opplæring. Du kan laste ned dette skjemaet, eller skolen kan bekrefte i eget dokument: Bekreftelse på skolegang
Hvis bidraget har blitt fastsatt tidligere av andre enn Nav, må du legge ved vedtak eller avtale om bidrag.
Hvis bidragsbarnet har inntekt, må du legge ved dokumentasjon på inntekten.
Nav har tilgang til lønnsinntekter gjennom A-ordningen. Hvis barnet har kapitalinntekter og disse er vesentlig endret fra siste ligning, må du dokumentere endringen.
Mottar du sosialhjelp, må du legge ved dokumentasjon som viser dette. Sosialhjelp blir ikke regnet som inntekt, og bekreftelsen er et bevis på at du ikke tjener penger.
Når du har lav inntekt på grunn av helseutfordringer, må du legge ved dokumentasjon fra lege.
Du kan laste ned dette skjemaet, eller legen kan skrive i eget dokument:
Bekreftelse fra lege på nedsatt arbeidsevne grunnet helsemessige forhold
Hvis bidraget er fastsatt i et annet land, skal du også legge ved dokumentasjon som viser det.
Hvis du og barnet har asyl i Norge, eller har søkt om det, må du enten legge ved kopi av søknaden, eller en bekreftelse som viser at du har fått asyl i Norge. Bekreftelsen skal vise fra hvilken dato du har fått asyl.
Søknad for bidragspliktig
Søknadsskjemaet bruker du dersom du er bidragspliktig, og skal søke om fastsettelse eller endring av barnebidrag.
Den andre parten vil som utgangspunkt ha rett til innsyn i alle opplysninger du gir i forbindelse med en barnebidragssak.
Her er det listet opp hva som kan være aktuelt av dokumentasjon i din sak. Det er ikke sikkert at din sak trenger noe dokumentasjon, men du må se gjennom lista og legge ved det som eventuelt gjelder for deg.
Hvis du har samvær med barnet, må du legge ved en kopi av den private samværsavtalen eller den offentlige avgjørelsen som viser hvor mye samvær du har med barnet.
Hvis du og den andre forelderen har muntlig samværsavtale, må du dokumentere avtalen og omfanget av samværet. Det gjør du i et eget felt i søknadsskjemaet.
Har barnet delt fast bosted etter barnelovens §36, må du legge ved skriftlig avtale signert av deg og den andre forelderen, eller en domsavgjørelse som viser at barnet har fast delt bosted.
Hvis bidraget har blitt fastsatt tidligere av andre enn Nav, må du legge ved vedtaket eller avtalen om bidrag. Hvis bidraget er fastsatt i et annet land, skal du også legge ved dokumentasjon som viser det.
Mottar du sosialhjelp, må du legge ved dokumentasjon som viser dette. Sosialhjelp blir ikke regnet som inntekt, og bekreftelsen er et bevis på at du ikke tjener penger.
Hvis du og barnet har asyl i Norge, eller har søkt om det, må du enten legge ved kopi av søknaden, eller en bekreftelse som viser at du har fått asyl i Norge. Bekreftelsen skal vise fra hvilken dato du har fått asyl.
Svar på forhåndsvarsel i sak om barnebidrag (bidragsmottaker)
Brukes for å gi opplysninger etter å ha mottatt forhåndsvarsel i sak om barnebidrag.
En barnebidragssak har flere parter, som har rett til innsyn i felles sak. Det betyr at opplysninger du sender inn i saken vil Nav sende videre til den andre parten, og omvendt.
Svar på forhåndsvarsel i sak om barnebidrag (bidragspliktig)
Brukes for å gi opplysninger etter å ha mottatt forhåndsvarsel i sak om barnebidrag.
En barnebidragssak har flere parter, som har rett til innsyn i felles sak. Det betyr at opplysninger du sender inn i saken vil Nav sende videre til den andre parten, og omvendt.
Etter at du har søkt
Barnebidrag fastsettes som hovedregel første gang med virkning fra og med den kalendermåned søknaden ble satt frem. Ved senere søknad om endring, skal endringen skje fra måneden etter at kravet ble satt frem.
Når én av dere har søkt, får den andre parten et brev om at Nav skal fastsette et barnebidrag, og hva som skjer videre. Alle parter får mulighet til å uttale seg i saken før Nav lager et vedtak.
Hvis en av partene velger å ikke svare for sin sak, må vi bruke informasjonen og dokumentasjonen som vi har tilgjengelig.
Nav er en nøytral part i denne sammenhengen. Barnebidrag er for mange en sårbar og vanskelig sak. Dette har vi forståelse for, men vi beregner altså ut fra fastsatte satser og tilgjengelig dokumentasjon.
