I årene som kommer er det ventet at mangelen på arbeidskraft vil bli større. Ukrainske flyktninger kan være med å bremse den utviklingen, da de har kompetanse det norske arbeidsmarkedet har nytte av, og gjerne vil bidra. 

–  Ukrainske flyktninger kan være med på å redusere mangelen på arbeidskraft, dersom vi legger godt til rette for det, sier arbeids- og velferdsdirektør, Hans Christian Holte. 

Han understreker samtidig at det er viktig at arbeidsgivere setter realistiske språkkrav som er nødvendige for å kunne utføre jobben som kreves. 

–  Det er viktig at kravene ikke settes for høyt, da risikerer vi som samfunn å gå glipp av viktig arbeidskraft. Arbeidslivet trenger folk og mange ukrainere er ledige og ønsker en jobb. Det er bra for samfunnet og ikke minst for den enkelte, sier Holte. 

Store forskjeller på fylkesnivå 

I en ny analyse undersøker forskerne Kristine von Simson, Johannes Sørbø og Kristian Myklathun arbeidsmarkedstilknytningen til de ukrainske flyktningene. Analysen peker på at sysselsettingen blant ukrainere øker med botid i Norge. 

– Når vi ser på andelen sysselsatte etter botid, ser vi at relativt få kommer i jobb det første året de er i Norge. Etter det første året begynner sysselsettingen å stige, og blant de som har vært her nærmere to år er omtrent 30 prosent i arbeid, sier von Simson. 

Samtidig er det relativt stor forskjell i hvor stor grad ukrainske flyktninger er i jobb i ulike deler av landet. 40 prosent av flyktningene bosatt i Finnmark, Troms og Nordland var i jobb etter 23 måneder i landet, mens andelen lå på rundt 25 prosent i Oslo og Agder. 

Forskerne mener at det er flere mulige årsaker som bidrar til disse forskjellene. Blant annet har mangelen på arbeidskraft vært størst i de nordligste fylkene, samtidig som ledigheten har vært lav. 

– Men det kan også skyldes forskjeller i hvordan introduksjonsprogrammet gjennomføres, ulik næringssammensetning og ulikt kompetansebehov i ulike deler av landet, eller forskjeller i hvilke egenskaper flyktninger som bosetter seg ulike steder har, sier von Simson. 

– Om de fylkesvise forskjellene holder seg såpass store over lengre tid, bør dette studeres nærmere for å se om man kan lære noe av de fylkene som har flest i jobb, legger von Simson til. 

Mange blir registrert som arbeidssøkere

Rundt 70 prosent av ukrainerne har deltatt i introduksjonsprogrammet, og de har i gjennomsnitt mottatt introduksjonsstønad i 10 måneder. Etter at introduksjonsprogrammet er avsluttet registreres mange hos NAV og har behov for mer oppfølging før de er klare for arbeid. Blant de som har vært i Norge i nærmere to år, er omtrent 40 prosent registrert hos NAV som arbeidssøkere eller med nedsatt arbeidsevne. 

En stor del av disse deltar i et arbeidsmarkedstiltak, og da særlig i tiltakene arbeidspraksis, lønnstilskudd og opplæringstiltak. 

–  Dette kan tyde på at det fortsatt er behov for norskopplæring eller annen kompetanseheving før de er klare for arbeid. Og det at mange registreres med nedsatt arbeidsevne, kan peke på at flere har helseproblemer enn det vi ser i resten av befolkningen, sier von Simson.