Saksbehandlingstid for søknader
Saksbehandlingstiden er tiden fra vi får søknaden din og til vi har gjort et vedtak. Husk at vi trenger all nødvendig dokumentasjon for å behandle søknaden din.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Søknad om fastsettelse eller endring av bidrag | 5 måneder |
Internasjonal søknad | 8 måneder |
Innsyn og taushetsplikt
En barnebidragssak har flere parter, som har rett til innsyn i felles sak. Det betyr at opplysninger du sender inn i saken vil Nav sende videre til den andre parten, og omvendt. Samtidig har begge parter taushetsplikt om alle opplysninger dere får innsyn i.
Før vi videresender går vi gjennom dokumentene og skjermer opplysninger som ikke er av betydning for saken.
Andre parter kan få innsyn
I noen tilfeller kan andres bidragssaker påvirkes av din sak, og omvendt.
Dette kan være i tilfeller hvor den som er bidragspliktig har barn med flere bidragsmottakere, og ikke har nok inntekt til å betale alle bidragene fullt ut.
Da vil alle de berørte bidragssakene utløse innsynsrett til hverandre. Dette er fordi sakene må vurderes samlet, slik at fordelingen av bidragene blir rettferdig. I disse tilfellene har man også taushetsplikt om opplysningene man får.
Alle parter i en bidragssak kan klage på Nav's vedtak. Hvis et barn er part, må barnet ha fylt 18 år for å kunne klage.
Klagefristen er 3 uker fra du har mottatt vedtaket.
Vedtakene er gjort ut fra de opplysningene som finnes på vedtakstidspunktet. Hvis opplysningene ikke stemmer, kan du klage på vedtaket. Skjer det en endring i opplysningene etter datoen for vedtaket, kan du søke på nytt om endring.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Her kan du lese mer om dine klage- og ankerettigheter:
Saksgang i klagen
Når du klager, vil den Nav-enheten som har gjort vedtaket vurdere saken din på nytt. Hvis de mener det ikke er grunnlag for å endre vedtaket, blir klagen sendt videre til Nav klageinstans. Klageinstansen vil gjøre sitt vedtak i saken, og dette vedtaket er endelig.
For å få prøvd vedtaket, kan det fremmes for en ordinær domstol. Du kan også klage på et vedtak til Sivilombudet.
I dette kapittelet
Når dere har inngått en privat avtale, kan dere overføre bidraget privat mellom dere. Dere kan velge at Skatteetaten skal administrere bidraget. Det vil si at de krever inn barnebidraget fra den bidragspliktige og betaler ut til bidragsmottakeren. Det koster ingenting å få Skatteetaten til å kreve inn bidraget.
Skatteetaten kan administrere bidraget både ved en privat avtale og når Nav har fastsatt bidraget.
Barnebidrag gjelder tidligst fra måneden foreldrene ikke lenger forsørger barnet sammen.
Ved privat avtale, skal bidraget betales på forskudd for hver måned, hvis dere ikke har avtalt annet. Dere bestemmer selv hvilken dag i måneden bidraget skal betales.
Hvis du har spørsmål om inn- eller utbetalinger, må du kontakte Skatteetaten på telefon 21 05 11 00. Du kan lese mer om deres tjenester (skatteetaten.no)
Nav Kontaktsenter kan ikke svare på spørsmål om inn- eller utbetalinger som blir gjort av Skatteetaten.
Når Skatteetaten krever inn bidraget, er betalingsfristen for den bidragspliktige den 25. i måneden før måneden bidraget gjelder for.
Ferie og feriepenger
Det er ikke feriepenger på denne pengestøtten.
Skatt
Det blir ikke trukket skatt.
Årsoppgave
Når det betales bidrag for barn under 18 år, sender Skatteetaten en årsoppgave for innbetalt bidrag. Årsoppgaven sendes alltid i barnets navn, selv om en annen forelder, omsorgsperson eller institusjon har stått som mottaker av bidraget.
Hvis den bidragspliktige ikke betaler innen fristen, følger Skatteetaten automatisk opp saken. De sender purring på manglende betaling. Purringen blir sendt den 10. påfølgende måned med 14 dagers betalingsfrist. Hvis purringen heller ikke blir betalt, blir det sendt enda en purring sammen med et varsel om tvangsinnkreving. Denne purringen har også 14 dagers betalingsfrist.
Etter at fristen for varselet om tvangsinnkreving er passert, sjekker Skatteetaten aktivt om den bidragspliktiges har inntekt. For eksempel fra lønn eller pengestøtte fra Nav. Da blir det opprettet et utleggstrekk. Det betyr at arbeidsgiveren må trekke i lønnen, eller at Skatteetaten trekker i pengestøtten.
Utleggstrekket tilsvarer det månedlige bidraget, eller den betalingsordningen som gjelder. Når Skatteetaten fastsetter utleggstrekket, blir det også vurdert om den bidragspliktige nedbetaler gjeld. Den bidragspliktige skal bli sikret nok penger til livsopphold og andre nødvendige utgifter.
Hvis Skatteetaten ikke finner inntekt hos den bidragspliktige, blir andre tiltak vurdert. Det kan være utleggspant, eller utleggsforretning gjennom namsmannen.
Når en arbeidsgiver har fått pålegg om å gjennomføre tvangstrekk, har arbeidsgiveren plikt til å informere Skatteetaten om endringer i arbeidsforholdet. Det kan for eksempel være om den bidragspliktige slutter, eller er sykemeldt. Har den bidragspliktige fått ny arbeidsgiver, blir tvangstrekket flyttet til den nye arbeidsgiveren.
Livsoppholdssatsene inkluderer alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport, elektrisitet/oppvarming, og innboforsikring, men ikke boligutgifter. Andre typiske forbruksutgifter vil være utgifter til mat, klær og sko, helse og hygiene, husholdningsartikler, telefon, media og andre utgifter til for eksempel ferie og fritid.
Hvis det er flere enn 3 personer i husstanden, blir det gjort et fradrag på 20 prosent fra og med person nummer 4 i husstanden. Fradraget skal beregnes for de yngste barna.
Hvis du bor i utlandet, gjelder egne satser.
Skatteetaten benytter livsoppholdssatsene som er fastsatt i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning (FOR-2014-06-13-724).
Gjeldende satser fra 1. juli 2024:
Barnets alder | Beløp |
Enslig skyldner | 10 724 kroner |
Gift eller samboende skyldner | 9 082 kroner |
Skyldner som forsørger ektefelle eller samboer | 18 164 kroner |
Tillegg for barn 0-5 år i husstanden | 3 432 kroner |
Tillegg for barn 6-10 år i husstanden | 4 553 kroner |
Tillegg for barn 11-14 år i husstanden | 5 747 kroner |
Tillegg for barn 15 år og eldre i husstanden | 6 611 kroner |
Betalingsordning
Den bidragspliktige kan avtale en betalingsordning for bidragsgjeld ved å inngå en avtale med Skatteetaten.
Nedbetaling av gjeld kommer i tillegg til det månedlige bidraget.
Hvis Nav har registrert gjeld på en bidragspliktig, vil Skatteetaten automatisk trekke i utbetalinger som for eksempel skattepenger til gode og etterbetalinger fra Nav.
Slette bidragsgjeld
Hvis en bidragspliktig ikke betaler bidraget, samles det opp bidragsgjeld hos Nav. En bidragspliktig kan søke om at denne gjelden blir slettet.
Det skal sterke grunner til at Nav sletter bidragsgjeld. Nav skal blant annet vurdere om den bidragspliktige har mulighet til å betale ned gjelden nå, eller i fremtiden.
- Hvis det er sannsynlig at den bidragspliktige kan bedre inntektsevnen sin i fremtiden, skal ikke Nav slette bidragsgjeld.
- Hvis den årlige inntekten til den bidragspliktige er lavere enn 75 ganger forhøyet forskudd, og det er klart at inntekten ikke vil bli bedre i fremtiden, kan Nav slette hele bidragsgjelden. Nav ser også på om den bidragspliktige har formue eller verdier, før eventuell sletting av gjeld.
- Hvis inntekten er over 75 ganger forhøyet forskudd, kan ikke Nav slette bidragsgjelden helt. Nav kan likevel vurdere å slette bidragsgjelden delvis.
Det er i hovedsak den bidragspliktige som kan søke om å få slettet bidragsgjeld.
Hvis bidragsgjelden tilhører et barn som har fylt 18 år, kan barnet selv velge å ettergi (slette) gjelden som den bidragspliktige har.
En bidragsmottaker kan ikke slette bidragsgjeld på vegne av et barn under 18 år. Dette er fordi barnet har rett på bidraget.
Andre som kan søke om å få slettet gjeld, er dødsboet til den bidragspliktige, eller arvinger som har overtatt ansvaret for bidragsgjelden
Bidragsforskudd
Bidragsforskudd er en behovsprøvd pengestøtte, og som utbetales hvis barnebidraget ikke blir betalt.
Når dere har inngått en privat avtale om barnebidrag, kan dere videre avtale endringer uten å involvere Nav.
Hvis dere har valgt at Skatteetaten krever inn bidraget for dere, sender dere kopi av den nye avtalen til oss i Nav. Vi tar det så videre med Skatteetaten.
Endre et barnebidrag som er fastsatt av Nav
For at Nav skal kunne endre barnebidrag, må den nye beregningen gi en endring på mer enn 12 prosent. Som hovedregel endrer vi bidraget fremover i tid. Bidraget kan i noen få tilfeller settes opp eller ned med tilbakevirkende kraft, hvis det er sterke grunner til det.
Begge foreldrene må betale et gebyr for at Nav skal gjøre denne tjenesten for dere. Gebyret er 1 277 kroner, som tilsvarer satsen for et rettsgebyr.
Automatisk endring av barnebidrag
Når Nav har fastsatt barnebidraget, blir bidraget automatisk justert det året barnet fyller 6, 11 og 15 år. Det betyr at det ikke er nødvendig å søke om endring i disse tilfellene.
Søk om endring
Oppdatert 18.11.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg